Bilde over: Devin

Tekst: Christoffer Dreyer

Bilder, Boris Danielsen, sjekk flere bilder fra kvelden HER

.

Den kanadiske musikalske mesterhjernen Devin Townsend spiller for et stappa Sentrum Scene tirsdag kveld, sammen med det rimelig ferske metalcorebandet Fixation fra Norge.

Først ut i kveld er Fixation, som er et band jeg ikke har hørt om før de ble annonsert som support for denne turneen. De går på med veldig ubalansert lyd, gitarene høres grøtete ut og forsvinner helt i soloen av første sang, og vokalen er alt for høy i forhold til resten av instrumentene. 

Bandet er som skrevet rimelig ferske og har gitt ut en EP og en singel med til sammen syv sanger, som også er antall sanger som bandet spiller denne tirsdagskvelden. Bandet er livlig, og det er gøy å se de gjøre sitt på scenen. På tross av kjip lyd og en stemme som svikter mot slutten, leverer bandet et godt show hvor publikum ser ut til å ha det gøy.

Bilde over: Fixation

Devin Townsend og band kommer spaserende ut på scenen, som huser en stor sort backdrop med en oransje blekksprut på. Etter en kort introlåt starter showet, ikke overaskende med Lightworker fra siste skiva med samme navn. Det er en ganske rolig start på konserten, men hvor sangen er overraskende mye hardere enn på skiva. Dette følges så klart opp med den noe hardere klassikeren Kingdom, publikum våkner litt her og synger med. Og dette er et Devin Townsend-show, så i kjent stil må det inn litt tull, da blir en theremin brakt ut på scenen som Townsend aktivt bruker under Dimentions, før vi får litt rumpevitser som tas godt imot av salen. Townsend fomler noe med teksten under operistiske Why?, noe han påpeker selv da han bare finner på noe å synge, men det frambringer latter.

Townsend drar så på med en liten overraskelse og spiller The Fluke for første gang live, det er en ganske annerledes sang enn resten som har blitt spilt til nå, med mye skiftning og spennende elementer. Men det er god reaksjon hos hardcorefansen som kjenner materialet best.

Deadhead er nok en klassisk sang som får salen med, det er tross alt ikke Townsendshow uten Deadhead eller Deep Peace, som spilles rett etter. Disse blir fulgt opp med splitter nye Heartbreaker, som etter Townsend selv «…sucks to play», man skjønner hvorfor da sangen er variert og over hele spektret. Spirits Will Collide fra Empath gir en håpefull beskjed til folket, mens Truth egentlig bare føltes ut som en intro til siste sang av hovedsettet; Bad Devil, som slår godt til med kule riff og tull på scenen.

Etter en kort tur bak sceneteppet kommer bandet ut igjen, og tar nok en ny sang, Call of the Void, som er full av stemning og går i et rolig og behagelig tempo. Men Townsend har ikke tenkt å gå ut med noe rolig denne gangen, og tar en klassiker fra hans tid i Strapping Young Lad, nemlig Love?. Det er hardt, det sparker godt, og med røde og oransje lys er det kun en ting å si om en sånn avslutning, perfekt! 

Devin Townsend er like interessant å se etter flere ganger som det var den første, man vet aldri helt hva man får, og Townsend selv skaper både god, kaotisk progressiv musikk og samtidig god humor på scenen. Har du ikke sett Devin Townsend live før, er min sterkeste anbefaling å gjøre det så fort du har sjansen.

Bilde under: Devin Townshend, trommis