Selskap: Nuclear Blast

Release: 24.07.15

Symphony X, smak på navnet...

Symfoni, en ukjent faktor, hva bandet opprinnelig ville si med navnet har jeg ingen peil på, men at de strikker metalbrynjen sin med symfoniske virkemidler, det er det ingen tvil om.

Symphony X@Facebook

Det er som vanlig ganske pompøst fra denne kanten, men jeg har alltid hatt en liten ekstra sans for dette bandet, for de har vært så smarte å ikke bli for søte. Det er ofte et relativt tungt grunnlag under, og noen ganger kjører gitarene på noe som godt kan vippe over til ganske røff metal, og det hjelper så mye.

Her på Underworld er det disse sedvanlige detaljrike riffene, og rytmikken som man av og til måper over. Ikke at det de spiller er så utrolig nyskapende, men teknisk sett er det (som de fleste er klar over) høyt nivå.

Musikken på Underworld er som det pleier å være; en balansert oppskrift med hardhet, melodiøsitet og en anelse pomp. Og det fungerer, for de ligger hele tiden og holder deg på knivseggen mellom å falle i powermetal-suppa og være tøffe i trynet. 

Jeg falt ikke for alle sangene, noen var fillere for min del. Men tar man for eksempel Kiss Of Fire smeltet jeg litt. Her har de denne røffheten ganske godt synlig, og man merker at rockefoten blir aktivert ofte.

Egentlig synes jeg Underworld er todelt, hvor et knippe låter var for snille, for kjedelige, og hvor de resterende hadde godt med muskler. Mulig du som fan er uenig i denne observasjonen, men jeg er altså litt på sidelinjen. Jeg ville personlig aldri kjøpt denne, men har ikke noe problem med å anbefale til folk som digger powermetal, og som kanskje ønsker å oppgradere til et litt tøffere band.

Og jepp, sent anmeldt, men jeg bryr meg fint lite :).

6/10

Tracklist:

1. Overture
2. Nevermore
3. Underworld
4. Without You
5. Kiss Of Fire
6. Charon 
7. To Hell And Back
8. In My Darkest Hour
9. Run With The Devil
10. Swan Song
11. Legend