Veislakt følge vi her på Heavymetal.no, og nå var det naturlig å smekke opp et intervju med René for å sjekke litt rundt albumet 'Litium og Aent Smågodt' og om alt går på skinner. Gitaristen og vokalisten har fortid i metalbandet Prophetic, for de som husker det, nå er det dog Veislakt som gjelder, gruppa som startet som et enmannsprosjekt, men som nå har utviklet seg til å gå fra en bakterie til head on sykdom.

Jeg har vært på mange kneiper, buler, klubbscener og arenaer. Og jeg har møtt mange arrangører i mitt liv, men det å komme inn i garasjen til Jostein, eller Oak Garage, er det få ting som kan måle seg med. Der møter man mennesker som har genuin interesse for musikk og som har skjønt at gjestfrihet, hvitte og sjarm er valuta i massevis for å gjennomføre et vellykket arrangement, og skape god stemning så vell på scenen som rundt. Jeg tok en prat med Jostein og Terje for å høre litt om hva Oak er og hvorfor de gjøre dette.

Kjetil Nordhus er en kjent kar på Sørlandet, og i resten av landet, og rundt omkring i verden. Det var vel rett før vokalisten skulle ta del i innspillingen av Green Carnations 'Light Of Day' at jeg ble kjent med ham, før det var dette kun en kar jeg visste hvem var. Kjetil er en hjelpsom og positivt fyr som kun har en feil; han klarer ikke å sitte nede og ikke gjøre noe :). Denne gangen er det hans engasjement i det multinasjonale bandet Subterranean Masquerade som gjelder, og i skrivende stund er faktisk Kjetil i Israel for å spille konsert.

Til våren skal Diskord, ett av de mest spennende extremmetalbanda vi har i Norge, til Afrika. Vi snakker Johannesburg, vi snakker Witchfest og vi snakker om et publikum som garantert vil elske det Diskord har på menyen. Om ikke blir det dask ;). Jeg måtte jo bare promotere dette, selv om sjansen for å ta turen er mindre enn om jeg skal begynne å få hår på huet eller bli full.

Viper Solfa er som kjent et resultat av at Ronny fra tidligere Trail of Tears samlet sammen en gjeng musikere og sydde sammen lineup-en til et nytt band. Skive er ute, konserter har blitt gjennomført, bandet begynner å forme, derfor var det veldig på sin plass å trekke inn Ronny for å sjekke litt om bakgrunnen for oppstart og hvordan det er å lage og spille mukk sammen med denne nye gjengen. Jeg tok også med gitarist Krister og den kvinnelige vokalisten Miriam, det er altså duket for et ganske så dekkende intervju.

Lørdagen ankom, noe som markerte Tons Of Rocks siste dag i 2015. Festivalen gled såpass greit framover at det ikke var noe pes å henge der, få med seg det meste eller å fungere over tre lange dager med konserter. Noen valgte å slenge på campen, noen valgte å komme litt sent, til de større banda, alle fant sin groove og hjulene i Halden gikk knirkefritt. Men det er jo alltid dumt at folk ikke er og opplever konsertene i slike settinger, at man heller sitter og fester og prater bort masse fet musikk, men folk bestemmer jo selv, og folk betaler for seg, da er det bare for meg å holde kjeft.

Supernova Downtown klarte vi dessverre ikke å rekke, vi kom akkurat tidsnok til å se Niterain. Ikke at jeg hadde planlagt å skippe Niterain, for all del, men å oppleve et band som deler ut gode gammeldagse flyere dagen før, for å promotere jobben, gjorde det litt mer presserende å støtte opp. Denne dagen ble det noen band jeg ikke fikk sett, både fordi jeg ikke kunne og rakk, og litt fordi det er visse band jeg rett og slett ikke orker å bruke tid på; Dum Dum, Venom, Nifelheim. Kisstributen utgikk, for etter en lang dag, og hvor vi faktisk ventet på i teltet på oppgitt tidspunkt, men hvor det var forsinkelse, endte vi opp med resignere.

Helgen i Halden var rå! Ikke alle banda falt i smak, ikke alle konsertene innfridde, men når jeg sitter her i retrospekt og prøver å sveise sammen en tenkt favorittliste, er det jammen meg ikke lett å sile fram hva som ble favoritt heller. Det var fem-seks gedigne konserter, og med tre dager full av musikk, ble helgen fryktelig bra! Jeg begynner med å rette en takk til de som arrangerer og jobber ræva av seg for å gi folket en slik festivitas.

For kort tid siden var mange av oss i Kopervik, hvor vi overvar gjenkomsten av festivalen til den lille kystbygda. Her florerte det med fete folk, kule band, habilt crew og en solid ledelse. I år var jobbemengden svært høy kontra tidligere, og spørsmål om 2015 ble et punktum var til stede, men det er såpass mye engasjement at det sjelden tar lang tid før de første bekreftelsene tikker inn. Her er et intervju med festivalgeneral Johnny samt noen av banda du får se til neste år.

Nå begynner det å gå seg til for Haldenfestivalen, I fjor var der det debut, litt lite folk, mange gode tilbakemeldinger - i år har, for oss som er utenfor systemet, signalene vært positive og man sitter med en følelse av at man kommer til å møte mange mennesker, i bra omgivelser, og med en variert og kvalitetssikret lineup. Jeg ville ta en siste sjekk på statusen og hvordan ting ser ut, på motsatt side av det virtuelle bordet sitter Mads Martinsen.