Rockforums B 80x500 210525 Heavymetal No Bannerannonse Kg2022 80x500px

White Mantis "Sacrifice Your Future"

av steinar selstø

White M Antis 19Selskap: Iron Shield

Release: 10.08.19

Den siste promobunken fra Iron Shield, ett av de få selskapene som fortsatt sender ut mye fysisk, var klart bedre enn gjennomsnittet fra den kanten. White Mantis er solide greier!

White Mantis@Facebook

Lenge er Sacrifice Your Future en sterk, men standard thrash-skive, og intet mer. Lenge. Vi kommer tilbake til dette seinere.

Starten av Cannibal State, med sitt heller tunge komp, gir litt vibber av Sodom. Det tar dog ikke lang tid før dette føles som en malplassert referanse. Det går generelt litt fortere, og gitarene låter langt skarpere og kvassere. Det er mer energi og aggresjon enn tyngde og trøkk her, for så si noe av det samme på en annen måte. Kreator har nok påvirket landsmennene i White Mantis riktig så mye. Samtidig kan man fornemme ting som minner litt om Voivod eller norske Audiopain. I enkelte spor er det ting som er mer groovy på en helt annen måte, litt mer amerikansk på sett og vis. There's No Law on the Post-Apocalyptic Highway er det beste eksempelet. Etter noen runder står det klart at skiva er en smeltedigel av diverse band og retninger, men uansett (nesten) 100 % pur thrash.

Bandet har drøyd med debuten, og My Favourite Chainsaw går helt tilbake til den første demoen, fra 2014. Dette kan bety at gutta har latt den kreative perioden vare akkurat så lenge de har følt behov for, uten å rushe fram tilstrekkelig låter til en fullengder på bekostning av kvaliteten. Med skiva i hånd, de har i alle fall gjort noe riktig under prosessen, uansett hva dette er. Alle låtene fungerer nemlig godt og riffkvaliteten er jevnt over solid. Låtene er fengende og innehar både energi, aggresjon og er samtidig catchy hist og her. Hvert enkelt spor har dessuten en lett merkbar identitet. Variasjonen er mer enn tilstrekkelig. 

Når skiva likevel ikke havner helt på øverste hylle, er det fordi det fortsatt er en del å gå på når det gjelder overganger og de virkelig udødelige riffene finner man ikke. Helt Slayer er man liksom ikke. Bra, men ikke helt konge, altså.

Vokalen er nok en utfordring for enkelte, de med et halvt øre til thrashen. Den er ikke utypisk sjangeren, på ingen måte, men den sitter nok ikke godt i øret for alle metalheads i all sin skingrende framtoning. Den faller godt i smak her i gården. Dessuten får tyskerne pluss i boka for at den er artikulert tydelig nok til at man hører godt hva som synges.

Og hva så med det som ikke er thrash? Jeg ble overrasket første gang, definitivt. Ofte og mye er det ikke, men det dukker opp noen korte temaer som er helt annerledes og som bryter med totalen, spesielt i de siste sporene. Jeg har sans for sånt, men jeg ville ikke vedde på om det faller i god jord overalt. Å dra inn et melodiøst og jazza parti ala Cynic, som man gjør i The Catcher In The Grey, er ikke hverdagskost. Liknende ting finnes et par steder til. Gutta byr i disse på noen veldig kule bassting. Skiva preges dog aldri av denne krydringen. 

Om man er beinhard thrasher, bør skiva derfor fungere godt likevel. Personlig synes jeg det er tøft at det finnes litt lekenhet ved siden av thrashen. 

7/10

Tracklist:

  1. Cannibal State
  2. Bleached
  3. My Favourite Chainsaw
  4. There's No Law on the Post-Apocalyptic Highway
  5. Demonic Levity
  6. Ordinary Loser
  7. Down This Way
  8. Cavern of the Ancients
  9. The Catcher in the Grey
  10. Tyrants