Selskap: I, Voidhanger

Release: 29.11.19

Sartegos har sirkulert undergrunnen i ganske mange år nå, og tiden var overmoden for å få ut den første fullengderen. 

Musikalsk hentes ting fra death og black. Miksen er dog litt uortodoks og mannen, for dette er bortimot et enmannsband, utviser solide kreative evner. Skiva har med andre ord litt egenart. Dette handler om så vel riffmaterialet som låtskriverevnene. Dermed er skiva blitt en veldig spennende sak med mye å fordype seg i. 

Et definerende trekk er stor grad av variasjon, både fra låt til låt og til dels internt i hvert spor. På sett og vis føles skiva som en lang enhet musikk. Noen ganger kan man tro at en ny låt starter, men så har det kun vært at låta har stoppet opp i et sekund og deretter tatt en stikkvei man ikke så for seg. Dette gjør sitt til at det tar tid å få låtene under huden. Normal vers/refreng-struktur følges nemlig ikke. Samtidig er ikke Sartegos der de supertekniske death metal-banda er, med instrumentakrobatikk i alle bauger og kanter samtidig og til enhver tid, satt litt på spissen. Det er ikke krevende å få med seg det som skjer i så måte på O Sangue da Noite. Snarere handler dette om ukonvensjonelle låtstrukturer. 

Et annet trekk er riffingen og også her er spennvidden stor. Mørke death metal-riff kombineres med tradisjonelle kjappe hentet fra black metalen og, ikke minst, noen svært markante og melodiøse som er lysere og lettere, på sett og vis. Sistnevnte er en vesentlig brikke i bandets egenart. Hør på starten av As devesas som dos Lobos for eksempel. Litt bruk av harmonier finnes og. Kontrastene som jevnlig viser seg takket være riffingen fungerer aldeles strålende. Starten på As Devesas som dos Lobos fortjener også å trekkes fram. Her snakker vi om et parti som virkelig fester seg. 

Litt krydder i form av backup vokal og keyboard dukker opp, men ikke i stor eller veldig vesentlig grad. Som sagt, krydder.
Så er ikke alt like bra hele veien, selvsagt. En låt som Baphomet no Rashulmat er en heller tam affære. På sitt beste er dog Sartgos helt strålende, og denne skiva bør definitivt sjekkes av alle som liker black/death hvor man beveger seg utenfor allfarvei. 

8/10

Tracklist:

1. Ventos (Prelúdio)
2. Sangue e Noite
3. Lajes em Tormento e Decadência
4. Solpor dos Mistérios
5. Jugular (Interlúdio)
6. Arqueiro
7. As Devesas som dos Lobos
8. Baphomet no Rashulmat
9. Poço e Serpe
10. Aguas Negras (Final)