Straighthate hyller Sepultura, i helga som var stilte de på scenen i Venneslas nye storstue, Hunsfos og PM5, og nå kom det på plass en filmsnutt som viser hele konserten med bandet. 

Torsdagskvelden ble en veldig inneklemt affære for meg, men alle bitene falt på plass, og ikke lenge før konserten ble det klart at jeg slapp å stresse ned med blodsmak i kjeften. Mørkt og extremt, banda i kveld slåss ikke om oppdrag på festivalen for koz og klemz, det er helt sikkert.

I anmeldelsen av bandets nye ep, skrev jeg blant annet at de spiller teknisk, mørk og utfordrende extremmetal, og jeg påpeker at denne formen for metal mulig begynt å bli litt vanlig? Jeg bet meg også merke til at det var mer soundet og stemningen jeg vektla over låter, "...for meg er ofte låtene det jeg søker, stemninger, men låter. Hos Våde er det stort sett de spilletekniske løsningene og denne mørke og litt creepy undertonen i soundet som hele tiden dominerte for meg."

To velkjente band for de av oss som frekventerer konsertmiljøet i Agder. Vorbid hadde releaseparty for sitt nye album, Vanvidd dro på med oppvarming, og jeg vil tro de fleste ble litt mykere i kroppen etter hvert.

Black & Heavy Nights er et festivalkonsept som finner sted i slutten av oktober. Der deles det opp over to dager, der en dag har hakket mer svart kaffe på menyen, mens det på lørdagen er fokus på stonerbasert og nygammel metal. Jeg dro litt i buksebeinet til Leif Neverdahl, og der var det liv laga og maks åpen dør.

Fredags kveld fyller Sentrum Scene seg til randen for dobbeltkonsert med Machine Head og Amon Amarth. En konsert som egentlig skulle foregå i Oslo Spektrum, men som ble flyttet til Sentrum Scene og dermed veldig utsolgt. Bandene bydde på en brutal metal aften, og supportbandet The Halo Effect som er et ganske nytt band med godt etablerte musikere bydde ikke på noe mindre brutalt selv.

Fra en debutskiva som smeltet sammen Under The Oak som et rent tributeband til thrash og doom, er nå andreskiva ute. Det er vel alltid litt mer spenning knyttet til nettopp en oppfølger, fordi man jo har "brukt opp" sjokkeffektene man hadde når alt var nytt. Eller som med Under The Oak, gammelt, hehe. Jeg fikk gitarist Thomas med meg for finne ut litt rundt hva som har skjedd, skjer og skal skje. Og hvordan det var å være litt fanget i thrashskuffen.

Da var man igjen, som ikke betyr at jeg befinner meg i byens storstue veldig ofte, på plass i Kilden i Kristiansand. Sist var vel når Dream Theater besøkte Sørlandets hovedstad tilbake i 2017. Før det var det Green Carnation på sin Light Of Day-tur på tampen av 2016. Det er garantert rart for både meg og de ansatte å møtes litt på tvers av hva man er vant til. Publikum i kveld bestod av en salig blanding av rockere, finfolk, lokale støttespillere og noe midt i mellom, felles for alle er at de enten liker Green Carnation eller har vokst opp med bandet og dets medlemmer.

"De definerer metalcore/hardcore i denne formen, med tyngde, aggresjon, melodi og dybde" var blant innholdet i anmeldelsen jeg skrev på bandets ferske skive 'Times Of Clarity'. Jeg har fulgt bandet over tid, og det er både naturlig og kult å trekke de inn i varmen igjen når de er aktuelle. Thomas Holler er med meg i svingene.

I have been a fan of Ewigkeit for a while, especially the last two albums really made me realise James is a person of talent. Recently he released an ep, which marked him leaving In The Woods... and for him to focus on Ewigkeit and Nattehimmel, amongst other bands/projects he is active in.