Bandet har sluppet noe tidligere, men det er først n¨debutskiva foreligger. Det er litt tid siden albumet kom, og det er litt tid siden intervjuet ble gjort, men slik er det når det skjer så mye spennende i Metal-Norge 🙂 Jeg fisket inn Atle og Alex og presenterte noen spørsmål, her er resultatet.

Gratulerer med debutskive! Og velkommen tilbake til Heavymetal.no, har dere det bra?

Atle: «Jo takk, vi har det veldig bra om dagen. Etter noen år i øvingslokalet føler vi det har løsnet litt og at bandet har fått en identitet i form av sound og stil.»

Siden sist, hva har skjedd? Om vi ikke fokuserer på debutskiva, hva har dere gjort av innsats for å spre og bygge bandet? Tons Of Rock kjenner jeg jo til…

Atle: «Vi fikk en telefon rett over påsken vedrørende en spillejobb på Tons Of Rock, noe vi bare måtte være med på. Dette innebar en fremskynding av produksjonen av albumet, så det ble noen intense uker med å sette sammen et sett, spille inn, mikse, artwork og til slutt master og trykk før 21. juni. Etter konserten trengte vi alle en ferie, for å få ting litt på avstand og ikke minst for to av oss som har barn i heimen, å tilbringe sommerferie med barn.

Etter ferien har vi vært i full sving, jobbet litt med nettside, planlagt musikkvideo og sendt en del skiver til anmeldelser og spillesteder. Så klart aktive på nett med promotering.»

Og jeg likte trøkket, lyden og attityden dere framviser på ‘Become’, jobbet dere mye for å komme i mål? Var det mye jobb å skru til det hele slik at dere ble fornøyde?

Alex: «Selve innspillingperioden gikk over ca. 4 mnd, men stresset kom ikke før i sluttfasen. Gitarlyden er upolert og gir en live følelse, ingen av oss har heller vært ute etter den typiske metalsounden som dagens metal ofte har. Overkomprimert og polert hadde ikke passet til Rundown sitt lydbilde.»

Les anmeldelse av ‘Become’ her

Mastringen ble tatt hånd om av Tom Kvålsvoll, var dette planen hele tiden? Å spille inn selv og bruke en ekstern til å mastre? Det er jo ikke dumt å la en skive gå gjennom en litt objektiv kanal helt på tampen, for man blir jo som kjent litt lydblind etter timene i studioet.

Alex: «Det var planen at en ekstern skulle ta mastring, men vi var i lang tid usikker på om vi skulle ta miksen selv. Miksen tok rundt en uke å fullføre tror jeg, med en hektisk helg på slutten.»

Atle: «Når det gjelder valget av mastringsmester, ville vi styre unna de mest tradisjonelle stedene for å få den følelsen vi var ute etter. Nemlig rund, varm og tung sound og ikke edgy som du så fint kalte sounden på ep-en, he-he. Det har ikke vært planlagt på noen måte, men etter mange timer med å finne lyd etc., får man en følelse av hva man ønsker av sluttproduktet. Og for oss så gjelder det å beholde det levende inntrykket. Med alt fra å ekperimentere med å rigge mikker, romklang, til hvordan man treer strengene hvor på gitaren for å få det vi føler er riktig.»

Jeg fikk litt fnatt av å lese lyrikken, det fordi dere hadde valgt å smelle alt av tekst i en stor haug uten avsnitt – er det i hovedsak velrettet sinne og bandets syn på samfunnet som ligger til grunn for tekstene? Eller går jeg glipp av noe?

Atle: «Konseptet bak Become er inspirert av de mystiske øyene Galapagos utenfor Costa Rica. Kort fortalt dannes det nye øyer som får sitt eget økosystem og arter av dyr ulikt de andre øyene. Symbolikken ligger i hvordan vi mennesker blir født inn i ulike kulturer, situasjoner (fattig/rik), krig,fred osv, så må man finne ut av det. Man må tilpasse seg miljøer og situasjoner for å overleve.

Det er med dette all artwork har fått sin plass, også hvordan teksten er satt inn. I utgangspunktet får man ikke mange pausene i livet,og det sier vi ved å legge teksten tett i tett og med en annen farge på tittelene som de små pausene vi får.»

Utrolig kult konsept!

Hva er feil med samfunnet? Hva gjør at Rundown har valgt et så sint uttrykk på musikken sin? Er det bare snakk om det å blåse ut stim? Eller fyrer dere av noen skudd mot spesikke mål?

Atle: «Om det er noe feil med samfunnet er opp til hver enkelt å tolke, men skiva Become tar for seg det med å overleve der man er. Takle situasjonen man er i og ikke minst ta kontroll slik at du som menneske hele tiden er klar over hva du gjør og tenker.»

Hvordan har medlemsmassen holdt seg? Jeg har jo ikke stålkontroll på alle band og hvem som forsvinner og kommer til.

Alex: «Det har vært mest traekk i rytmeseksjonen, altså trommer og bass. Bortsett fra et par gitaristbytter i startfasen, har vokalist Atle og gitarister (meg) Alex og Andreas vært faste medlemmer.»

Og så må vi jo stoppe innom tittelkuttet, den skiller seg jo ganske godt ut . Hva var tanken her?

Alex: «He-he, dette er noen gitarpartier jeg har klimpret på i hjemmet og på jobb i lang tid, vi snakket ganske tidlig om at vi ville ha en instrumental hvilelåt i midten av skiva. Låta i seg selv liker jeg veldig godt, man lager jo det man liker. De tankene jeg satt med selv var å lage en låt som minnet om et øde og ødelagt miljø, post apocalyptic om du vil. Det var snakk om å ha et snakkende parti med i låta, men vi endte med å skrive noen få veiledende linjer i bookleten angående vårt syn og følelser i låta.»

Sitter dere og jobber med bandet hver dag? Promoterer og dytter ut låter og forespørsler? Eller er dere litt bedagelige og tar det litt som det kommer? Hva er ambisjonsnivået hos Rundown?

Rundown@Facebook

Alex: «Vi har vært ganske bedagelige etter skiveslippet, men vi jobber jo med ny musikk hele tiden. Mange ideer kommer sakte men sikkert, andre har ligget å ruget i flere år og noen smeller man ut on the spot.»

Atle: «Vi prøver å holde oss til faste øvinger i uka, da alle gutta har travle liv ved siden av. Som nevnt tidligere, blir det å sende ut en bunke med forespørsler og gjerne hooke opp med andre band for å selge inn en helaften. Klare for å ta toget for a spinn!!«

Dere har valgt å slippe denne skiva selv, hva lå bak den avgjørelsen? Og det er en pro pakke, var det ikke kostbart å nansiere alt fra egen lomme? Eller hadde dere noen som fyrte av litt sponsemidler?

Atle: «Vi var heldige med at trommis Andreas Pettersen satt på et veldig bra studio når han ble med i bandet. Det ga oss en mulighet til å spille inn litt her og der for å kjenne på lyd og form i et rolig tempo. Ikke minst det uendelige alternativet med å eksperimentere med plassering av mikker etc.

Det med å stå for hele pakka sjøl var bare sånn det måtte bli. Det er et veldig vanskelig miljø å stikke seg fram i og vi har ikke hatt noe skikkelig å promotere med til eventuelt sponsorer eller plateselskaper før nå. Det er en kamp vi nå føler oss mer klare for.»

Hvordan er miljøet i Halden? Er det som jeg husker det, fortsatt litt pønka og ikke så mye metal? Eller har det skjedd endringer?

Alex: «Foruten oss og blackmetalbandet Mork er det ikke mye metal i Halden nei, mye punk og country i disse trakter.»

Har dere mottatt anmeldelser ennå? Og hva sier de? Om ikke, hva sier venner og omgangskrets? Er det en unison stemme som sier seg fornøyd med innsatsen?

Atle: «Skiver er sendt så venter på noen ord as we speak.Når det gjelder tilbakemeldingene fra godtfolket, virker folk fornøyd og kommenterer ofte kul sound med en mer pro oppbygging av låtene.»

Hvilke norske band ser dere opp til? Om noen? Det er jo en del extreme innslag, noe som også trekker mot svartmetallen…

Alex: «Tja, Satyricon er nok det eneste jeg kan trekke noen tråder til.»

Atle: «Jeg har sansen for Puried in Blood.»

Om dere har noe å formidle, linker, hvor man kan handle skiva, noen som trenger litt digital dask,  noen som fortjener klapp? Her er stedet:

«Takk til Tom Kvålsvoll (Strype Audio) for nice master. Ekstra klapp på skulder til Andreas Pettersen (trommis) for et jævli godt øre og heftig equipped studio også kalt Svartehytta. Sjekke ut debutskiva på Spotify og Wimp.»