Chontaraz "Rondamauh"

av yngve

Chontaraz   Rondamauh CoverSelskap: Mighty Music

Release: 24.03.17

Trønderne treffer ganske bra med dette albumet. 

Jeg hadde nok forventet en mer extremt lydbilde, og musikklandskap, med tanke på at de ser ut som en gjeng Dimmu-kloner, men metallen er forfriskende. De låner fra streit-, power og noe moderne metal, og alt danderes med en dose extreme virkemidler. Vokalen er det som ligger og trekker noe mot et extremt terreng, selv om det i hovedmaterien er en kraftig og ren vokal som gjelder. Men ofte med en røff og rå edge. 

Chontaraz@Facebook

Trøndere ja, for meg som har fulgt musikkscenen i en del år, og vokste opp utenfor Trondheim, må jo innrømme at dette ikke er et band og en musikkstil jeg forbinder med bartebyen. Selv om vi har type Keep Of Kalessin, et band som i likhet med Chontaraz deler det extreme og det melodiøse, bare i motsatt balansepunkt i forhold til Chontaraz.

Lydbildet er polert, moderne, samtidig som de har klart å bevare noen klassisk metal i det hele. Litt progressive powermetal-produksjon. Det låter bra, litt digitalt, om du skjønner, men musikken er tidvis så tett opp til å være optimal i forhold til lydvalget at man ikke kan si noe på dette. Dette har de jobbet mye med, valgt seg bevisst og ønsker å pushe låtene med.

Noen låter var bedre enn andre, og selv om jeg vet dette er et konseptalbum med mange tanker og handlinger bak seg, er et spor som Deciphering The Code for meg med på å brekke opp en helhet jeg mener hadde vært best uten. Flyten finner jeg ikke før Mindcrime er over, først på Plebeians føler jeg at bandet fant tilbake til det de hadde bygget opp før Deciphering. Ikke at jeg misliker avbrekk, innstikk, variasjon, tvert imot, men jeg synes ikke denne var spesielt kul. 

Hva dette minner om? Hm. På Rhind Em Maak ligger de ganske tett opp til det Pagans Mind driver på med, bare litt sterkere pådriv i enkelte partier, noen ganger er de såpass extreme at nevnte Keep Of Kalessin kan være en pekepinn, mens de på en låt som Shadowmind er veldig opp mot det Tømmermenn sydde sammen, en link jeg vil tro samsvarer med at de har fått Rammstein som en av sammenligningene i promotekstene.

Nå er ikke poenget å trekke inn flest mulig referanser, for jeg vil tro Chontaraz er et band som jobber og prøver å finne noe eget. Slik sett har de lykkes, men det tar nok et album til, kanskje to, før de støper noe som ikke vil trigge Dimmu-image eller enkelte aktører på den musikalske siden. Men til debutalbum, og med tanke på at de strengt tatt kom ganske overraskede på de fleste, er dette veldig bra. Det er internasjonal klasse over skiva, og det at de har arbeidet opp et konsept, image, bra låter, og holder et høyt nivå all over, gjør at jeg har tro på bandet. Og jeg skjønner at danskene i Mighty Music signerte gjengen, selv om jeg har en liten mistanke om at Chontaraz vil være et band som kan klatre både ett og to steg opp selskapstrappen neste gang. Samtidig framstå dette albumet som et som på mange felt ikke låter som et debutalbum, for å motsi meg selv litt. Det er kvaliteter her som vitner om at bandet gjerne kunne ha hatt et par skiver bak seg også.

Karakteren er jeg litt usikker på, for selv om det er et helstøpt album som bandet skal være stolte av og som fortjener alt godt, føler jeg at et par-tre av sporene falt litt av lasset etter noen runder. Jeg har hørt mye, og har fulgt ok med i hva folk skriver og mener, jeg personlig er mest opptatt av levetid og hvordan en skive låter etter et par pauser og litt drøvtygging. Poengsummen er sterk, noen låter er rett under, et par sikter mot åtteren.

7/10

Tracklist:

  1. Eyrusalem
  2. Plebeians
  3. Shadowfall
  4. Rondamauh
  5. Deciphering The Code
  6. Mindcrime
  7. Rhind Em Naak
  8. Am I Evil
  9. Lycarion