Mandalsbandet har jeg sett nylig, to konserter som begge fikk ståkarakter. For den oppvakte leser er vel infoen på slipp av ep overflødig, men det er helt sikkert noen der ute som ikke har fått det med seg. Jeg fikk fatt i gitarist Jonas Francis Aversano, en riffer av rang, og kjørte igang et intervju for å få litt oversikt bandets bevegelser.

Livebilde til venstre; Artistfoto

Det skal sies at dette intervjuet ble gjort før bandet skiftet vokalist, nå er det  Inge Tobiassen (tidligere Human og Scariot), en godt innarbeidet sliter i metalmiljøet i Mandal, som har tatt over mikrofonen. 

Artikkel på Inge som ny vokalist her

Mental Despair@Facebook

Gratulerer med utgivelse! Det føles godt å få ut låtene?

«Det føles utrolig godt! Må innrømme det føltes veldig merkelig den perioden i studio når ting begynte å bli ferdig. Jeg stod der og forundret meg over at våres musikk ble spilt av uten at vi faktisk stod der med instrumentene og spilte den selv. Jeg syns det er kjempe gøy å høre på hvordan det ble til slutt. Vi er veldig fornøyde!»

Har dere mye materiale utover disse fire sporene? 

«Sangene er jo ikke i korteste laget, og da kommer jo en del riff og tekst. Vi repeterer nok en del riff vel og godt, men det gjør vi med det målet at det skal sette seg hos lytteren. Vi har gjort vårt beste på å gjøre dette på en måte som fortsatt holder spenningen i musikken oppe.

Det er gått mye tid i å sette sammen disse riffene slik vi vil ha dem, samt lage trommetakter, bassgang og vokal. Det er gått spesielt mye tid inn i å bli enige om tempo skifter som det er mye av i tittel låten på EPen, Another World. Som sagt er det veldig gøy å høre på det endelige resultatet!»

Les anmeldelsen min av ep-en her

Og har dere spilt sammen lenge? 

«Vi har spilt i sammen ca. 2 år, men det har vært frem og tilbake på bandmedlemmer.»

Navnet virker litt tungt i forhold til medlemmenes ung alder. Er det bare et tøft navn? Eller sliter dere mentalt alle sammen? 🙂 Og hva, om noe, legger dere i valget av bandnavn?

«Jeg har personlig grublet langt og lenge på navn, sikkert siden 1 år før vi ble helt samlet i bandet og fikk satt i gang musikkproduksjonen. Vi har vært frem og tilbake på mange ting, men da endte det jo til slutt med Mental Despair da. Dette kom av at i flere sammenhenger i tekstene er det mental fortvilelse vi prøver å få frem.

Uten å gå for langt inn på det, kan det nevnes at vi liker vår interne humor i bandet som kan gå litt langt noen ganger, og vi legger skylda på mental fortvilelse. he-he :).»

Jeg så dere live under årets Southern Discomfort, der gjorde dere en bra figur. Det låter litt mer sterilt og litt trygt i studioversjon, er dette noe dere er bevisste på? Dette var kanskje første besøk i studio også? Uansett er det en imponerende sak, og noe dere bør og nok er stolte av.

«Det blir jo alltid litt annerledes live. Vi spiller gjerne litt fortere, og pauser i sangene drøyes for å hive inn noen ord til publikum, eller rett og slett ta en slurk øl. Vi har nok sikret oss litt i studio med litt lavere tempo på sangene (også fordi vi syns det høres bedre, og tyngre ut), og fordi vi vil kunne gjøre det minst like bra live.

Det er riktig som du sier at det var første besøk i studio (sett bort fra lavkvalitets hjemmeinnspillinger), og det var en opplevelse og erfaring vi tar med oss videre. Det er selvfølgelig alltid ting som kunne blitt bedre, og nye ideer som kunne vært gøy å hatt med. Problemet er at vi tenkte på nye ting hele tiden og måtte til slutt bare bestemme oss. Vi er på ingen måte misfornøyde selv i hvert fall. Vi er stolte over å endelig ha gjort det vi har snakket om, og jobbet med lenge! :).»

Mandal er en by jeg alltid har likt, helt fra jeg flyttet til Sørlandet i 88 og så Manitou første gang. Hvordan er scenen i Mandal i dag synes dere? En del av de eldre karene er jo fortsatt med i gamet; Dimension Psychosphere, Harm, Communic, enkelte av Manoitugøtta er jo med, men hvordan er underskogen av yngre band? Jeg mener å ha hørt det skorter litt på nykomlinger?

«Bandene du nevner tror jeg trygt jeg kan si at alle i bandet liker, kanskje spesielt meg. Jeg har vokst opp med onkel i Communic og Dimenzion Psychosphere, Erik Mortensen, og etter å ha blitt kjent med den knalltøffe musikken i de bandene, har det bare spredd seg. Jeg ble veldig fort interessert i lokale band, og syns det var gøy å faktisk ha muligheten til å treffe og snakke med folka i de bandene jeg begynte å høre på. Jeg er faktisk svært inspirert av de bandene du nevner, kanskje ikke det høres så veldig på musikken, men det er de og flere lokale band som hovedsakelig har fått meg til å ville drive med musikk selv!

Jeg vet ikke hvem jeg skal kalle nykommer og ikke, men det er vel de på vår alder du tenker på. Mange av bandene på vår alder har jo eksistert lengre enn oss, så vi er vel mer nykommere enn dem. Vi har jo vært på samme scene med band som Timewaves, Bones to Bury, Voodoo Theory, Élivágar, Bong Temple, osv… Noen av bandene har vi spilt med flere ganger, og de har alle sitt eget å by på. Dette er jo Kristiansands- og Arendalsband da. Jeg vet ærlig talt ikke om noe særlig band innen vårt miljø på vår alder i Mandal.»

Og dere har brukt studioet til Ole, kjent fra Manitou, hvordan var det å jobbe med ham? Var dette et proft studio eller type kjelleren hjemme hos fyren? 

«Ole er veldig hyggelig, og vi koste oss i studio med han. Det er jo et kjellerstudio, men han er uten tvil meget dyktig med det han holder på med. Det skjønte vi med en gang vi hørte på noen av hans innspillinger som ligger på Youtube. Etter å ha hørt dette var vi overbevist om at dette var noe for oss. Det lå lokalt, lett tilgjengelig, det var god lyd, og det var dessuten mulig økonomisk da det ikke kostet mange hundrelapper i timen som i andre studioer. Vi kunne sikkert fått et enda bedre lydbilde i et ordentlig studio, men vi syns dette er mer en bra nok som en start. Vi skal nok ikke i kjellerstudio i senere tid når i skal ut med fullt album, men nå var dette veldig greit.»

Hadde dere referanser fra Bollies Studio? Hadde dere fått anbefalinger fra andre, eller hørt produkter som gjorde at valget ble tatt?

«Som sagt har vi hørt på innspillingene hans på Youtube. Vi likte det vi hørte, og det var jo det som var hovedgrunnen til at vi ville spille inn hos han. 

Jeg var også i kontakt med Jan Vigeland (Dimenzion Psychosphere) mens de var inne og pre-produserte en EP hos Ole, som nå har utviklet seg til å bli et fullt album med platekontrakt og hele pakka. Han fortalte om at de var der og pre-produserte, og han viste meg noen klipp. Han sa at Ole er meget dyktig, og at ting går kjapt og effektivt i studioet hans. Disse ordene levde Ole opp til.»

Trommene, de låter bra men litt trigga. Stemmer det? Ble det gjort noe med denne biten? Kanskje det ble brukt et digitalt sett?

«De gjør nok det, og det er helt riktig at det er et digitalt sett. Dette ble gjort av praktiske årsaker da vi ville bli ferdig med ep-en innen Southern Discomfort, slik at vi kunne legge den ut for salg der for første gang, og forhåpentligvis nå frem til en del folk. Vi syns selv trommelyden er kul, vi liker at vi tydelig hører hva som spilles, og vi digger trøkket i basstromma samt litt mørk skarptrommelyd. Selv om vi hadde planlagt å spille inn akustisk slagverk, er ikke dette noe vi angrer på.»

Anmeldelse av bandets opptreden på Southern Discomfort 2014

Dere blander stiler, thrash og death samt en ørliten oppdatert form for metal. Er dette bevisst? Det å trekke inn flere stiler? Eller er det det som kommer naturlig?

«Vi er fult klar over at vi blander stiler, og det liker vi. Når jeg sitter hjemme og plukker på gitaren til neste MD-låt, tenker jeg ikke på at dette skal være thrashy eller groovy. Hvis jeg lager noe jeg syns låter kult, og som passer i forhold til de andre sangene, introduserer jeg ideen til bandet – og om det faller i smak jobber vi oss frem steg for steg. Det er mer det vi gjør på øvinger, vi prøver å lage groovy partier ut av riffene samt kjappe thrashrytmer. Det moderne du snakker om vet jeg ikke, det er vel noe som kommer naturlig. Som sagt så tenker jeg ikke så veldig på sjanger når jeg sitter hjemme og plukker neste låt, men det havner som regel innen samme gate.»

Og hva liker dere i bandet? Er det store forskjeller på hvilke typer metal dere er fan av?

«Det som kan nevnes med en gang er trommis som er skikkelig black metal-fan, noe vi passer på ikke kommer for mye frem i musikken, da vi ikke spiller noen form for black metal. Vokalist har sansen for death metal, bassist hører mest på heavy- og death metal. Jeg hører mest på thrash, prog-, groove- og litt melodisk death metal.»

Har dere musikksmak som spenner utenfor metallen? I såfall, hva?

«Gitarist Kim Åsheim og bassist Mathias Madsen har nok en del sans for rock. AC/DC, Alice Cooper, Led Zeppelin, osv… Trommis Martin Karlsen spiller en del country med faren sin, Arly Karlsen. De kaller seg Arly Karlsen og sønner, de er en del kjent i Norge. Trommis liker også The Rolling Stones, AC/DC, Black Sabbath, Ozzy Osbourne og Johnny Cash. Jeg og vokalist har også sansen for rock, men kanskje ikke så mye country. Selv om det helt klart finnes kule ting i country som vi liker, men ikke som vi hører stort på.

vokalist Kevin Klausen og meg selv har derimot en interesse for klassisk musikk. Jeg spiller piano og akustisk gitar mens vokalist spiller cello. Vi har faktisk hat ett par betalte spillejobber med klassisk musikk blant annet på Omsorgssenter i Mandal, på Café og på Mandal vgs under en samling.»

Denne demoen er jo ganske så fersk, men har dere allerede planlagt neste trekk? Skal man komme noen vei, ha ambisjoner, er det jo alltid ok å ligge et skritt foran – selv om det jo er viktig å leve i nuet og utnytte det som skjer her og nå.

«Vil vi selvfølgelig videre med musikken! Vi har allerede startet forsiktig på nytt materiale og spillejobber dukker opp på siden. Jeg har også flere saker på lur som bare må settes sammen før jeg introduserer det til bandøvingene. Det vil nok komme en fullengder etter hvert, men jeg tør ikke si det vil skje i nærmeste fremtid da det ikke er mulig økonomisk eller tidsmessig for øyeblikket. Vi må også ha tid til å sette sammen de nye sangene, og sikre oss om at vi er helt fornøyde. Foreløpig er det bare 1 sang som begynner å komme seg så langt.»

Og ambisjoner, hvordan ser de ut? Verdensherredømme? Eller noe litt mer nøkternt?

«Når vi hører at dyktige artister rundt oss som lager utrolig kul musikk og spiller bra live, ikke kan leve av musikken, da tenker vi jo at dette hovedsakelig blir en hobby. Men det er en hobby som vi kommer til å legge mye tid inn i, og gjøre vårt beste for at det skal bli så bra som mulig. Det viktigste for oss er at vi syns det er gøy å spille, og det er derfor vi fortsetter med det. Skulle den dagen komme at hele verden blir like mentalt fortvila som oss, jo da er jo drømmen kommer i oppfyllelse. Men nå virker det som mentaliteten er stabil for de fleste enda :).»

Jeg takker for meg, jeg setter stor pris på at dere tok dere tid til å stoppe innom Heavymetal.no. Har dere noen dere vil takke? Som har gjort masse for bandet og/eller miljøet rundt dere? Her er stedet for det, eller å peke ut de som har gjort livet surt for dere 🙂

«Vi vil nok alle med sikker het si tusen takk til venner og familie som støtter oss i det vi holder på med! Det hjelper til å holde pågangsmotet oppe og kjøre på! Det har også vært veldig stor hjelp at lokalmiljøet har vært med å støttet oss med ros og gikk oss muligheter til å spille på fantastiske eventer som f.eks Downsouth Festival i Mandal. Tusen takk for Heavymetal.no sin interesse for oss! Horns up mentalheads!»