Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Shepherds Crook «Dauseiler»
Selskap: Private
Release: 28.11.19
Shepherds Crook fra Trondheim seiler på et synkende spøkelsesskip bygget på død, helvete, Sludge og Doom. Heldigvis spiller/seiler de såpass sakte at man får med seg hva som skjer før skipet synker under havoverflaten for godt. Bandet består av Nestor (vokal/tekst), Stian Sumdal (bass) og Ole Hell (gitar/trommer). Dette er deres femte utgivelse.
Denne tåkete seilturen begynner med den tunge og skitne, men samtidig melankolske og melodiøse Cave Dweller. Nestor høres ut som en monstrøs skapning fra havets bunn. Noe som selvsagt kler det hele godt. Riffingen er fenomenal og akkurat passe variert. Ett av de mer melodiøse partiene gir meg nesten frysninger. Ellers er det det deilige lydbildet og samspillet mellom instrumentene/bandmedlemmene som setter prikken over i’en.
Dauseiler starter med fin middelaldersk ambient før dette slukes av et stort og sultent riff med skarpe tenner og tentakler. Ikke så verst. Trommingen er seig, bassen er mørk og rik, gitaren holder tritt. Låten gjør det den skal gjøre, hverken mer eller mindre. Jeg synes den er god, men kanskje litt kjedelig sammenlignet med de to andre.
Det siste man ser av dette infiserte skipet før det går under er låten Stone Graves/Serpent Roses. Skivens mest følelsesladede, sorgfylte og melankolske låt. Selv om den også gir nok rom og tyngde til lytteren for å kunne heve knyttneven. Jeg synes den er gjennomført vakker. Det er ikke bare den vakreste låten på platen, men muligens også den vakreste i hele bandets diskografi. Det er som en post-mortem utgave av en Earth eller Neurosis-låt. Det er kanskje ikke Funeral Doom, men det er uansett Doom som gir assosiasjoner til begravelser på godt og vondt. Selv en identitetsløs og ensom dauseiler uten mål, håp eller mening fortjener en respektfull begravelse. Shepherds Crook gir altså Dauseiler en verdig avslutning over all forventning
Dette er akkurat hva jeg trenger i disse vintertider. Forhåpentligvis vil du tenke det samme etter en gjennomlytting eller to. Om denne utgivelsen er bedre enn de forrige kan jeg ikke si så mye om, med tanke på at jeg synes de har en veldig jevn kurve.
8.7/10
Tekst: Martin Goatlord Hjortland
Tracklist:
- Cave Dweller (10:07)
- Dauseiler (11:29)
- Stone Graves/Serpent Roses (17:42)