Selskap: Privat

Release: 31.10.15 (vinylslipp 05.12.15)

Med Cutthroat-vokalist Pål i spissen, dundrer Blindfold inn i et mørkt thrash-univers.

Hehe, er jo rim jo, thræsh-univærs:)

Blindfolded@Facebook

Musikken er mørk thrash, med et lydbilde som virkelig gjør låtene en tjeneste. Det er et svært profesjonelt produkt dette, Perish låter som hvilket som helst større band med selskap i ryggen. Også booklet underbygger dette, skiva er rett og slett svært bra gjennomført.

Foruten at thrashen er mørk og med masse feite melodier, stemninger og trøkk, har Blindfolded en touch av death metal. Ikke bare i form av Påls brutalt fete growl, men også en del av det instrumentale kan spores tilbake til deathmetallen. Mulig jeg tør å være så spesifikk at jeg havner rundt svensk meldodeath på et tidlig stadium? 

Gjestevokal fra Dolk/Kampfar er notert, og som variasjon til Påls growl fungerer det fint. The Silence er et bra eksempel.

Det jeg likte veldig godt, og som er tydelig i flere av låtene, spesielt på den nesten ti minutter lange åpningslåten, var at bandet klarte å kjøre mye instrumentalt uten at det gikk makk i det. Ikke er det soloer heller, det er rett og slett feite, mørke riff som klarer seg på egen hånd. Og når da vokalen kommer inn, er det nesten et lite klimaks. 

De har noe til felles med Befould kanskje? Det norske dødsmetalorkesteret jeg har vært innom her på Heavymetal.no? Det er noe av den samme understrømmen av dype riff og brutale melodier. Sjekk for eksempel 4:06 på Set By Grief, friker du ikke på det breaket er du pingle. Tonene som dukker opp etter at vokalen har gjort seg ferdig  her, disse enkle tonene, er svært effektive. Denne skiva gikk mye i headphones, der var det utrolig rått, men også ute i sfæren funka albumet bra, men det er noe å få det trøkka i huet via lukkede hodetelefoner.

Tidligere nevnte The Silence øker intensiteten litt, men ikke slik at det er snakk om uptempo. Låtene før er bare så tunge :). På The Silence havner de også i dette sedvanlig tunge og mørke sumpen etterhvert, hvor man får følelsen av å sakte bli dratt ned i kvikksand, mens noen koser med deg i form av denne vakre stemningen.

Blindfolded, navnet får meg til å tenke på en annen stil, mer moderne, mer oppdatert, men det er rett og slett blytung dødsmetal med thrash som skjelett. Rett og slett. Ops, der ble det rim igjen :).

Et kraftig album, og et album jeg håper vil få den feedbacken og supporten det fortjener. Kanskje litt ensformig for en del, men faller du først for greia bandet har valgt seg som stil, er dette gull.

8/10

Jeg synes kanskje ikke dette var den beste låten, eller representativt for skivas høydepunkter musikalsk, men det er den eneste jeg fant på nett. Men for all del, trøkk!

Tracklist:

1. The End Of Everything
2. She Lies In The River
3. Set By Grief 
4. The Silence
5. Cathedral Of Sorrow