Pål har fortid i et av powermetalbanda Norge nok er mest kjent for, Guardians Of Time. Det bandet er nå historie, og hvor medlemmene enten har lagt instrumentene på hylla eller tatt del i andre band, som vokalist Bernt som nå fronter In the Woods… Jeg tok en prat med Pål, som for en tid tilbake lanserte sitt soloprosjekt, der han tar seg alv alt, og da mener jeg alt. 

Siden du bar ut de siste eiendelene fra øvingslokalet her i Kristiansand, til lanseringen av Release The Titans, hva gikk gjennom huet ditt? Det må ha vært en tankerekke som ikke nødvendigvis bare lå åpen og var motiverende?

«Nei, det var absolutt ikke motiverende å rydde ut av lokalet og kaste gamle sceneeffekter i containeren. Det var en ganske derprimerende affære. 

Men før vi kom så langt hadde vi vært innom en hva gjør vi nå?-prosess. Anders flyttet til Trondheim på utrolig kort varsel, og ble raskt etterfulgt av at Bernt kastet inn håndkledet. Jonkis, Eivind og meg selv tenkte først vi skal faen ikke gi oss så lett! Men vi skjønte rimelig fort at dette var slutten. Bortsett fra en utrolig kreativ helg vinteren 2020 hvor vi skrev 4 sanger på en fuktig hyttetur, hadde det skjedd fint lite de siste årene, og motivasjonen var helt på bunn. Å reise kjerringa uten Bernt og Anders når vi i tillegg var nede i en bølgedal, var håpløst.

Å legge gitaren på hylla var aldri et alternativ for meg. Jeg har holdt på med musikk i 30 år, og det er noe jeg bare ikke kan leve uten. Jeg måtte finne på noe nytt å jobbe med.»

Release The Titans@www

Og når du så hadde bestemt deg for å kjøre på, hva var grunnen til at du valgte å utføre reisen alene? I hvert fall nå?

«Etter en lang periode med laber aktivitet, kjip stemning i bandet og dårlig motivasjon, fristet det fint lite å begynne en ny runde med å lete etter nye folk. Jeg hadde bare lyst til å skrive musikk, ikke forholde meg til alt mulig annet.»

Du var jo en dreven gitarist i Guardians Of Time, og var med helt fra starten der, og var den som hang igjen helt til the bitter end. Hva savner du med tidsvokterne? Og hva er det greit å ikke forhold seg til i å slåss litt i motvind i en scene som jo utviklet seg litt bort fra powermetallen?

«Det jeg savner mest er konsertene, turnéene og de øyeblikkene når alt bare stemte og nye sanger lagde seg selv. Når idéene kom så fort at vi nesten ikke rakk å spille dem før neste idé kom.»

Hva anser du som greit å legge bak deg fra tiden i Guardians? Det du ikke savner?

«Det vi klarte å oppnå med Guardians of Time klarte vi i fellesskap. Når det er sagt er det i alle band noen som drar lasset mer enn andre. Slik må det nødvendigvis være, tror jeg. Jeg liker å være med å dra lasset i et band, men av og til kan det være greit med litt hjelp over kneikene. Jeg sier ikke at jeg har dratt lasset alene, for det har jeg absolutt ikke, men jeg er lei av å være masekoppen i bandet. Og jeg tror enkelte i bandet var jævelig lei av maset mitt! Det savner jeg absolutt ikke, og jeg kommer aldri til å ta på meg den rollen igjen i noe band.»

Og som i Guardians, spesielt i starten, var det konseptene som hersket. Den gang var det jo Vidar på trommer som stod for storyen minnes jeg, nå har du selv tatt på deg oppgaven i å sy sammen en historie og inkorporere den i prosjektet her. Hvorfor valgte du denne løsningen?

«(Jeg må bare presisere at det var Dag-Ove som sto for tekstene på Machines of Mental Design-plata, ikke Vidar.)

Grunnen til at jeg har valgt å gå for et konseptalbum denne gangen også, er vel at det er greit å ha noen knagger å henge tekstene på. Jeg har aldri skrevet tekster før, og synes det virker lettere å forholde meg til en lengre historie enn bare løse tekster. Så er det vel kanskje også et behov for å fortelle en historie et eller annet sted dypt nedi hjernebarken. Samtidig prøver jeg å lage tekster som kan fungere på egenhånd også, som Sea of Tranquility.»

Og i korte trekk, hva ligger til grunn for konseptet Releasing The Titans? Er dette sentrert til et album, er det grunnmuren til hele prosjektet, og hvor du vil tilpasse etter hvert?

«Jeg liker å tenke på Release the Titans som et band, ikke et prosjekt. Jeg ser ingen grunn til å avslutte Titans på noe som helst tidspunkt. Om det skulle dukke opp et annet band i framtiden, kommer jeg fortsatt til å holde på med Titans i tillegg. 

Planen er å gi ut 7 singler, for så å samle alle disse og 3 nye sanger til et album kalt Odyssey. Odyssey er en sci-fi historie som finner sted i en nær framtid hvor verden går under som følge av klimaendringer. Tørke, hungersnød, massiv folke emigrasjon, krig over ressurser, pandemier og atomvinter. Noen privilegerte få forlater den døende planeten i en flåte av romskip. Men de har tatt med seg et virus som utrydder menneskeheten, bortsett fra en person. Denne personen reiser gjennom verdensrommet for å prøve å finne et håp og en mening med alt.

Når Odyssey er fullført, går jeg vel i gang med et nytt album på samme måte.»

Du nevnte at det kommer låter her og der, og som samles til et album mot slutten av året. Det er jo ganske moderne tenking . Hvorfor valgte du dette som promotering, bygging av utgivelsen? Er det fordi du ikke har alt ferdig, eller ønsket du bevisst å jobbe slik?

«Å gi ut et fullt album i 2022 er dårlig strategi for et nytt band. Det er mye bedre å gi ut singler jevnt og trutt. Da kan du promotere hver eneste sang. I stedet for 1 måned med promotering i forkant av et album, for så å vente 2-3 år til neste gang noen hører noe fra bandet. Når jeg først klarte å omstille tankene til den strategien så jeg mange flere fordeler med det; jeg kunne ganske kjapt få ut den første singelen, og jeg trengte ikke å ruge på arbeidet mitt i lange tider. Dessuten er det å spille inn et helt album en formidabel oppgave for å si det sånn. Spesielt hvis du skal gjøre absolutt alt selv, inkludert produsere og mikse musikken. Hvis jeg konsentrerer meg om en sang av gangen er det fortsatt mye jobb, men overkommelig.

Så for å svare på om jeg har alt ferdig? Nei, det har jeg ikke. Jeg har vel skrevet 7-8 sanger. Single nr. 2 ble sluppet 8. april, og jeg er godt i gang med å spille inn single nr. 3. Satser på å slippe den 1. juni og deretter en ny sang 2. hver måned.»

Og det opplagte spørsmålet, for en som sitter hjemme og gjør absolutt alt selv, vil du, om det vokser på seg, anskaffe medlemmer til et band?

«Akkurat nå trives jeg veldig godt med å ikke ha noen andre å forholde meg til. Jeg føler jeg har gått full sirkel og er tilbake der jeg startet: Alene på gutterommet med gitaren og kreativiteten. Ingen begrensninger, ingen bekymringer. Men det er ingen ting som er bedre enn å være et fullt band når ting funker, bare synd det er så vanskelig å få til. Men jeg skal aldri si aldri.»