Karmøygeddon 23 B

Sharma "Chaosmopolitan "

av yngve

A0470796379 16Selskap: Private 

Release: 17.12.15

Rock, pop, funk, grunge.  Slik står det å lese i beskrivelsen på bandets Facebookside.

Sharma@Facebook

Akkurat når denne kommer online, står bandet på scenen @John Dee i Oslo, vi håper konserten gikk greit folkens. Live vil jeg tro dette fungerer, for musikken, rocken, er livevennlig. På skive er det også låter som fenger, men som kanskje ikke er for de med hig til hardere musikalsk valuta. 

De leker seg med en rocka form for grunge, og det er flere låter som får beinet til å sprette litt, spesielt når de ligner (en hel del) på Queens Of The Stoneage, eller når de mesker seg i tyngden til type de tunge grungebanda ala semi-tidlige Soundgarden (låten Chaosmopotolian er et bra eksempel på det). Her er det også stikk fra band som Alice In Chains, og det er her Sharma vil treffe tror jeg. Folk som liker AIC, tidlige Soundgarden (pre-Superunknown), der er nok sjansen for å fiske inn fans til stede. Ellers er den absolutt sannsynlig å vinne over andre også, men meg som anmelder, som ofte kobler og ser sammenligninger for å forklare, ender opp her.

Vokalen er ofte tett opp til avdøde Laney (AIC) til info. 

De er spillekåte, de lager låter som ikke er sjokkerende nytenkende, de er inspirert av noe og lever ut dette, de har fikset en bra og feit produksjon på skiva, og de framstår som overbevisende. Men i lengden er det nok nødvendig at du er litt forelsket i referansene jeg har ramset opp.

Et aber er, om jeg får lov å legge igjen en fotnote helt på tampen, er at 71 minutter og 15 låter er (for meg) i overkant. Band som kjører såpass lengde er slik jeg heller de progressive, de som er mer på stemninger, lange og forskende greier, ikke streite rockere som dette. Eller, streite, tunge og ganske så habile rockere.

Skiva får en sekser, syveren er for meg litt utenfor rekkevidde. Noen av låtene falt gjennom her, som Stretched Like A Toy. I seg selv helt grei, men den skaper en ubalanse synes jeg, selv om jeg er fan av band som ikke er FOR på det jevne. Et band som QOTSA har jo voldsomme sprik i å være både rocka, tunge, nesten poppete, mulig Sharma har funnet seg til rette her.

Føler du deg truffet av noe i teksten, og vil sjekke de ut, er det mulig at du trekker deg litt over meg i score.

6/10

Tracklist:

  1. Welcome To The Show
  2. The Cryptid
  3. Somebody (Call An Ambulance) 
  4. Our Sin When Gear
  5. Where The Buffalos Roam
  6. Chaosmopolitan
  7. Daddy's Broken Porcelain Doll
  8. Trancylvania
  9. Stupid Is As Stupid Does
  10. Sea Of Excuses
  11. Skulls On The Floor 
  12. Hypercritical 
  13. Stretched Like A Toy
  14. The Brink Of Strange
  15. The Anchor