Ottone Pesante drar på med trommer, trompet og trombone. Ottone Pesante@www Aural Music slipper albumet ‘Scrolls Of War’ 18. oktober. Det opplyser bandet til Heavymetal.no. Dette er bandets fjerde fullengder. «Ottone Pesante (Heavy Brass in Italian) are a unique and incredible band: trumpet, trombone, and drums playing metal, making a huge step beyond the traditional idea of […]
Trondheimsbandet er ute med nytt album.
Nytt album fra bandet er ute.
Det er kun en ukes tid til bandet slipper nytt album :).
Smakebit fra danskenes kommende skive, som ikke er langt unna.
Funeral kommer med snart og tilbyr tunge stunder.
Last Wave og GrowN drar til hovedstaden!
Trønderthrasherne kommer med skive i oktober.
Nyinnspilt versjon av denne fete hardrocklåten.
Svensk dødsmetal fra Toxaeima.
Blodsmaken i kjeften kjenner man etter noen runder…
70-tallsinspirert hardrock med et hint av rock.
Doom med klassisk snitt.
Danskene er ute med sitt andre album, klassisk metal er stikkord.
Etter en god pause er bandet tilbake.
Bandet kom med nytt album tidligere i år.
Andreskiva fra enmannsbandet Urkraft er virkelig en perle!
Fokuset er på riff snarere enn melodi, og låtene både slår og sparker deg hardt i trynet.
Norges Mastodon?
Det er tydelig et progband som er ungt, som har gravd litt tilbake i tid.
Spansk progressiv metal, det er ikke blant det som kommer oftest i spilleren min.
Svenskene i Unfaithful spiller tøft, de låter tøft og har samtidig en melodisk føring, men er totalen verdt å bruke tid på?
Ok, la oss begynne med et par ting du som leser kan ha nytte av før du eventuelt bruker synet videre på denne anmeldelsen. Hvis du ikke tåler en god dose kastratvokal, og har problemer med heavyen som hører til i en epoke som gikk sin høye gang for 20++ år siden, da gir du balla beng i å lese videre.
Uten å helt vite hva som skjulte seg i konvolutten, var det med et lite smil jeg oppdaget at det var snakk om norsk, melodiøs doom. Det liker vi.
Amerikansk metal kan være både og, mye fordi det har gått litt trend i å spille Us-metal, uten at det er en plagsom tydelig trend.
I denne norsk-amerikanske konstellasjonen finner vi Anette Uvaas Gulbrandsen, som bør være et navn noen drar kjensel på, samt Chad Davis, fra blant annet Hour Of 13, og Joey Downs. Trioen har forent krefter for å meisle ut klassisk doom.
Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk når jeg så bandnavnet, men dette er streit og bra metal.
Dette var totalt fett, før jeg hadde hørt en tone, for hvor ofte får man skiver fra India?
På åpningssporet fikk jeg krisefølelse. Hva i all verden var dette for noe? Pomprock?
Jeg synes det er vanskelig å anmelde visuelle utgivelser, spesielt siden det krever en del mer enn å bare å lytte. Dette er i tillegg en dokumentar, og en ganske så bra en også.