Selskap: Private

Release: 07.09.17

Kristiansandsbandet låter fett, som en vegg av brutalitet.

Shroud Of Sanity@Facebook

Denne skiva har ligget lenge her, i en mappe på pc-ens skrivebord. I det siste har jeg hatt litt lite tid og mulighet til å lytte så mye, skrive så mye, men siden jeg fikk låtene har jeg snurret denne på det jevne. Vi snakker vel ti runder pluss, og det betyr at jeg er der jeg pleier å være når jeg sier at jeg er i havn.

Vokalen er både growl og en svartmetalaktig gurgling, og jeg må nok si at jeg er størst fan av den dype dødsmetalvarianten. For variasjonens del var det absolutt ok med forskjellige vrier, og for sjangeren de er i tror jeg det er innertier. Og stilen? Den beskriver de på Facebook som Experimental Industrial Avant-garde Djent-Progressive Melodic Math/Deathcore. Jeg hører en rytmisk form for extremmetal med store deler død og teknikk, og innser at å skille mellom avant, death, djent og deathcore nok ikke er min største styrke. 

Det jeg likte med bandets metal er at de hele tiden har en melodisk føring i bunn, og også ganske langt oppe i låtene. Det redder skiva for meg, selv om det hadde vært tøft uten også. Hypoteser, ahh. 

Bra produksjon, en moden utgivelse synes jeg, det låter som et etablert band, og jeg håper jo noen snapper opp dette og hiver de ut til et større publikum. Denne skiva ble aldri kjedelig, og selv etter litt hist og pist-spilling over en to måneders-periode, går den fortsatt her i skrivende stund og funker fett. 

7/10

Tracklist:

1. Apple Of Eden 
2. Scattered 
3. The Harvesting 
4. The Summoning 
5. Eigengrau 
6. Echoes 
7. Leviathan 
8. Malstrøm