Her er det bare å henge seg på :).
» Intervjuer
Hex A.D., Norges ukronede tungrockere?
Doom, hardrock, tungrock, whatever, Hex A.D. har imponert med sin 70-tallsinfluerte hardrock, med Hammond og tunge grep. Dere som har sett de live vet hva jeg snakker om, dere som har hørt de på skive vet at de leverer der også. Henrik er en dreven musiker, og har mange kontakter, og bare det at han gjøre noen jobber her i Norge sammen med den tidligere Dio-gitaristen Rowan, eller at han spiller inn skivene hos topprodusent Chris Tsangarides, vitner om at dette er noe Henrik og Hex virkelig lever og ånder for. Jeg tok en prat med gitaristen og melder inn et veldig kult intervju.
Snake Oil, kassetter på løpende bånd
Kassetter er i vinden, det dukker opp taper av både pop- og metalartister, noe som gleder mange, og som nok irriterer andre. Formatet er nok over middagshøyden, men det er kjempegøy å se at det er liv laga i det fysiske formatet. De av oss som vokste opp den gang da har jo et forhold til kassetter, eller mc (music cassette), bånd om du vil, tape, kjært barn har mange navn. Jørgen på Katakomben i Oslo fyrte av Snake Oil Kassettforlag for en tid tilbake, og cv-en begynner å ta seg opp, og det er mer på vei.
Dream Theater (Kristiansand 23.02.17)
Proggerne fra Amerika møter sørlandsk kyststripe. Scenarioet er spektakulært, og jeg må medgi at det var ganske uvirkelig at et så stort band skulle spille for et relativt lite publikum i Kristiansand, Sørlandets hovedstad. For meg er ikke dette et band jeg bruker tid på, men jeg er ikke blant de som misliker eller elsker, så en plass midt i mellom.
Tut-tut – vi kan og skal kjøre veldig, veldig, veldig mange mil!
Bandet slapp albumet ‘Red In Tooth And Claw’ for ikke så lenge siden, og da er selvsagt Heavymetal.no på banen. Vi har fulgt denne gjengen basically så lenge nettsiden har eksistert, allerede i 2002 gjorde vi de første artiklene, så vi snakker band som ligger i ryggmargen her på berget. Hva i all verden gjør at bandet er så baktunge, at ting tar tid? Og tar jeg feil på at sisteskiva har mindre groove og metal? Bandet mener ihvertfall at jeg har feil :).
Thrash Metal-vampyrer
Vampire har nok ikke nødvendigvis slagkraft til å snu opp ned på dagens metalscene, men det er en viktig utgivelse dette, ‘Evil Return’, debutskiva til Kristiansandbandet. Med oppstart i 1984, og ganske så grei status i metalmiljøet den gang, er det strengt tatt på tide å feste låtene de har spilt i godt over tredve år på tape. Et par demoer kom den gang da, pluss at de har spilt inn noen låter i nyere tid, men bandet har aldri tatt seg tid og brukt midler på å lage en proff innspilling. Det har de gjort nå. Og hva ER tilknytningen til Karl Ove Knausgård
Vorbid + Aura Noir (Kristiansand 29.01.17)
Fredagskveld, stappfullt lokale på Onkel Aksel i Kristiansand, to band, ett ung og ett gammelt Og to forskjellige former for thrash. Kvelden summert ble ok, det viktige var og er at folk var happy, og det tror jeg både fans av Aura Noir og Vorbid var.
Triosphere + Mindtech + Decibelion (Oslo 20.01.17)
Fredags kveld stilte Trondheimsbandet Triosphere på John Dee i Oslo hvor de promoterer sin siste skive ‘The Heart of the Matter’. Med seg hadde de to andre band, Mindtech og Decibelion, sistnevnte med trommeslager Truls Haugen fra Circus Maximus.
Athrox, italiensk heavy metal
«Dette er svært tett opp til noe som kunne ha vært utgitt på slutten av 80-tallet, hvor amerikansk metal var i skuddet og hvor band som Lizzy Borden og andre regjerte. Athrox ligger litt her, litt Crimson Glory, litt Maiden, litt klassisk greie om du skjønner.» Dette er sakset fra anmeldelsen min av bandets siste utgivelse, og vi snakker altså om klassisk metal. jeg fikk fatt i bandet for en god tid siden, men av uante grunner ble intervjuet sendt men ikke oppdaget, derfor litt sent – men bedre sent enn alltid :).
To Cast A Shadow i vintermodus
Marcus og resten av To Cast A Shadow kom for en tid tilbake med albumet ‘Winter’s Embrace’, som høstet en grei karakter her på siden. Stilmessig plasserte jeg bandet i gata der Anathema var etter dødsmetallen, og i bakgården der Paradise Lost og My Dying Bride leker sammen.
Among Gods ser spøkelser…
Se det, da begynner man å komme i mål med intervjuer som hører til «aiaiaia, såpass lenge siden?»- kategorien. Bergensbandet er uansett ikke veldig datostemplet, kanskje like greit å innse at de er i totale motsatt ende av den skalaen. Doom, growl. groove, driv, dette er et band jeg vil tro de fleste med sansen for tyngde og mørke saker kan bevege nakken til. I fjor kom bandet ut med sitt siste album, ‘Ghost Empire’, som også representerte første (av forhåpentligvis mange) kapitler sammen med italienske Argonauta Records.