Plain, ep og turne

av yngve

Plakat Ep 7Livejobber i oktober og ny ep.

Og det på dialekt. Ep, og singel, kom i handel for et par dager siden, 15. september. De sendte over et skrive som rett og slett er luksus for meg, alt var ferdig formulert :). Men først, datoene og byene:

  • 30. september: Notodden@Bellmann
  • 1, oktober: Porsgrunn@RIP 
  • 6, oktober: Kristiansand@ Kick 
  • 7. oktober: Arendal@Munkehaugen
  • 8. okotber: Mandal@Sjøboden
  • 15. oktober: Halden@ Feelgood

Plain@Facebook

Metall på dialekt om  angst og depresjon

Plain slipper singelen Veiviser og legger ut på ny turne. Bred Vennesla-dialekt formidler tanker om store identitetsspørsmål.

"Det er en sang om det å drite på draget, det  å ha gjort noe dumt og at alt har gått på  trynet" sier vokalist og låtskriver Karl Ove  Jeppestøl om hovedsporet på Plains nye EP.

"Å he æ roda te nå, æ æ ude i det blå, prøv å se å forstå, kan du vise mæ vei" synger han på en måte som avslører en oppvekst i bygda nord for Kristiansand. Erlend Ropstad opplever stor suksess om dagen på den samme dialekten, og spilte nylig foran tusenvis på Øya-festivalen.

Metallbandet har med seg svært personlige tekster når de nå skal ut og spile for publikum igjen, det er ingen overfladiske og enkle spørsmål som behandles. Jeppestøl formidler tyngre tanker om identitet, sorg og sårbarhet.

"Alle handler om noe veldig personlig som angst og depresjon" sier Jeppestøl, som har gjort seg gode erfaringer med å dele noen tanker rundt temaene også mellom sangene. Tilbakemeldingene fra publikum viser at de setter pris på det. Han tror det gjør det mer interessant for publikum å høre på konserten.

"Jeg tror alle kan relatere seg til det sårbare, og jeg synes det er viktig å snakke om og noe vi ikke kan gjøre for mye. Det er også gøy å gjøre det som et rockeband. Der kommer de tøffingene liksom, men så viser det seg at vi også er svake og sliter med ting i livet" sier han.

Å finne tilbake til seg selv

Han tror det bare er fordommer som gjør at en del kanskje sliter med å se for seg et metallband behandle såre og nære temaer i sangene sine, og sier mange av de hardeste bandene har de mest sårbare tekstene. For han fungerer låtskrivingen som en terapi,  samtidig som han gjerne vil formidle noe folk  kan relatere seg til.

Musikkprosjektet var for Jeppestøl en måte for å finne tilbake til seg selv og sin egen identitet. I tenårene var det å spille i band det viktigste i livet, da han sluttet følte han at han mistet en stor del av seg selv. Da han i siste halvdel av 20-årene begynte å spille igjen, var det viktig for å finne tilbake til det som hadde betydd så mye. Der er ikke bare musikken, men også tekstene en viktig del av prosessen.

Nærere tekst på dialekt

Slik sett er også den nye singelen en del av den reisen.

"Jeg går på færre smeller nå enn i tenårene. Da kunne jeg kløyve sprit klokka tre på natta og bokstavelig talt våkne i en krøll. Jeg bare kjørte på, det var akkurat som jeg satte inn et gir som jeg ikke kunne gjøre noe med. Jeg tenkte ikke på konsekvensene. Så får du en smell etterpå, da du skjønner at det ikke var så lurt. Prøv å se å forstå, kan du vise meg vei, det handler om å finne en vei ut av det mønsteret" sier han om siste refrenglinje.

I starten skrev han sangene på engelsk, men nå har Plain gitt ut flere singler med tekst på Vennesla-dialekt. Målet var å gjøre noe annerledes, men Jeppestøl merker også at tekstene blir mer nære og nakne når de er på eget språk og dialekt.

"Jeg merker at jeg er mer glad i de norske tekstene, det blir enda mer nærhet i dem" sier han.