Selskap: Massacre

Release: 22.01.16

Tyskernes andre album skal under lupen.

Dette er vel den skiva jeg har mest forhold til, og det er også denne jeg ville ha beholdt om jeg hadde fått valget. Den er hakket hardere, røffere, enn debuten. Noen kan kanskje være uenig i det, men jeg finner en økt dose intensitet og et tettere lydbilde, fetere og mer detaljert arrangering, på denne. 

Tidlige Angeldust-vokalist Coe er bak mikrofonen, uten at det er sykt stor forskjell fra debuten. Det er allikevel en mer aggressiv vokal her, men forsatt lys og kraftig.

Når jeg sitter her og hører meg opp på denne etter en del års pause, slår det meg at de faktisk ikke er så ulike våre egne Witchhammer, da sikter jeg til nordmennenes debut.

En frisk skive, som absolutt holder mål, hvor tunge og melodiøse låter og partier slåss om oppmerksomheten med kjappe tyske metaloppskrifter. 

Nå vet jeg ikke om det er bonuslåter her, jeg mener at det var disse som var på førsteutgaven også. Om jeg husker feil er det bare å sende hatbrev. 

Scanner@Facebook

Det er et snev av tidlige Helloween her også, hører du på basskjøret og vokalen, intensiteten, på The Challenge, er det mye som ligger opp mot det bandet og den perioden. 

Et par svake låter, ellers en godkjent greie fra et band som kanskje ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente. 

7/10

Tracklist:

1. The Law
2. Not Alone
3. Wonder
4. Buy Or Die
5. Telemania 
6. Touch The Light
7. Terminal Earth
8. From The Dust Of Ages
9. The Challenge
10. L.A.D.Y.