Karmøygeddon 23 B

Regarde Les Hommes Tomber "Exile"

av ruben haug

A1881891156 10Selskap: Les Acteurs de l'Ombre Productions

Release: 19.09.15

Jeg må innrømme at jeg har hatt denne plata lenge og brukt GOD tid på å anmelde den. Både fordi det er ei kompleks skive, og fordi bandet fortjener det. Jeg elsket den forrige, bandets selvtittulerte debut. Fantastisk plate som jeg har hørt mye på. Så ja, jeg var spent på hva som kom denne gang, om de kunne nå den forrige plata opp til knærne.

De er fortsatt fra Frankrike og spiller fortsatt en blanding av skikkelig seig sludge/hardcore ispedd riff av black metal. Det er mørkt, tungt og hardt.

Og ja, etter uendelig antall runder på spilleren må det sies at bandet treffer denne gangen også. Faktisk vil jeg si at denne stiller seg rett ved siden av den forrige. Ikke over, ikke under, men side by side. Exile er som sin forgjenger umåtelig bra, og jeg skammer meg nå over at denne ble glemt under års-oppsummeringen. For denne skulle selvfølgelig vært med.

L'Exi åpner showet og bygger seg gradvis opp. Og når klimakset synes nådd, overtar A Sheep Among the Wolves,og da er ballet virkelig sparket i gang. Knallhardt og momentant. 

Regarde Les Hommes Tomber liker ikke å gi lytteren mange pausene, så det går stort sett i ett her. Ikke alltid like fort, men alltid hardt. Når det er sagt, vet bandet å trekke opp tempoet også, men uansett tempo er det alltid like hardt. Mye av min link til hardcore når det gjelder
RLHT kommer av at de er like kompromissløse og rå/harde i sin attityde som en del HC-band. Kall det gjerne brutalitet. Musikalsk sett er det noen ytterst få likheter, men de er ikke veldig tilstedeværende. 

Men samtidig som det er brutalt rått og herlig, har de denne melodiøsiteten som ligger i bakgrunnen. Vakkert, og en herlig kontrast til råskapen. Og den snerrende vokalen som ligger i det svarte landskapet og pøser ut et budskap av håpløshet. Her skal du sonisk terroriseres og intet håp skal du finne noe sted, slik føles det i selskap med RLHT.

Jeg føler ikke annet enn en herlig glede over å kjenne til bandet.

Regarde Les Hommes Tobmer@Facebook

Gjennom de resterende 5 av i alt 7 spor, sitter jeg rett og slett og koser meg. Jeg tror dette bandet kan fenge bredt, dette er musikk mange kan like tror jeg. Digger du det hardt og rått, kan jeg ikke se hvordan dette skulle slå feil.

Av de 7 sporene er to instrumentaler, men det merker man på en måte ikke da de ikke føles som pustepauser. Den ene er en intro, den andre en interludium, og de hører så absolutt med på plata.

En klar bidragsyter til at dette låter som det gjør, er produksjon og lyd. Himmel og hav så bra begge deler er. Spesielt lyden på gitarene og trommene har jeg fått en forkjærlighet for på denne plata. Det låter bare så fett! Og samtidig som det lyder klokkeklart, føles det på en måte grumsete. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle forklart det annerledes, så tror jeg lar det bli med det...

Nei, jeg kunne fortsatt i evigheter med å skryte denne plata opp i himmelen. Sjekk heller ut låta/skiva under her, så håper jeg du blir like frelst som meg, det syns jeg nemlig bandet fortjener!!!

De får velfortjent samme karakter som sist. Ikke mange klarer følge opp en så bra debut på denne måten.

9/10

Tracklist:

  1. L'Exil 
  2. A Sheep Among the Wolves 
  3. Embrace the Flames 
  4. They Came... 
  5. ...to Take Us 
  6. Thou Shall Lie Down 
  7. The Incandescent March