Bandshot: Jørgen Freim

Haugalendingene i Zeno Morf har hengt med ganske lenge, og her på Heavymetal.no har det også blitt litt spalteplass i årenes løp. Nå er bandet klart med nytt album, ‘Kingdom Of Ice’, som distribueres av Pure Steel Records. Det i seg selv bør sikre at skiva kommer greit ut og forbi, for tyskerne har et stort nettverk.

Skiva kom ifjor, ikke sant? Hvordan er eget syn på låtene etter litt rugetid?

Erik: «Man blir jo mektig lei låtene etter hvert. Etter først å ha laget låtene og øvd på disse i lengre tider, kommer innspillingsprosessen med påfølgende mixinger og lytting. Når du endelig har det ferdige produktet i hånde, er det kult å høre gjennom noen ganger for å sjekke at alt er som det skal, men etterpå blir skiva lagt bort i lengre tider. Iallefall av meg.»

Et ærlig svar, og kanskje det som er vanlig hos musikere? Men litt om avtalen med tyske Pure Steel, er det kun distro og/eller publishing?

Erik: «Her er det merkelige saker på gang. Ved utgivelse av de to første skivene, var det Karthago og Stefan Riermaier vi hadde å forholde oss til. Vi hadde distribusjonsavtale på skivene Zeno Morf og Wings of Madness med Karthago. Akkurat den biten fungerte meget bra. Vi nådde ut til verden, spesielt med Wings Of Madness. Begge de første skivene har fått mer enn middels gode anmeldelser rundt om i verden. Wings-skiva gjorde at vi fikk mye spilletid hos radiostasjonen PBS og programmet Metal Genesis i Melbourne, Australia. 

Så ble det sammenslåing av Karthago Records og Pure Steel Records. Da begynte det å bli skjær i sjøen. Vi etterspurte salgstall og endte opp med en haug med svada. Rettsak mellom Pure Steel og Twilight ( Distribusjonsselskapet) var det de la til grunn. Så, når vi begynte å forhandle fram en ny deal for Kingdom Of Ice, hadde vi to mann som var like harde å få i tale. Stefan hørte råmikser og var veldig fornøyd, men måtte snakke med Markus. 

Så ble det stille. 

Så fikk vi beskjed om at de ville de gi ut skiva. 

Så ble det stille igjen. 

Da vi endelig fikk dem i tale ba de oss sende dem et ferdig produkt, for de hadde ikke penger til trykking etc. Dette gjorde vi. Vi fikk skiva før jul og hadde et releaseparty rundt samme tid. Da vi gled over i 2014 etterlyste vi offisiell releasedato og kroner for skivene Pure Steel hadde mottatt. Stillheten lenge leve. Etterhvert fikk vi til svar at det ville bli offisiell release 28.03, men at de egentlig hadde fått for få skiver til å ha release (??). Da hadde vi sendt dem det antallet de ba om. 

For å si det som det er har vi sendt skiva til andre selskap. Så hva som vil skje videre er pr idag helt i det blå. Karthago virket mye mer seriøst som selvstendig selskap enn hva vi nå opplever etter sammenslåingen med Pure Steel.»

Leit å høre. Selv opplever jeg mengden og kvalitetsnivået på Pure Steel og dets underselskaper veldig ujevn. Noe er helt hurra, mens noe er bob-bob. Mulig de har gått i felle i å signere for mange, å slippe masse skiver hvor banda selv finansierer? Ikke vet jeg, men det er jo leit at Zeno Morf må slite med slikt når de burde kunne slippe musikk og forholde seg til inngåtte avtaler.

Zeno Morf@Facebook

Har dere sendt ut mange skiver selv? Og hvordan har feedbacken vært, både nasjonalt og internasjonalt?

«Vi har sendt en del skiver rundt, både i inn- og utland, men spesielt utlandet hadde vi jo håpet at Pure Steel skulle ta seg av..! I Norge har jeg sett 3 reviews; i Scream fikk vi tradisjonen tro, 3 av 6, Imhotep ga oss 4 av 6, og i Black Moon Magazine fikk vi 7 av 10. Til Norge å være må vi vel si at dette er bra. Utlandet har vel knapt nok hørt skiva ennå, men det er mange som har skrevet preview angående utgivelsen. Da vi ikke vet hva Pure Steel kommer til å gjøre, kan skiva i verste fall forsvinne i ingenmannsland. Vi ser som sagt på andre muligheter for distribusjon.»

Les anmeldelsen av skiva her

Det går fortsatt i oldschool, litt traust metal. Det liker vi. Hvilke band ligger til grunn for det Zeno Morf leverer? Ikke nødvendigvis hva dere liker selv, men det dere føler speiler musikken deres? Hvilke band vil dere sammenligne dere med?

Erik: «Hoved inspirasjonen ligger i 70- og 80 tallsmetal vil jeg si. Vi hører på alt fra sørstatsrock til Immortal. Hvem vi vil sammenligne oss med? Tja, anmeldelser drar fram band som Accept, Judas Priest, Iron Maiden og til og med Manowar!!?? Personlig vil jeg dra fram Thin Lizzy, Metal Church (de 5 første skivene, ikke det som kalles Metal Church idag), Accept, gammel Blackfoot. Eldre Running Wild må også nevnes. Trygve (trommis) er den som er mest moderne i sin metaltilnærming, han er også yngstemann i bandet. Vidar (bass) er opptatt av 70-tallet, alt i fra blues- og progrock til metal.»

Jonny: «Vi er vel noe påvirket av alt fra Priest og Maiden til Savatage, Motörhead, Megadeth, og alt annet klassisk snadder.»

Frode Glesnes produserte, fornøyd? Og fikk dere valuta for pengene? Ble resultatet slik dere hadde håpet på?

Erik: «Frode gjør en veldig god jobb for oss. At vi bor i nærheten av hverandre gjør innspillingen smertefri. Vi har muligheten til å justere oss etter hverandre, og det fører til at vi har roen når vi spiller inn. Så ja, det er definitivt den beste løsningen for oss som vi ser det.»

Jonny: «Jeg er meget fornøyd, og det er alltid morsomt å arbeide med Frode. Han har også gode innspill og hører kanskje ting på en annen måte enn vi gjør.»

Er det mye aktivitet for tiden? Jeg forsøker å følge med så godt jeg kan, men er avhengig av at band holder kanalene åpne og tipser når det skjer saker og ting. Der kan jeg ikke si at Zeno Morf er overrepresentert? 🙂

Jonny: «Vi tar det vi får, men det kunne gjerne vært mer :).»

Erik: «Vi jobber hele tiden med å få til spillejobber, men spesielt i ekstremmetal-landet Norge er det absolutt ikke lett. Bare se festivalbildet i Norge; Karmøygeddon er vel omtrent den eneste festivalen med litt størrelse som kjører et spekter hvor det er plass til vår type musikk. De festivalene som ikke hovedsakelig kjører ekstremt uttrykk forsvinner like fort som de kommer. Unntak finnes selvfølgelig her også, men festivaldrift er risikosport, så at arrangører kjører safe er vel naturlig. 

Et godt eksempel på hva jeg mener angående musikalsk trygghet, er omgangene med Wacken Metal Battle som gikk noen runder for noen år siden. Vi vant delfinalen i Vest-Norge på Byscenen, og dro til finalen i Trondheim. Det vi så her, var at om du spiller andre typer metall enn den typen som heller mot det ekstreme, kan du like godt bli hjemme. Misforstå meg rett, Zeno Morf hadde ikke fortjent å vinne der oppe, men du kan vel si det sånn at det beste bandet vant definitivt ikke. Det beste bandet var et death metal-band fra Østlandet. Husker ikke i farten hva de het, men de spilte regelrett ræva av alt annet der oppe. Udiskutabelt. Men det var av likevel et lokalt ensemble som stakk av med seieren. Og ingen har vel hørt om dem siden :). Det var mye samme historien året før også, fikk vi vite.»

Er det hovedsakelig lokalt dere kjører promo og gjør jobber? Eller har mulighetene endret seg etter at skiva kom seg litt ut i verden?

Erik: «Vi spiller der hvor vi får innpass. Det har blitt noen lange kjøreturer for knapper og glansbilder etterhvert, men det er hovedsakelig i Rogaland det skjer. Det viktigste er å snu alle opplevelser til noe positivt. For eksempel som da vi spilte på Frya Rock Camp i Gudbrandsdalen. Fantastisk plass, konge arrangører og mye bra norske band. Men publikum sviktet dessverre. Men vi hadde glatt stilt opp igjen.»

Hva har endret seg siden sist? Det er vel samme besetning om jeg ikke tar feil? Og musikken, føler dere at det har skjedd noe her?

Erik: «Vi har hatt den samme besetningen i mange år nå, noe som selvfølgelig er en fordel. Musikken blir laget mer som en samlet gjeng nå enn tidligere. Det er vel Jonny og undertegnede som bidrar mest ennå, men Vidar (bass) og Trygve (trommer) kommer med stadig flere innspill og bidrag. 

Når vi lager musikk er det metal som er malen, men vi bestemmer aldri hvordan en låt skal bli på forhånd. Jeg har en grunn idé når jeg setter sammen riff, men ofte blir resultatet forskjellig fra det jeg så for meg. En idé kan bli tung eller superrask. Så lenge vi syns låten er bra, tar vi den med. Vi driter tynt i alle kategoriseringene. Jeg er vokst opp med at enten var det heavy metal eller så var det hardrock. Alle nye kategoriseringer som finnes idag er direkte latterlige. Hva i svarte er forskjell på for eks doom og stoner? Dette er heavy metal. Ferdig arbeid. Enkelte anmeldere har sagt at vi leter etter et uttrykk og prøver å finne oss selv musikalsk. Pisspreik. Dette er sikkert på grunn av at vi lager låter med forskjellig tempo, tunge eller raske. Dette er 100% gjennomtenkt fra vår side, og det skaper variasjon. Vi har også fått en deal med et norsk gitarmerke, Futhark Guitars, som er skambra gitarer. Så vidt jeg vet er det kun Enslaved og Zeno Morf som har denne dealen av hardere band ennå :).»

Et klisjespørsmål, men hva om det skulle skje noe med Zeno Morf? En henvendelse om en turne som hadde betydd at jobb og eventuelt familie måtte lide?

Erik: «:Ja takk, vi er definitivt klar for noe sånt. Litt forberedelse i forkant så hadde vi nok fått det til.»

Jonny: «Hadde vært artig og prøvd, men det hadde krevd litt planlegging i forhold til jobb og familie.»

Hvordan er musikkmiljøet der oppe på Haugalandet for tiden? Og er det noen band du vil tipse om? Band leserne bør sjekke ut?

«Fear Theories, definitivt. Vi har dem med som support så ofte vi kan. Unge, talentfulle folk. Og de har en energi live som er unik. Mesopotamia må også nevnes. Eller er det endel yngre band som er i dytten, uten at de har gjort seg nevneverdig merkbare ennå. Så det er definitivt liv her oppe. Ellers er det noen dinosaurer som fremdeles lever; Thundra, Pictures of Pain, Einherjer, Throne of katarsis, Mindcrime, og den eldste av dem alle, Zeno Morf :).»

Ligger det tunge ideer og meninger bak tittel, image og tekster? Eller handler det mest om å ha et cover og låter som oser metal?

«Det varierer. Noen tekster og titler er inspirert fra virkeligheten, mens andre er fri fantasi. Noen låter blir veldig personlige, mens andre bare blir tøffe :). Requiem fra Wings Of Madness er eksempel på en veldig personlig låt. Image er viktig, men en bør også ha en god slump selvironi. Et cover bør gjenspeile hva du forventer å finne musikalsk på ei skive. Jeg tror ikke du vil finne bilde av et beltedyr med trekkspill på ei skive av et black metal band for eksempel» (Ha-ha, man vet aldri, sleng på et naglebelte og mal det svart og hvitt så skal du se…Yj).

Med litt godvilje kunne låtrekken se ut som en story, at dette var en konseptskive, det er sikkert bare feiltrekk av meg? Jeg har ikke hatt tid til å lese tekster, bare så jeg er ærlig på det, men dette er jo en perfekt tematikk til historiefortelling 🙂

«Alle låter på Kingdom Of Ice er enkeltstående. Vi ser ikke helt poenget i å lage et konsept, da må storyen være sykt god iallefall. Digger vilt Abigail og Them av King Diamond, dette var kule konsept da de kom.»

Hva ligger i planene framover? 

«Pushe plata, spille mest mulig live, og låtskrivingen til en eventuell neste skive er igang.»

Man sier tusen takk for at dere nok en gang tok turen innom Heavymetal.no!!! Avsluttende ord føres her:

«Selv takk, Yngve. Vi er veldig glad for at Heavymetal.no er back, alive and kicking. Snakkes sikkert på Karmøygeddon.»

Garantert! Karmøygeddon får besøk av meg for tiende året på rad nå i mai, så en passiar med Zmurfene må vi absolutt fikse :).