Selskap: Century Media

Release: 25.08.14

Svenskene har gjort det bedre før, men samtidig har musikken til ulvene gjennomgått et stilskifte.

Det tidlige materiale, som fikk meg på kroken, var rått, oldschool og energisk. På de siste skivene har de moderert seg, blitt litt mer episk og ikke fyrt av så altfor mange kinaputter. De sier selv at det handler om å vokse, utvikle seg og ikke slippe den samme skiva om igjen og om igjen. Og det skjønner man jo. Som musiker er det jo faktisk viktig å ikke stagnere.

Jeg hører litt av det gamle her, og stikker man fingeren i jorda, er det ikke så veldig mye forandring som har funnet sted, men det er nok til at dette stilskiftet fortsatt gjelder. For utenforstående er det helt sikkert ikke de store forskjellene.

Wolf@Facebook

Om jeg skal være litt banal, og sammenligne Wolf med Iron Maiden, er de par første plassert i DiAnno-gata, denne energiske metalliserte hardrocken. De siste her følger på en måte engelskmennenes overgang til det mer episke, og hører man for eksempel på en låt som I Am Pain, er det jo litt mid-80’s Maiden over det. 

Jeg likte best Wolf anno 2014 når de fyrer av My Demon, når de kliner til litt og sniker inn litt Criss Oliva-lignende riff. 

Ikke der oppe, men en skive som holder mål. Det som kan være et aber er om neste album er i samme gate. Jeg er spent på hva de gjør neste gang, jeg håper jo de finner ut at de vil stappe inn litt mer fart og spenning i låtene.

6/10

Tracklist:

1. Overture in C Shark
2. Shark Attack 
3. Skeleton Woman 
4. Surgeons Of Lobotomy 
5. My Demon 
6. I Am Pain 
7. Back From The Grave 
8. The Dark Passenger 
9. River Everlost
10. Frozen 
11. Killing Floor