Det er spleiskampanje på flere titler nå.
Spleis på norsk hardrock

Dette er tredje utgivelse jeg anmelder fra WTF Records, og Spider Crew er kanskje mest skitne.
Enslaved er det en stund siden jeg har hørt et helt album av, det fordi det har vært andre til å ta den jobben.
Norske undergrunns- perler er det alltid plass til i min musikkhylle, og når det holder såpass nivå som Purple Hill Witch gjør, da blir det ikke akkurat satt bakerst i hyllen.
Amerikanske Machine Head er et stort band, det er et sjangerdefinerende band med cred.
Da Stench debuterte for 4 år siden, gjorde de det overbevisende. I 2015 er old-school-stilen de har lagt seg på blitt ytterligere utvannet, og dermed skal det enda litt mer til for å overbevise. Stench klarer likevel brasene …
En dobbel utgivelse, hvor en disk er re-innspilte låter fra de siste 20 årene, og en som inneholder ti helt nye låter.
Så er de tilbake, humoristmetallerne, eller metalhumoristene, det er vanskelig å vite hva som veier tyngst.
Liker du småkaotisk death metal med ekkel vokal innsauset i ekko bør du ta notis av amerikanske ‘The Haunting Presence’, for her får du begge deler i store doser. Og det funker, bare for å ha sagt det med en gang.
Taake er en av de aller stødigste leverandørene av klassisk norsk black metal, og ‘Stridens Hus’ skuffer i så måte ikke.
Hardcore har aldri vært min favoritt, men enkelte band har trigget meg.