Simen Sandnes - eksamen i trommer

av yngve

18700303 10158698317225573 2784200343708184111 NTrommeslageren har jeg vært innom en del, han er kjent for de fleste som del av rytmeseksjonen til Arkentype, han turnerte med danske Vola og er i tillegg med på masse annet trommerelatert, innenfor alle stiler. Det er en slik trommis Simen er, tilpasningsdyktig. Nå var det klart for bacheloroppgave i trommespilling.

Bilder, fotograf; Stine Sandnes, tusen takk for lån!!!! Setter pris på det. Lyset denne kvelden var ikke bra, der jeg stod var det nær umulig å se noe som helst, så knakende kult at Stine var der og fanget øyeblikket.

Jeg ankom Teateret i Kristiansand på slaget 22:00, og fant ut at jeg nok burde ha kommet litt før, for makan til oppmøte! Jeg fant en plass bakerst og avventet oppstarten. Det som var litt kjipt for meg var at de par første låtene var av svenske Ghost, et band jeg har slått meg på brystet å aldri ha hørt, men som jeg nå fikk høre et par låter av. Jeg likte ikke musikken spesielt godt, det er noe for smooth, men som framføring var det lite å si på gjengen som leverte varene. Det var kult å se Simen løse noe slikt, en enklere form for rytmikk enn det han vanligvis er kjent for. 

Jeg er 100% musikk fra hjertet, selvlært, jeg har så lite peil på musikkteori at det er flaut (som også gjelder skrivingen:), og jeg vil tro at de fleste i salen her var mine motstykker. Det jeg kan er dog metal, og å gå på konserter, det er jo stort sett det jeg gjør, og angrep opplevelsen på Teateret lik det å overvære en konsert. Metal ble det, og jeg vil gjette på at storparten av de frammøtte ikke er der at metal dominerer hverdagen som det gjør hos meg - det var derfor artig at Simen hadde valgt et såpass hardt grunnlag for konserten sin. Eneste unntaket var når en låt med islandske Agent Fresco, som virket som en kontrast. 

Det jeg likte var at Simen tok oss med på en type reise i hans musikalske oppvekst, og selv om jeg ikke finner Avenged Sevenfold veldig interessant, var det bandet Simen omfavnet som sitt første. Jeg har mine hjertebarn, den yngre generasjonen har andre. Jeg har naturligvis hørt bandet, og synes fortsatt ikke det er sykt spennende, men flere av partiene i låten var svært kule.

Låtlisten for kvelden:

  • Infestissumam - Ghost 
  • Per Aspera Ad Inferi - Ghost 
  • Square Hammer - Ghost 
  • Dark Water - Agent Fresco
  • Thirty and Seven - ABR 
  • L´enfant Suvage - Gojira
  • Beast and the Harlot - A7X
  • Time Collapse - Arkenype
  • Nocturne - Tesseract
  • The Price - Leprous
  • Third Law - Leprous

Spillemessig er det jo ikke mye å utsette på det Simen driver på med, det er en grunn for at han sitter der han sitter; bachelor-oppgave i trommer lizzom, makan. Det er litt vanligere nå enn før at metalmusikere klatrer slik på stigen, det var ikke noe som var tilfelle når jeg var ung. Om det er udelt positivt får tiden vise, men at vi tjener på gode musikere er det liten tvil om. Simen er der at han har en kul stil, og selv om han nok ser opp til Baard Kolstad, er det enkelte ting som gir Simens egenart. Mest av alt er det det visuelle som slår meg som særegent, han har en utrolig ledig stil, og selv om han spiller rått og brutalt er det ikke alltid fyren viser det med kroppen. Han får vanskelige ting til å se lett ut.

Som du ser på majoriteten av spillelisten er Simens musikalske fundament tuftet på type moderne metalband som spiller type (mine ord) emo-extremmetal. TessarecT, Animals As Leaders og lignende. Disse banda, som er svært populære hos den litt yngre generasjonen enn den jeg tilhører, stiller som oftest opp med intrikate tellinger, progressive breaks, alt blandet med en extrem hånd. Det er her Simen hører til. Men samtidig, som nevnt, har han engasjementer i andre settinger og spiller like lett rock, pop og andre musikalske stiler. 

18740365 10158698317030573 4593444191340926588 N

På første rad satt Baard Kolstad, trommisen som ingen matcher, ingen. Der sitter Simen, bak trommene, rede til å gjennomføre sin eksamenskonsert - og hvor han velger å spille et par låter med Leprous, bandet Baard jo er en del av. Og på bass på disse to låtene har Simen faktisk fått med bassisten fra Leprous. Snakker om å legge lista høyt. Vokalist Kjetil, som var en del av det andre settet, tror jeg skjønte hvor flink Einar, vokalist i Leprous, er. Kjetil leverte mye bra, selv om de høyeste tonene var vanskelige, som de er for de fleste. Spesielt som extremmvokalist synes jeg det funka for Kjetil, der viste han en ny side av seg selv, ihvertfall slik jeg kjenner fyrens musikalske løype.

Det ble en kveld i metallens tegn, og jeg fikk et godt innblikk i Simens musikksenter, selv om det ikke var spesielt mange overraskelser. Eller jo, Ghostbiten hadde jeg ikke ventet. 

Dette er en kar jeg har fulgt helt siden han spilte med Timewaves på en lokal scene i Kristiansand, og gikk til Arkentype - og jeg kommer nok til å følge med så lenge jeg får lov. Det er en glede å se flinke musikere opptre, men jeg håper jo ikke musikkteorien spiser opp for mye. Jeg hadde elsket å se fyren framføre noe gammel Sabbath for eksempel, eller Rainbow med Dio, band som er et stykke unna den typen trommis han er. Å stresse litt utenfor komfortsona. En gang Simen, en gang håper jeg du stiller opp med en 70-talls hardrock-tributekveld ;). Men pr dags dato er det bare å ta av seg hatten for trommeslager Sandnes som på kort tid har vokst utrolig, og har skapt seg et navn for seg selv, ikke bare som del av et band.

Takk for at jeg fikk komme!