Singel er klar, EP kommer. 

Tonic Breed@www

Det har kommet et par låter tidligere (sjekk under), ‘Fuel To The Fire’ er ny singel i dag, og sammen med låten ’H.E. Antagonist’ utgjør kvartetten med sanger en ep. Ep-en er tilgjengelig i dag. 

I et par tidligere artikler rundt disse låtene har jeg nevnt gjestene som Patrik har valgt å bruke. Oliver Palotai kjenner mange som tangenttrykker i Kamelot, på ovennevnte ‘H.E. Antagonist’ stiller han med gitarsolo. I tillegg var Oliver lydtekniker på samme sang. Patrik fortalte i en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad at han flere ganger har forsøkt å få denne karen i et samarbeid, og nå klaffet det. 

Jeg har nevnt tidligere i nyhetsbildet at du nå er et enmannsprosjekt, og velger deg musikere underveis. Hva var det som gjorde til at det kom til dette?

«Her var det egentlig mange tilfeldigheter inne i bildet. Den tredje hovedbesetningen av Tonic Breed ble oppløst i 2019. Besetningsendringene har egentlig hatt mange av de samme grunnene til bunn alle sammen. Det har vært en kombinasjon av ulike interesser eller ambisjoner hos samtlige medlemmer. Dette (for å nevne noe) kan være alt fra hvordan musikken og image skal være, hvor vi ønsker å ta steget videre, eller hva man ser for seg som et større mål man ønsker å oppnå. Dette er nok spørsmål og utfordringer ethvert band står ovenfor vil jeg tro.

Etter siste veiskille var jeg lenge på tanken om å avslutte Tonic Breed. Det hadde da tross alt vært 13-14 år med gode minner, konserter, og produkter vi kunne være stolte av. Dog var jeg som musiker ikke ferdig, og jeg hadde mye mer å komme med. Alt jeg visste på dette tidspunktet var at jeg ikke orket å samle en ny besetning for å eventuelt sette meg utfor det samme igjen. Jeg er åpen for et band igjen i fremtiden, men på tidspunktet disse avgjørelsene ble tatt var det utelukket. Dessuten var det heller ikke aktuelt med mer live-spilling den gangen og jeg så da ikke behovet for å binde meg til en full besetning en gang til. 

I tiden etter siste besetningsendring jobbet med nye låter basert på både nye og gamle idéer. Parallelt med dette utviklet jeg nye konsepter, uttrykk og image som skulle inn i et nytt band-format. En frisk start, rett og slett. Det var i helt siste fase, på de siste avgjørende tastetrykkene før ting blir endelig, at en mer eller mindre spontan avgjørelse ble gjort. Denne helomvendingen dreide seg om å re-brande Tonic Breed til et enmannsband istedenfor å gå for et nytt bandprosjekt. Her var det bitte små detaljer som fikk det til å vippe den ene veien istedenfor den andre.

Dette innebar detaljer som å bruke tid på å vekke interesse hos en ny følgerbase, eller små idiotiske ting som å lage nytt domene og nye kontoer der man må være synlig. I tillegg ga det en mulighet til å holde de gamle katalogene i livet med å bygge videre på samme brand. Jeg trodde det skulle spare meg for mye bry, men i etterpåklokskapens navn så ser jeg at et helt nytt prosjekt ville være vel så greit. Re-branding er tøffe saker. Men nå er det for sent å snu og jeg må bare stå i det. 

Selv om jeg i denne helomvendingen i siste sekund valgte å bygge videre på noe gammelt, kan man se ulike elementer som foregikk i prosessen frem til dette. Dette med gjester er jo en åpenbar endring. Man kan også høre en god del eksperimentering og ulikheter i låtene, men også med å være helt uredd med å gå utenfor den vanlige thrash-boksen. Låta Blood Moon er et godt eksempel på dette.»

Og du velger jo ikke småkarer, haha, Dirk på trommer på sistesingelen, og Soilwork-Strid på en annen. 

«Det er sant, og det er åpenbart utrolig moro for en Sarping å få muligheten til å samarbeide med disse utrolig dyktige musikerne. Jeg har gått helt ut av telling hvor mange ganger jeg har sett disse live opp gjennom via de ulike banda de har spilt i. Jeg har enorm respekt for det de driver med og hvor de har kommet i en knalltøff bransje.»

Og er det mer enn salgspoenger som gjorde at du ville ha disse? De selger nok en del oppmerksomhet, men du var kanskje stor fan av de?

«Hvis jeg var ute etter salgspoenger ville jeg hvert fall ikke drevet med en sjanger som hadde sin storhetstid for vel over 30 år siden. For min del handler det meste om å se fremover uansett hva jeg driver med. Hvordan kan jeg utvikle meg selv, og hvordan kan jeg tøye mine egne grenser. Det ville hvert fall ikke vært å starte en fjerde besetning og gjøre det samme gamle om igjen. Dette var en måte å tvinge meg selv ut av det vante. I kombinasjon med å eksperimentere med varierende musikalske retninger og andre tydelige grep og planlagte strategier har jeg funnet en ny og oppløftende gnist med musikken.»

På ‘No Rocks on the Scotch’, der Strid er med, er også Martin fra Endezzma på plass, er det andre med også? Eller er det vokalister du trenger?

«Prosessene er stort sett ganske like. Jeg lager skisse til låtene, inkludert programmerte trommer. Deretter gjør meg opp en mening hvor det er mangler og hvor det kan forbedres, eller partier som vil bli langt bedre med andre folk sin input. Du nevner låta No Rocks on the Scotch, og her har vi to gode eksempler på akkurat dette. Det tydelig at det var behov for en solid trommeslager med god metalerfaring. Slappe basstrommepartier ville tatt seg dårlig ut her. Martin var derfor den første jeg kom på, mye fordi vi tidligere har spilt sammen og jeg da vet hvor eminent han er på akkurat dette. Det samme kan sies om Björn sin rolle. Jeg hadde vokallinjen i hodet, men det var Björn Strid sin stemme som var der, ikke min egen. Da var det naturlig å sjekke om han var interessert i å bli med, noe han var. 

Jeg har alltid sett på meg selv som en låtskriver som tilfeldigvis fikk vokalrollen. En mindre fleksibel vokalist som ikke en gang kan imponere fulle folk på karaokebar. Så man kan vel se på det slik at enhver vokallinje i Tonic Breed kan forbedres av dyktigere vokalister, haha. Men jeg må vel holde noe av identiteten intakt også.»

Ep-en bør kunne skape litt engasjement, det å ha slike karer med i oppskriften vil nok tiltrekke noen internasjonale medier. Har du allerede fått uttelling på gasjen til herrene? At du føler at investeringen har betalt seg?

«Den største investeringen jeg gjør med musikken er tid, tålmodighet og det å rett og slett ikke gi opp. Men det er så klart en ekstra variabel for media å skrive om når enhver låt byr på et nytt navn.

Når måkene følger tråleren, er det fordi de tror sardiner vil bli kastet i havet.»

Og om det blir litt blest, hvordan vil du løse det om et selskap kommer på banen, og de sier at det å spille live er et must?

«Per nå er livespilling uaktuelt. Dessverre har jeg allerede takket nei til flere muligheter, muligheter jeg før ikke ville nølt med å ta. Men livet klaffer ikke alltid. Jeg tror det er lurt å holde seg til strategiene sine og ikke la avsporinger være for fristende. Det måtte en helt sinnsyk avtale til for å få meg på konsertkjøret igjen med dette prosjektet, og det ville vært for dumt at det skjedde nå som jeg ikke aimer for det i det hele tatt.

Tusen takk, Yngve – du gjør også en sabla god jobb med då holde denne siden i gang!»

Gjest på ‘Fuel To The Fire’ er til info Bernt fra Artch/Wig Wam.