Selskap : Private/Against PR

Release: 31.12.21

Trønderne er ute med nytt album, slippet var på selveste nyttårsaften.

Warzaw@Facebook

Siste jeg var innom gjengen var det et greit møte, og albumet ble godt mottatt her på Heavymetal.no. Jeg påpekte den gang at de ikke helt var der jeg holder metalfanen, men det er mye metal i strømmen som kommer ut av høyttalerne her. Litt metal spilt av folk som kanskje er litt for unge til å ha opplevd 80-tallet? Det er mye rock her, men veldig hard rock, og med veldig stor fokus på melodier. 

For fans av Priest, Dokken og Accept leser vi i promoteringen, der er jeg ikke enig. Vel er det elementer her som nok er inspirert av de store klassiske, men jeg hører litt mer oppdatert metal, litt retrostyle, uten at det er negativt. Sist var jeg litt på at noe minnet om Audrey Horne, og det er også her tilfelle. En låt som Send My Regards synes jeg lett kan legges i den skuffen. Men Warzaw er mer et genuint band, som ikke avslører så mye hva som er kildene til inspirasjon som AH. Feelgood hardrock med energi og melodier, med en smak av metal og tidvis noe som kan lukte Nwobhm, der mener jeg trønderne er. Når de åpner med en så musikalsk Maiden-/Praying Mantisinspirert låt som Santa Mira, hallo!

Samlet er det jo ikke vanskelig å like Warzaw, men jeg har nok en tendens til å henge meg litt opp i stiler og hva man får servert i forkant. Det er mer muskler i et presseskriv enn mange aner. Isolert er dette et sprudlende og fett album, med lekende gitarer, melodiske vokallinjer, og med en litt raspende ren vokal som kontrast. 

Favoritter var det noen av, jeg trekker fram den drivende Where The Bodies Are Buried. Der bruker de et Randy Rhoades-aktig riff som virkelig fenger. Balladen Shot Of Poison var kul, litt annerledes, en liten perle her. Men det er Sabres Of Flesh And Blood jeg falt hardest for. Der pakker de inn de elementene bandet benytter gjennom skiva i én låt, og her fungerer mye. Jeg hinter litt mot High Spirits kanskje, et nyere amerikansk band som legger seg i et mykere landskap, men som har lignende løsninger på noe. Fet solo på denne!

Samme karakter som sist? En syver? Hm, denne nye er hakket kvassere synes jeg, mer fokus, mer trøkk, noen flere låter som gikk inn, vi hiver på en halv en til.

Og gøtta her er flinke musikere, det er supertight og låter live, de har klart å fange en bra gnist i leveransen.

7,5/10

Tracklist:

1. Santa Mira
2. Fierce Attitude
3. Send My Regards
4. Lightning From the Clear Sky
5. Circular Talk
6. Machine Gun Fire
7. Where the Bodies Are Buried
8. Shot of Poison
9. Pistols at Dawn
10. Altar of Pleasure
11. Sabres of Flesh and Blood