Bandet kom nylig med sitt nye album, det merkelig titulerte 'Daenacteh', der du kan vinne deg en skjorte om du klarer å knekke betydningen :). Les mer i intervjuet. Der tar vi for oss det meste man trenger å vite om albumet.

Stan lanserte nylig ny musikk, stilen er klassisk metal. Han gjør alt selv, med alt det innebærer. Han forklarer musikken slik: "Den indre råskapen og fokuset på individets eksistensielle betydning som veiviser utgjør hovednerven i Sylvanders musikk og tekstforfatterskap. Skaperkraften i musikkens univers er derfor selve drivkraften i det distinktive og personlige uttrykket, og som bærer låtene med solide komposisjoner, særegen vokal, og et talent for god melodi forståelse."

Unggutta i Krapyl har imponert meg stort de to gangene jeg har sett dem live. Med en åpenbar forkjærlighet for norsk black metal som fundament har bandet vist trygghet på scenen samt en bemerkelsesverdig modenhet som låtskrivere. EP-en Før alt er første og eneste livstegn på utgivelsesfronten, men på sitt planlagte erobringstokt vil Krapyl produsere et pent knippe flere utgivelser.

I kveld tar jeg turen tilbake til John Dee, bare få dager etter siste besøk. Stemningen for kvelden er på en annen skala av sjangeren enn hva det var tidligere. Det går fra voldelig punk til nu-metal. To av tre band er ukjente for meg, så jeg er in for a treat.

I år ble det dessverre en avkortet versjon av Karmøygeddon for meg, litt fordi jeg skulle i konfirmasjon, og litt fordi min reisemakker fikk ryggen som uvenn. Men noe klarte vi å se, og selv om det ble litt her og der, og overalt, fikk vi sett flere band.

Turen i kveld går til Oslos kjernescener ved Rockefeller, kveldens venterom ble John Dee, en av byens mest intime konserthaller. Men det gir en helt annen feeling på hva kvelden har å by på.

Vaktbua var nok en gang offer for mitt besøk, og denne gangen var det en blanding av Italia og en av Norges finere kystbyer, Kristiansand. Vi fikk core, metal, prog og galskap trøkket mot oss gjennom de par timene seansen varte.

Få ut stresset, komme deg bort fra stresset, for i motsetning til festivalgeneralen som inspirerte overskriften, kan du som publikum nyte fruktene av mange timers hardt arbeid. Det er klart for Karmøygeddon 2024 om få dager, en festival Heavymetal.no har brukt metervis av spalteplass på siden det første besøket tilbake i 2005. Den gang var det ute på kaia i Kopervik, pluss inne på en pub, deretter dro de alt over broa og inn til Haugesund i noen år, før de fikk hjemlengsel og fant et egnet sted midt i smørøyet av byen. Johnny slipper ikke unna i år heller, og vi tar opp alt fra finsk dominans og om han er redd for repeterende booking.

Jammen ble det tur ned til den flotte Vaktbua ved inngangen til Odderøya i Kristiansand allikevel.

Jeg setter pris på musikk som tar meg med inn i et følelsesliv. Ha det på minnet når du skal sjekke ut dette, Jeg holder en knapp på at de fleste som hadde blitt satt i en god sofa, hvor telefoner og forstyrrelser hadde blitt fjernet, og hvor man hadde tatt inn musikken med full fokus, hadde likt å bli balsamert sakte og mørkt med Hjemlengsels toner.