Selskap: Nuclear Blast

Release: 28.03.14

Å sette meg til å anmelde Sonata Arctica var vel ikke veldig kurant, men det er nok meg som behandler dette bandet best av de fire som anmelder samlet her på siden. 

Det er faktisk ikke så ille å henge med finnene denne gangen, for det er ikke så ofte jeg hører å power metal for tiden. Og jeg føler selv at de har endret seg i positiv retning, stemmer det dere som kjenner bandet?

Produksjonen er naturligvis god, det er bare sånn det er med slike band. Slikt blir aldri overlatt til tilfeldigheter, og man sikrer seg kremprodusenter og/eller studioer for å holde denne biten i hevd. Jeg synes faktisk det de har skrudd her er veldig bra, det er ikke denne voldsomme smør-på-flesk-greia disse og flere i sjangeren har en tendens til å velge. Her er det en ren, fin og sterk lydjobb som vektlegger låtene, kontra å pakke inn alt i bombastiske overproduserte saker. Cudos.

Låtene er ikke, slik jeg hører det, ganske typisk det du kan forvente fra denne kanten. De åpner ganske modig, med en enkel, streit låt, som jeg likte godt, men allerede på andrelåten, Running Lights, er de litt tilbake i et velkjent nabolag. Kjappe pedaler, lykkelige vokalpartier. Lytter du å denne er det ganske tøffe gitarpartier under, men de skjules av og til av vokalen. Gitarene er av og til litt røffe og heftige, det redder etter min mening en hel del av skiva. Og bandet.

Slik går skiva, litt balladeri, mye power metal av den happy sorten. Liker du sjangeren og bandet fra før tipper jeg du smiler konstant. Objektivt en ok utgivelse, det skal de ha. De spiller bra og vet å stifte sammen låter som er sjangertro. Klippene under synes jeg ikke viste fram skiva så bra, men det er en begynnelse.

6/10

Tracklist:

1. The Wolves Die Young
2. Running Lights
3. Take One Breath
4. Cloud Factory
5. Blood 
6. What Did You Do In The War, Dad?
7. Half A Marathon man
8. X Marks The Spot
9. Love
10. Larger Than Life