Karmøygeddon 23 B

SubTrees (Kristiansand, 17.12.22)

av yngve

Sub Trees 171222 Kristiansand (2)

Alle byer, ihvertfall de fleste, har merkelig band i jungelen av musikk og følelser. Noen har holdt det gående lenge, kommer ikke mer enn til å bli lokale helter, noen gjør litt mer av og til, andre spiller årlige konserter, kanskje en til, eller to, noen stikker hodet fram her og der og minner folk på at de ikke bare er en fotnote. 

Fasit på det over her i Kristiansand er SubTrees. Når alle/de fleste andre driver med stilskifter, tilpasning og søker seg oppover stigen, har man SubTrees, som bare er der, under hele scenen, og pulserer på sin måte. Det er noe jeg har stor sans for. 

Sort Tung Rock

For mange år siden begynte bandet under navnet Trees, hvor kun vokalist Rikard Klungland fortsatt er med fortsatt. Det har snart gått tredve år siden det hele begynte, og selv om ikke bandet har holdt det gående aktivt i hele denne perioden, har de jobbet og knadd fram en ganske sterk personlighet i tre tiår. Bandet er ikke metal, men spiller tidvis saker som er metal. Bandet er ikke rock, men spiller rock. Bandet er ikke goth, men bruker deler av dette i musikken. Selv kaller de musikken sin sort tung rockSubTrees er litt som meg når jeg skal bake brød, jeg leter i alle skap, finner ut hva jeg har, blander sammen og håper på det beste. SubTrees har egenart, og brødet der i gården smaker langt unna det man kjøper i butikken, det alle kjenner til. I enkelte partier tenker jeg på 80-tallets norske rockescene, der man husker new Wave-bølgen. 

Sub Trees 171222 Kristiansand (1)

Sjangerløse

SubTrees er sjangerløse, de har et eget utrykk og låter som spriker fra alt mellom pop med rockfeel til det tyngste som definitivt plasserer de i metalscenen. Et veldig rart band, men veldig kult, for de fleste banda i dag spiller sjangertro musikk, det er altfor få som tør å blandet og mikse brygget helt uten å bry seg om hva som skjer parallelt. 

Kveldens konsert fant sted på Alladdin Scene, en gammel kino som dessverre ikke brukes til livemusikk fast. Det er vel kun, som jeg vet, Filmklubben (Cinemateket) som har tilholdssted i bygget. Ihvertfall som har arrangementer. Det er en skam, for selv om husets lydanlegg er noe svakt til et høylytt metalband (men kledelig til SubTrees), hadde det vært svært kurant å se for seg konsertaktivitet her. Og er det noe Kristiansand trenger er det en scene som ikke er for dyr å leie eller hvor metallen og hardrocken er ekskludert.

Et par snutter fra kvelden, ca. 01:50 dukker Hans opp med en solo.

Kjetil lydmann trakk det beste ut av systemet, og leverte et veldig bra resultat. Scenen var dekorert fantastisk vakkert, og det hele var en opplevelse jeg ikke ville ha gått glipp av. Litt manko på metalhuene i publikummet dessverre, men bandets omgangskrets og flere av de som har fulgt de i årenes løp, utgjorde en fin forsamling.

Rytmeseksjonen jobber egentlig litt i det skjulte, selv om det skjer detaljer her og der som får meg til å smile og følge med. Gitarist Hans er ny, mange kjenner han fra tiden i Groms, et death metal-band fra byen som slapp skive tilbake tidlig på 90-tallet. Rytmeseksjonen, Håkon og og Petter, var også med i Groms, snart maks infiltrasjon altså :). Hans løfter bandet sykt opp, med bandets organiske merkverdige rock i bunn legger Hans på gitarhelteriet sitt på, de vakre tonene, teknikken, stilen. For Hans er en såkalt flinkis. Dette bandet blir det spennende å følge med på. Og av de jobbene jeg har sett med SubTrees, var nok dette den beste. Rikard viste seg som en flott vokalist, og om kaffe og sigg fungerer for alle vet jeg ikke, men han løftet stemmen fantastisk denne kvelden, og sammen med Albertine delte de balansert på oppgaven. Noen ganger tok frøkna seg av den mørke delen, og Rikard la seg opp og regjerte toppsjiktet.

Og dette var en bra kveld, en god opplevelse, litt som kvelden før på Vaktbua med svenskene i Sagor Som Leder Mot Slutet, det er som om man er alene i salen og bare tar inn det hele. 

På skive er de snillere, men en låt som Intact viser litt av den sjelen de har, og samspillet mellom Rikard og Albertine. Også Morning Hour bør nevnes, på konserten i kveld var det denne og Solitude (som var mange ganger bedre live enn på skive) som ble favorittene. Og en ny låt som het Boy (tror jeg). Og en flott ballade helt til slutt.