Fra ræva og feilslått forsøk på å være gøy, beveger vi oss fra overskriften til gøtta i Skrømt. På en eller annen måte har dette intervjuet blitt sendt, havnet i en eller annen digital twillight zone, for når bandet etterspurte publisering var jeg litt «øh» og «hm». Men Øyvind og Mariuuz tvinnet tomler i hele to minutter før alt var på plass. Så, her er Heavymetal.no vs Skrømt, hvor resultatet ble fett og leseverdig. Fokus er skiva ‘Sjelebrann’, som kom i fjor, og som det ser ut til at jeg er ganske alene om å ikke falle for :).

Skrømt@Facebook

Hei folkens, og velkommen til Heavymetal.no!!

Øyvind: «Mange takk for at du lar oss slippe til!»

Først skal dere får lov å forklare hva i al verden dere spiller, og hvorfor dere valgte å blande disse stilartene til det Skrømt har fylt Sjelebrann med.

Øyvind: «Vi spiller det vi liker å kalle bastardmetall. Det vil si, en uvanlig blanding av musikalske stilarter uten veldig fokus på sjanger. Det blir dermed en slags løsunge innen sjangerhirarkiet, med metall som det samlende element.»

Jeg avslører like godt at det ikke falt i smak, såpass ærlig er jeg. Har dere fått noen tilbakemeldinger i samme stil? Eller er dette første motbør dere møter?

Øyvind: «Vi kan desverre ikke glede alle – men du er faktisk den første vi har fått en slik tilbakemelding av. Det virker som om at det generelt skal litt til for at ikke musikken skal treffe noe hos den enkelte lytter. Vi merker så klart at mange har sine favorittpartier, og ikke minst sider de liker mindre godt (noe som ikke akkurat overrasker når det er såpass åpent for motsetninger i løpet av en enkelt låt).

En ting må jo nesten nevnes, før jeg startet med Skrømt har jeg aldri sett godt voksne ektepar danse sving, mens ungdommen headbanger en halvmeter unna – og det tror jeg ikke det er mange band, uavhengig av sjanger, som har erfart heller.»

Mariuuz: «Skrømt er åpne og inkluderende for alle, uavhengig av hvor mye/lite de identifiserer seg med vårt uttrykk.»

Jeg likte coveret, logoen, greia til bandet, og en del av det musikalske. Er dette noe dere anser som avgjørende? Å ha en velfungerende helthetlig pakke når man skal promotere? Noen mener jo at det er musikken som teller, andre legger mye jobb i det visuelle …

Øyvind: «Vi legger desidert det meste av arbeidet vårt i musikken, tekstene og verdenen bak konseptet Skrømt. Vi er så heldig å ha eksepsjonelt gode støttespillere som står for det grafiske arbeidet. Pia Isaksen som har designet logoen vår, André Skogmo som står for Skjæren, og Wenche Orli Petterson – som har vært en fantastisk hjelp til både design av cover, nettside, plakater og utformingen av store deler av vårt grafiske uttrykk.Samarbeidet her har gitt oss en veldig komplett pakke – noe vi er stolte av.

Musikken og historien er nok det mest vesentlige, men jeg tror vi stiller sterkt som har en slik sammenhengende tematikk mellom design og innhold. En pen innpakking kan desidert aldri skade – dette er jo tross alt en CD i 2014!»

Mariuuz: «Jeg har en merkelig kobling i hjernen, som gjør at tekster og musikk transformeres til bilder og filmer som projiseres et sted på netthinnen. Således er, for meg, musikk uløselig knyttet til visuelt uttrykk, gjennom spøkelsesbilder som dukker opp når jeg opplever den. Det er ikke alltid like enkelt å formidle til andre, men jeg må si at den visuelle tematikken som følger det auditore Skrømt er noe jeg finner meget tilfredsstillende.»

Dere påpeker at musikken må høres mye eller live, dere er ikke redde for at folk ikke gir dere sjansen dere trenger? Folk i dag er jo veldig kjappe til å hoppe av det ene og på det andre om det ikke sitter umiddelbart.

Øyvind: «Vi har alltid gitt alt uavhengig av hvor mange som dukker opp på en konsert – og vi har så klart alt å bevise. Trenden har så langt vært veldig positiv, og vi merker en tydelig større interesse. Fanbasen vokser, og selv om vi stadig jobber for å spille nye steder, merker vi en oppgang i både salg og tilbakemelding etter konsertene. Noe av det beste jeg vet er det jeg liker å kalle unødvendig ros – altså når folk velger å vise oss frem til vennene sine på Facebook, eller når noen kommer tilfeldig opp til meg på gaten for å dele hva de liker ved musikken. Vi trenger litt hjelp av jungeltelegrafen – men så er vi definitivt et band det er verdt å snakke om!»

Mariuuz: «En av de største musikkopplevelsene man kan ha, fremfor å oppleve ett band i levende live, er jo også det å sette seg ned å nyte ett album. Det er noe som nærmer seg en tapt kunst i disse dager, og spør du meg skader det ingen at noen forsøker å vekke den kunsten til live igjen.»

Bandet var nylig i Finland (september), hvordan gikk det? Jeg mener å huske en av gigene ble avlyst?

Øyvind: «Finland var helt fantastisk! Vi hadde planlagt fem konserter i løpet av en uke, men baren vi skulle spille på i Helsinki gikk dessverre konkurs, så vi ble nødt til å droppe den datoen. Resten av turnéen var derimot en stor opplevelse! Vi fikk testet konseptet med norskspråklig tubametall utenfor landegrensene, og resultatet var overraskende bra. Vi har fått mange nye venner, og en rekke plater befinner seg nå i finske hender!

Vi reiste med en flott gjeng i bandet Sydäntalvi, og det var trist å forlate dem siste kvelden før vi måtte pakke og dra. Vi startet å diskutere muligheter for neste turné i bilen på vei hjem – og gleder oss allerede stort til neste tur. Det jobbes altså med å få organisert noe enda mer ambisiøst til neste år.» (Atså i år – Yj).

Du Mariuuz, du var jo aktiv i Slug Syndicate og var en del av staben her hos Heavymetal.no, hva gjør du i dag, foruten å spille i Skrømt?

Mariuuz: «Uten at jeg ønsker å plugge det for mye her, så er Slug Syndicate fortsatt aktivt, sånn ca. to slag unna å krysse grensen mellom hvilepuls og graven. Det har nok en gang vært endringer i besetningen, som nå kun består av baller, og ingen brøst. Dog kommer til stadighet trivialiteter som familieliv og karrière i veien for musikalsk utfoldelse for sneglene, så jeg er takknemlig for at snøballeffekten satte i gang i Skrømt i grevens tid. Ellers har jeg det vel som alle andre, med en jobb man lever av, for å ha penger til det man lever for, og en samboer som har gitt inntrykk for at det kunne være greit om hun så litt mer til meg i ny og ne. I tillegg kan det jo nevnes at jeg og Øyvind har DarkStudio, som står for innspillingen av Sjelebrann, og som vi gjerne skulle se at flere ville benytte seg av.»

Og de andre, hvilken bakgrunn har de? Og er Skrømt hovedgreia pr i dag, for alle?

Øyvind: «Jeg har spilt i flere mindre band opp igjennom årene, men startet Skrømt da jeg ville ha noe med litt mer futt i. Jeg har også blitt med i Slug Syndicate i nyere tid, her som bassist. Jørgen (trommer) har også spilt i mange band tidligere, og spiller nå samtidig i Drammensbandet Fatal Fequency, mens Laurits har en litt mer klassisk bakgrunn – som tubaist får man nok ikke alt for mange sjanser til å spille metall – men han er også en formidabel bassist, og en talentfull pianist og synthist – så her er det jo litt diverse muligheter!

Skrømt er nok et hovedfokus for oss alle – vi har allerede vært nødt til å forlate prosjekter på grunn av bandet.»

Tekstene har jeg ikke, men enkelte fraser er benyttet i cd-coveret. Hva er tematikken?

Mariuuz: «Øyvind har allerede benyttet frasen konseptet Skrømt tidligere i intervjuet. I vår spede barndom som band, var vi tidlig ute med å definere visse rammer (utrolig nok, den musikalske diversiteten tatt i betraktning), inkludert et slags stillas for den lyriske tematikken. I stedet for å gjøre konseptalbum, anser vi hele vårt virke i Skrømt som ett gedigent konsept. Kort fortalt dreier det seg, som alltid i mine tekster, om de store tingene i livet; liv, død, kjærlighet, hat, suksess og tragedie i en salig blanding. Det hele tilskrives en protagonist, som eksisterer i flere univers, kjønnsroller, samfunnslag og tidsepoker, litt etter hva det passer meg å skrive om til en hver tid, og hvordan det passer meg å utforme teksten. Med andre ord blir det en slags tematisk frihet innenfor ett sett definerte rammer, som passer meg utmerket. Vi hadde håpet å få plass til tekstene i omslaget, men det ville krevd for mye plass om de skulle være noenlunde leselige, så planen er å få lyrikken ut på hjemmesiden vår, slik at folk kan lese de der.»

Og tuba, det er ikke hverdagskost 🙂

Øyvind: «Absolutt ikke! Tuba er noe man egentlig ikke skulle tro passer i metall – og mange vil kanskje fortsatt mene at det er noe som ikke passer i metall, men vi er overbevist, og vil jobbe aktivt for å bevise dens naturlige rolle i sjangeren. Mange store artister uttaler for tiden at metall er blitt kjedelig – det er vi ikke enige i. Det er så mange muligheter i metall, det eksisterer bare hindringer dersom du lar dem være hindringer – og Skrømt er til for å glede vår nysgjerrighet for hva som er mulig, og forhåpentligvis glede noen mennesker der ute samtidig!»

Jeg fant ikke veldig mange sammenligninger, selv om det tydelig var litt black og litt folkrock til stede. Har dere sterke bånd til disse to sjangrene?

Øyvind: «Vi har et opphav som svartmetall-band, og det er jo tydelige tegn på det. Vi åpnet fort dørene for å eksperimentere med musikken, og skapte noe nytt og eget. Jeg tror grunnen til at Skrømt fungerer så bra, er nettopp fordi vi er noe nytt. En av de mest positive tilbakemeldingene vi har fått er nettopp at vi spiller noe nytt og spennende, og dette tror jeg er viktig for å kunne komme seg frem og bli hørt. Vi forlater nok aldri helt svartmetallen, men vil fortsette å eksperimentere med den, og leke oss med uttrykket vårt.»

Og hva er planene framover? Er neste album allerede på blokka?

Øyvind: «Vi har så klart startet på nytt materiale som vil ende opp på neste skive, og vi har snakket om noen alternative utgivelser. Enn så lenge ser det derimot konserter som er hovedfokus. Vi er et liveband, med masse energi, og et behov for å underholde! Dessverre er det mange fullbookede konsertlokaler for høstparten, så det kan være det blir roligere de siste par månedene av året enn vi har opplevd til nå. Vi setter derimot stor pris på tips og anbefalinger på steder å spille – vi er sultne og ønsker å spille stadig flere konserter!»

Jeg takker og bukker, det er alltid kult å presentere nye band her på siden, selv om det ikke ble fulltreffer denne gangen. Jeg satser på at jeg få lov å melde inn nyheter og jobbe med dere på tross, og overlater slutten av intervjuet til dere, om dere har noe på hjertet:

Øyvind: «Vi må jo takke for tiden! Vi setter veldig pris på støtten.»

Mariuuz: Yngve, du skal få lov til å melde inn nyheter og jobbe med oss så mye du vil! Bare vent, vi skal gi deg så mye å jobbe med at til slutt så ender du opp som massiv Skrømt-tilhenger, enten du vil eller ei! ;-).»

Utfordringen er herved akseptert :).