Selskap: Nordavind

Release: 16.06.14

Debuten til Vinterbris har gått meg hus forbi. Kanskje jeg burde gjøre noe med det? Jeg skal ærlig innrømme at bandnavnet ikke ga meg de helt store forventningene, det hørtes ut som nok et ørtenderangs black metal-band bestående av uerfarne musikere uten de helt store kreative evnene. Det tok ikke lang tid før fordommene måtte forkastes. Dette er nemlig solid gjennomført. 

Bandet sklir musikalsk inn i black metalen, men ikke som nok en kopi av Darkthrone, Immortal, Dimmu Borgir, Shining eller annet som gjerne er gjenstand for kopiering. Uttrykket er oftest melodiøst, og kjappe, intense og monotone partier er det flust av. Selv om man er melodiøse innehar man altså aggressive kvaliteter. Så brytes det hele opp med mer gitarsoloer, neddempede partier eller det mer riffbaserte dann og vann, blant annet innledningsvis i The Aurora Of Despair. Vokalen er grim, og selv om den ikke er så spennende, så er den godt håndverk. 

Produksjonen skiller bandet fra mye annet knyttet til black metal. For en del vil dette helt klart låte for rent og pent. Lyden er ganske skarp og instrumentene er distinkte i lydbildet. Litt kjølig på en maskinell måte, og kjemisk fritt for necro tendenser og generelt grums. Jeg synes det funker veldig godt lydmessig. 

Vinterbris@Facebook

Nå er det riktignok ingen av låtene som røsker skikkelig tak i sjela mi. Nærmest er muligens nevnte The Aurora Of Despair eller den litt Primordial-aktige Euphoria, men det er først og fremst jevnhet som preger materialet. Grunnlaget er godt, med en strøken fremføring, god lyd og kul coverart, og dersom man kommer opp med sterkere melodier og gjør noe litt mer spennende hva låtskriving og arrangering gjelder, kan dette bli tøft som bare det.

6/10

Tracklist:

1. Dysphoria 
2. Ash Alight 
3. Fathoms 
4. The Aurora of Despair 
5. Gazing at a Fallen Sky 
6. Euphoria