Selskap: Old Temple

Release: 16.07.17

Pathogen er et heller typisk undergrunnsband i betydning av at karrieren inneholder mange frukter rent kvantitativt, men at omdømmet samtidig er på et nivå som gjør at bandet fortsatt befinner seg dypt der nede. 

Pathogen@Facebook

Ikke at det er noe galt i å forbli i undergrunnen, selvsagt. Så lenge musikken er fet, spiller det ingen trille hvor man er med tanke på popularitet og omdømme. Pathogen har noe for seg, ingen tvil om det. 

Innledningsvis føltes produksjonen som et massivt minus, men lydkvaliteten, eller mangel på, kom mer til sin rett etter hvert. Gitarlyden var den som voldte mest bry, og det hadde absolutt ikke skadet med litt mindre grøtete lyd her. Pathogens uttrykk er sterkt inspirert av Morbid Angel, og bandet hadde tjent på å la detaljene komme litt tydeligere fram.

Når det gjelder materialet, så er det helt kurant. Er man en lytter som ønsker innovasjon, kan man glemme filippinerne først som sist. Ønsker man pur death metal, av den skitne typen, er dette derimot et godt alternativ. Det oser på ingen måte genialitet, men man er såpass gode på enkelte ting at skiva fenger fra start til slutt. Primært er det viljen og evnen til variasjon, uten at det føles kunstig og påtatt, bandet scorer på. Tempo og rytmikk veksles fint, og når man i tillegg er gode på det helt essensielle elementet overganger, har man mange ting på plass. La gå at riffene og soloene ikke er minneverdige. Noen årsaker er det jo til at Pathogen ikke vil komme seg opp til de aller beste ...

6/10

Tracklist:

1. Cinis Aeturnus (Intro) 
2. Apocryphal Visions 
3. Burning in Abysmal Ruins 
4. Deathvomit 
5. A Graven Frost 
6. Into the Endless Grey 
7. Genetic Threat 
8. Necrolatric Sorcery 
9. Crematorial Destiny