Corna, klassisk heavy metal

Corna debuterte for ikke så lenge siden, i anmeldelsen skrev jeg blant annet at «…Dette er et klassisk hardrockband, mer det enn metal. Vokalen til Cato ligger til tider fryktelig bra i front, med hint til de store vokalistene innen sjangeren. Også referanser til den nyere powermetal-scenen kan spores, da med vekt på de som ligger litt dypt og melodiøst.» Jeg måtte selvsagt ta et intervju for å snoke fram litt info på gjengen, og siden duoen svarte bra, ble det også et veldig bra intervju.

Det er vokalist Cato og gitarist Bjørnar som sitter på motsatt side av det virtuelle intervjubordet. 

Bandbildet til venstre er knipset av Alexander Svanberg.

Velkommen til Heavymetal.no, selv om jeg har en mistanke om at jeg har gjort noe noen av dere har tatt del i før? Min gamle database er fortsatt i limbo og jeg kunne ikke sjekke  :).

Bjørnar: «Tusen takk! Jeg var i kontakt med deg i forbindelse med min instrumentalplata Fall From Grace, som kom ut i 2011. Plata ble anmeldt og omtalt i Heavymetal.no» (Jepp, den står i hylla her den 🙂 – Yj).

Skiva har gått sine runder, og jeg slo fast at dette var veldig variert. Hva ligger bak valget i å ha såpass forskjellige låter? Er et to som lager musikk, og at det er grunnen? 

Cato: «Nei, egentlig ikke. Alle låtene er laget sammen, uten at vi har dratt i hver vår retning. Dette er låter laget over et stort tidsperspektiv. Kanskje derfor de er så forskjellige??»

Det er klassiske saker, mye av dette minner om Dio og lignende artister. Har dere beina plassert i 80-tallet? Er dere gamlinger hele gjengen? 

Cato: «Å bruke Dio som referanse, er et kompliment i seg selv. Så du noen gang på Dio som en gamling?? 80-tallet er en stor inspirasjonskilde, det var da vi vokste opp med de største bandene. På 80-tallet var heavy metal stoooort…»

Var der selv jeg, og jeg er skrekkelig glad for at jeg opplevde slutten av 70-tallet og det som skjedde på 80-tallet, da tåler vi at alderen begynner å krype godt oppover :).

Jeg vil tro dere er happy med skiva, men om dere skulle trekke fram et par plusser som dere er ekstra fornøyd med? Låter, lyd, cover….

Cato: «Vi fikk tak i det trøkket vi ønsket, noe som skal utvikles på den neste plata. Og den blir nok litt mer helhetlig, da vi som band skal skrive 10-12 helt nye låter.»

Bjørnar: «Låtene og fremføringen av de er det viktigste, men uten god lyd kommer ikke trøkket og detaljene i låtene frem. Vi har jobbet masse med å få dette som vi ønsket. Flemming Rasmussen sørget for å dra det beste ut av oss når det gjaldt fremføring og innspilling og Robert Hauge fra Horten sørget for at lyden ble som vi ønsket.»

Å kontakte Flemming Rasmussen, hva lå til grunn for dette? Han har jo gjort en hel del tøft, men er vel mest kjent for sitt bidrag til Metallica. Og var dette en kar som skulle hankes inn, koste hva det koste vil? Eller surfa dere rundt og sjekket flere, men at valget falt på Rasmussen?

Cato: «Vi ønsket oss Rasmussen fra dag 1, men hadde ikke i den fjerneste fantasi trodd at han kom til å si ja…. «

Bjørnar: «Det var utrolig gøy og inspirerende å spille inn med Flemming. En opplevelse for livet, som jo var litt av det vi var ute etter. Innspillingen var uhyre profesjonell. Alt var på plass hele tiden, det var aldri venting eller tekniske problemer. Og jeg har fått høre av en venn som var der noen dager under innspillingen at Flemming jobbet veldig forskjellig med de ulike bandmedlemmene for å dra det beste ut av oss.»


Hvordan promoterer dere bandet? Som er klassisk hardrockband? Som metal? Og hva sier så folket der ute? Hva kommer inn av feedback og referanser?

Bjørnar: «For meg er det ikke så nøye hva det blir karakterisert som. Jeg har fått høre noen ganger at musikken er retro, men vi har ikke tenkt sånn i det hele tatt. Vi har bare jobbet frem låter som vi er fornøyde med og liker. Men 80-talls hardrock/heavy metal ligger i dna-et vårt, så at det gjenspeiles i musikken er naturlig. Eller har vi fått veldig mange gode tilbakemeldinger både på plata og på livespillinger, noe vi selvfølgelig setter stor pris på.»

Jeg likte veldig godt de låtene som var litt mørke, som hadde dette fete Dio-drivet. Har dere et spesielt godt forhold til denne karen? Selv er jeg megafan og har hans jobb i Rainbow som øde øy-alternativ 🙂

Cato: «Dio er jo den største vokalisten når det kommer til heavy metal, det er klart han har vært med på å inspirere. Det feteste med vokalen hans er at når han synger/sang, er man blottet for enhver tvil om at han mener hvert eneste ord…»

Bjørnar: «At alle i bandet liker og har hørt mye på Dio er det ingen tvil om, men en enda større felles inspirasjonskilde i bandet er faktisk Ozzy. Vi har til og med laget en tribute sang til han på plata;The Price of Darkness. Ellers er Rising-skiva til Rainbow et øde-øy alternativ også for meg :).»

Får vi storyen på at Dio-gitarist Rowan Robertson hang seg på lasset? 

Bjørnar: «Historien med Rowan Robertson går tilbake til 2011 hvor vi begge spilte på Larvik Gitarfestival. Faktisk så ble både Rowan Robertson og Mathias Eklund (Freak Kitchen) med på å jamme tre låter på slutten av releasekonserten jeg hadde med den tidligere omtalte instrumentalskiva. Rowan var også i Norge de neste to årene med Dio-coverbandet The Southern Cross, og jeg var så heldig å få treffe han også da. Da det nærmet seg innspilling i København, sendte jeg han en melding og spurte om han ville legge en solo på en av låtene. Og under første dag av innspillingen kom meldingen om at det ville han gjerne gjøre. Rowan er for øvrig verdens hyggeligste kar!»

Slippet av skiva var jo i slutten av august, har det skjedd spesifikke ting allerede? At det har resultert i jobber, kontraktforslag?

Bjørnar: «Plata ble gitt ut 29. august med releasekonsert i Horten samme dagen. Vi jobbet mye i forkant for å få til en kontrakt på utgivelsen, men når det nærmet seg utgivelse og vi så at det ikke kom til å gå i orden, bestemte vi oss for å gi det ut selv. Vi jobber nå mot å få til noen konserter i nærmeste fremtid, og har også planer om å lage en video til en av låtene i løpet av høsten.»

Og denne skiva er en såkalt privat release? Eller har jeg misforstått?

Cato: «Ja. Dette er en oppfyllelse av en drøm som Bjørnar og jeg har delt siden 1993. Vi prøvde i år 2000, og fikk det ikke til. Men nå har vi gjort det. Check!!»

Les anmeldelsen av ‘Angelmaker’ HER

Det å slippe skiver selv er mye jobb, har dere erfaringer med det fra før?

Cato: «Nei, ingen erfaring :).»

Bjørnar: «Nå glemmer du vel Sign of Evil, 7-tommern vi ga ut i 91 Cato? Helt klart mye jobb og vi har mye å lære!»

Hva tenker dere med coveret? Er det bare en setting dere skapte for å ivareta den klassiske metalgrooven? Horn og lettkledde damer?:). Eller ligger det dypere ting bak valget av bilde, modell og tittel?

Bjørnar: «Coveret er et sammenfall av ideer som oppstod i jobben med å komme opp med bandnavn, platetittel og platecover. Det ligger ikke alt for mye mening bak det. Vi hadde bestemt oss for navnet Corna, så kom vi opp med Angelmaker som en tittel på plata. Samtidig kom Cato over et bilde som Espen Winther (fotograf og bekjent av Cato) hadde tatt og som passet bra med platetittelen.»

Hva har dere gjort før? Medlemmene i Corna?

Bjørnar: «Dere har jo fått en del av bakgrunnen og historien til Cato og meg ovenfor. Ellers består bandet av musikere med lang fartstid men med ganske så forskjellig bakgrunn. Tom Erik Christensen på trommer har tidligere spilt i band som Pile O bones og Wartex. Tom Erik er en skikkelig groovy trommis med utrolig trøkk. Han har også hele 70-, 80- og 90- talls metallmusikken i blodet, så det er sjelden nødvendig å forklare noe når vi øver inn låter. 

Geir Erik Heigård på keyboard er progmusikeren blant oss. Han har tidligere spilt i band som Hokus-Pokus og Lanthian Ocean. En utrolig flink musiker! Morgan Lunde på bass er pønkern blant oss, men han har også hørt masse på metal opp igjennom. Han er egentlig gitarist og vokalist og har spilt og sunget i band som Svidd Grevling og Jan Mayen Kampf. Morgan har masse kreative input, og forstår veldig raskt hva som må til eller hva som mangler for å heve en låt de siste 10%.»

Og Corna, merkelig navn. Det er jo bare en ting vi må stoppe innom..

Cato: «Ronnie James Dio tok med Corna-tegnet inn i Heavy metal verdenen. Corna, som betyr hornene på italiensk, viste Dio’s bestemor til Ronnie hver gang hun skulle skremme bort det onde. Dette må du gjerne google 🙂 (Det er fodt kjent for oss nerder – Yj :)). I dag ser man alltid at tegnet vises på en metal-/rocke-/thrashkonsert i form av at fansen viser det. Langfingeren og ringfingeren holdes av tommelen, mens pekefingeren og lillefingeren danner formen av 2 horn. Corna

Jeg håper skiva og bandet får et bra år og at ‘Angelmaker’ kun er starten på noe stort. For dere har ambisjoner om å bli stjerner? Eller har dere beina på jorda og vet at det må mye til for å komme noen vei? Familie, jobber, det er jo alltid noe som holder tilbake, og skal man opp og fram må man av og til ofre en del.

Cato: «Man er alltids villig til å ofre en del, men musikkbransjen i dag står dessverre på gyngende grunn. Å leve av musikken vår, som forøvrig sikkert kan virke smal, ser jeg nesten på som en umulighet. Vårt mål er nådd, men skulle musikken vår bli så godt mottatt at det genererer større gigs, så skal jeg love deg at vi dukker opp!!!! En ting er i hvert fall sikkert: vi skal lage en plate til…om ikke altfor lenge.»

Tusen takk or tiden dere hadde å avse!! Jeg setter stor pris på det. Avsluttende ord, noe å formidle, opplysninger om skiver og nettsider; her er stedet å notere slikt:

Bjørnar: «Tusen takk for at vi fikk lov til å bli presentert i Heavymetal.no! Sjekk ut platen vår Angelmaker! Den ligger ute på alle de vanlige streamingkanalene. Har du lyst til å ha et fysisk eksemplar, ta gjerne kontakt med oss på Corna.no
eller på Facebook
eller Twitter

Jeg avslutter denne artikkelen med et videoklipp bandets største fan, Lasse Spiel Jørgensen, har laget: