Selskap: Blood Harvest

Release: 11.12.2015

Jeg innrømmer det først som sist; Triumvir Foul får meg til å tenke på noe av det verste et band kan bli beskyldt for; trendrytteri. Jeg aner ikke om det er rettferdig, men rent overfladisk kommer dette stilskiftet og banddannelsen ekstremt betimelig, med tanke på hva som rir dødsundergrunnen for tiden. Utover det har jeg ingen begrunnelse for disse mistankene og håper derfor at det ikke har farget inntrykket mitt av musikken i for stor grad.

Bandet ble grunnlagt av to medlemmer fra det atmosfæriske Post Black Metal-bandet Ash Borer i 2014, de slapp en demo allerede i april samme året, og på tampen av fjoråret (2015) kom deres debutfullengder, som har blitt spilt jevnlig her i heimen siden starten av november.

Det er Death Metal av den stygge, svarte og stemningsfulle varianten vi snakker om her. Og stemning i dette tilfellet skal altså tolkes i retning av en stor, iskald og mørklagt bunker. Så de føyer seg pent inn i rekken av band som fremfører Cavernous Death Metal (et begrep som begynner å feste seg mer og mer) med en Old School-touch.

De har noen få partier hvor de benytter seg av typiske thrash- og death metal-teknikker (som f.eks palm muting og down picking), men ellers er det seige tremolo-riff som herjer musikken deres. Og det passer bra til den lettere kaotiske og ulne produksjonen de har skrudd sammen. Personlig syns jeg ikke at gitarlyden er helt der, men den funker når det stormer som verst (og det gjør det jo ganske ofte)

De har et godt grep om det kompositoriske og skiva fremstår som enhetlig i uttrykket. Det blir særlig understreket av at mange av låtene begynner og slutten med samme ambient-synth og feedback-uling fra gitarene. Vokalen må også trekkes frem som en av styrkene til bandet, og den demoniske fremførelsen er også med på å binde materialet sterkere sammen.

Lyttemessig har Triumvir Foul helt klart vært en slowgrower, som dog har tålt mange lyttinger, men som ikke alltid oppleves like barsk og tøff. Karaktermessig har jeg vinglet litt frem og tilbake, men summa summarum vil jeg si at skiva er verdt å sjekke ut.

6,5/10

Tracklist:

1. Labyrinthine - The Blood Serpent Unwinds
2.  Profanation (of The Wicked)
3.  Pathways To Decay 
4.  Hedonistic Prayer - The Abhorrent Depths Of Perversion
5.  The Vomit of the Three Serpents (Ušumgallu, Bašmu, Mušmaḫḫū)
6.  Endless Spiritual Violence
7.  Banished To Silence And Slavery
8.  Carnal Spectre
9.  Tower Of Bašmu - The Corruption Of Flesh And Spirit