Teloch er velkjent for de fleste som er glad i metal her til lands, aller mest i form av sin deltagelse i Nidingr og Mayhem. Nå har han gått hen og blitt involvert i teater. Da Det Norske Teatret skulle sette opp Bertholt Brecht-stykket ‘Mor Courage og barna hennar’, valgte man utradisjonelle veier musikalsk. Teloch ble forespurt, han takket ja, og dermed kan man nå se Ane Dahl Torp og resten av truppen utfolde seg tonesatt av Teloch og bandkompisene Pete Evil, Stian Kårstad og Øyvind Myrvoll.

Bilde: Telloch (Foto: Haakon Hoseth)

Les mer om hvordan du kan vinne billetter til stykket HER

Du ble forespurt av teateret om dette prosjektet later det til. De kom til deg. Stemmer det? Vet du hvorfor det ble akkurat deg, av alle mulige? 

«Ja, de kom til meg og ville ha et møte. Noen på teateret har forbindelser til Ulver-gutta, som de spurte om visste om noen som kunne gjøre dette, og de anbefalte meg.»

Hva tenkte du egentlig da forespørselen kom? Du stepper vel utenfor komfortsonen regner jeg med, så det har vel gjerne blitt litt veiing for og imot?

«Jeg syntes det hørtes spennende ut og sa ja til møtet for å vite mer. Veiing for og mot har det ikke vært noe av, men det har vært en utfordring rundt hvordan dette skulle gjøres rent praktisk. Utenfor komfortsonen er mellomnavnet mitt. Jeg liker å utfordre meg selv og har vokst mye på det opp igjennom.»

Hvordan har du, helt konkret, angrepet denne oppgaven? Jeg antar du må ha gjort ting på en litt, eller radikalt, annen måte enn du gjør i bandsammenheng.

«Vel, prosessen har vært lang, mest på grunn av lite info fra det tyske teamet. Jeg satt egentlig og skrev låter på måfå med et ufullstendig manus. Det var vanskelig å vite hvordan regissøren tenkte en gitt scene skulle framføres av skuespillerne når det ikke er dialog om det, det virker dog som om dette er naturlig i denne verdenen. Låtene blir forandret og byttet ut helt opp mot premieren vil jeg tro. Jeg sitter og skriver litt på ting ennå mens jeg er på turne med Mayhem i Nord Amerika. Jobbing på bussen … «

Har du brukt musikken til Paul Dessau på noen som helst måte i den kreative prosessen? Eller har du eventuelt brukt andre komposisjoner, av andre komponister, som ledesnor?

«Jeg vet ikke hvem han er, så nei. Jeg har ikke brukt andre komposisjoner eller brukt noen ting som referanser. Jeg så ingen grunn til å gjøre det, han ville jo ha black metal, så jeg trengte ikke høre på/sjekke ut noen andre.»

Har du stått for all musikken alene, eller har de andre gutta som skal være med å framføre musikken bidratt også kreativt?

«Jeg har laget alt i bunnen, og så har gutta som er satt sammen til framføring endret og lagt til litt smågreier her og der. Selv har jeg ikke vært med på øving enda på grunn av Mayhem-turneen. Jeg kommer hjem til uka og fortsetter da med øving fram til premieren.»

Har du sett den ferdige teaterproduksjonen? Hvordan var det i så fall å oppleve skaperverket ditt i en slik setting kontra det å sette på en CD eller å se et konsertopptak med Mayhem eller et av de andre banda dine?

«Jeg har ikke sett den ennå. Jeg regner med at ting ikke er ferdig før generalprøven som jeg kommer til å delta på selv.»

Hva slags feedback har du fått av de andre som er involvert i oppsetningen, fra skuespillere til de som befinner seg foran og bak scenen? 

«Feedbacken har vært utrolig bra, de er kjempefornøyde hele gjengen. Ingen der har jobbet med denne typen musikk før. De går jo utenfor komfortsonen sin de også, og det er utrolig moro å se hvordan de angriper det som blir presentert for dem. De synger, skriker og skråler når det kreves av dem.»

Har oppgaven påvirket engasjementet ditt i noen av banda dine?

«Nope.»

Har du lært noe her som du kan dra nytte av i for eksempel Nidingr eller Mayhem?

«Jeg har vel plukka opp litt ting her og der ved å gjøre dette. Akkurat nå er ikke prosessen ferdig ennå, så jeg tenker ikke så mye over det foreløpig. Det er mye som skjer fortsatt. Jeg vet ikke om noe av dette kan brukes i de andre banda; framgangsmåten er såpass annerledes. Men vi får se. Du skal ikke se bort fra at vi prøver oss på et eller annet som er plukka opp fra teaterverden. Man blir jo inspirert i alt man gjør …»

Frister prosjektet til gjentagelse?

«Ja visst, det har vært/er veldig lærerikt å gjøre dette. Om det blir en neste gang kan jeg tenke meg å prøve på å lage helt annen musikk enn metal. Jeg vil utfordre meg selv litt mer på den måten.»

Det kan leses i presseskrivet at teatersjefen var svært begeistret for ideen om å bruke black metal til å tonesette stykket. Dette ville neppe skjedd for 20 år siden. For noen er det et tegn på at black metal er blitt ufarliggjort mens det for andre er et tegn på at sjangeren får sin velfortjente anerkjennelse. Er black metal blitt for stuereint?

«Altså, jeg lager ikke black metal til teaterstykket. Jeg lager black metal-inspirerte sanger til dette. Det lages jo ikke black metal på den måten jeg forbinder med black metal med lenger. Det er mange år sida den døde ut. Folk tror de spiller black metal, men de spiller som regel noe helt annet. En utvaska form for black metal kanskje, light brown metal føler jeg det er. Om black metal har blitt for stuerent, er svaret nei. Dagens versjon av black metal er ikke hva det var. Folk har forandra seg og blitt eldre og mildere. Ungdomsopprøret som black metal var kan ikke gjenskapes. Det kan hermes og etterlignes, men det blir ikke det samme.»