Tekst: Torben Svendsen

Foto: Terje Johansen

Hva gjør gutter som er store nok til å bestemme selv når storskjerm på Valle Hovin sammen med 40 000 andre blir for upersonlig? Når man er lei av øl og pissekø. Eller når man rett og slett kjeder seg i Fosser? Jo, man innreder garasjen sin til et konsertlokalet.

Jeg har vært på mange kneiper, buler, klubbscener og arenaer. Og jeg har møtt mange arrangører i mitt liv, men det å komme inn i garasjen til Jostein, eller Oak Garage, er det få ting som kan måle seg med. Der møter man mennesker som har genuin interesse for musikk og som har skjønt at gjestfrihet, hvitte og sjarm er valuta i massevis for å gjennomføre et vellykket arrangement, og skape god stemning så vell på scenen som rundt. Jeg tok en prat med Jostein og Terje for å høre litt om hva Oak er og hvorfor de gjøre dette.

Kan dere ikke fortelle litt om hva Oak er?

Jostein: «Tja, hvor skal vi begynne? Det hele startet med en kompisgjeng som kom sammen og så på litt musikkfilmer og hadde det hyggelig. Men så var det at jeg, Terje og Jan Kåre, reiste nedover Til Amsterdam på Within Temptation Fan Meet. Der nede, under ei eik, over en halvliter, satt vi og pratet om å ta dette litt videre. Dermed utviklet det seg til å ta med flere kompiser som likte tungrock.»

Terje: «Altså, i den helt spede begynnelse var det vel at Jostein snekret hjemme hos meg, og vi snakket om å ta en kveld hvor vi skulle se på litt musikk-dvd-er. Det resulterte i at Jostein inviterte inn til et speke- og metallag. Det var vel første kvelden.

Jostein: «Ja, det var det, men den gangen hadde vi ingen planer om å ta det helt dit vi er nå. Men greia var jo også det at jeg kjøpte meg et nytt hus, så etter litt arbeid, hadde jeg bygd om kjelleren til et 58 kvadratmeter stort klubblokalet. Der nede møtes vi cirka en gang i måneden, da ser vi på litt konsertfilmer og snurrer noen gamle skiver. Vi har også hverdagstreff hvor vi ser på litt gamle musikkfilmer, hører på musikk, spiser peanøtter og skravler. Det er rett og slett en sosial metal-klubb.

Det er jo mye mer enn bare Oak Garage og Oak Metal Fest! Vi har jo en grillplass utenfor her, og nå skal vi lage en større grillplass med muligheter for å grille på åpent bål både vinter og sommer. Det er mye sosialt på tvers av musikken, men det er på en måte tungrocken som er grunnstammen i det hele.»

Da har vi; Oak Metal Club, Oak Garage og Oak Metal Fest? Er det flere greiner på eika? Kan man definere dette enda dypere?

Jostein: «Det er jo sånn at de fleste banda begynte en gang i en garasje, så nå er det tilbake til garasjen igjen.»

Terje: «Kjelleren, eller puben, var der det startet, og det var der det var meningen at vi skulle være. Så innredet vi et rom her nede som skulle være klubbscenen, et lite rom vi kalte The Dungeon
. Den scenen ble innviet og brukt kun en gang før vi etablerte Oak Garage. Den ble innviet av Witchhammer. Så på 11m2 spille Witchammer. 6 personer med full backline. Publikum måte bytte på å se konserten. Det var etter dette at Oak Garagen ble etablert.»

Jostein: «Ja vi gikk litt i underskudd på Oak Metal Fest på grunn av dårlig vær og slikt. Vi var godt fornøyd med arrangementet, så vi hadde jo lyst å gjennomføre det igjen. Da var det at Dag Kopperud sa at «…vi i Mecalimb kommer og gjør en støttekonsert for dere! Etter det gikk jeg ut for å prøve å finne et passende lokalet her i nærområdet for en metalkonsert, men vi møtte for mye motstand. Etter mye om og men sa Dag Kopperud at da gjør vi det rett og slett i garasjen. Etter en runde med målebånd i garasjen, bestemte vi oss på klubbmøtet uka etter for å rett og slett bygge om garasjen til en metalscene. Vi fikk hjelp av lokale krefter og klubbmedlemmer var med på dugnad. Det var den spede start for garasjen, med Mecalimb og Terrazone som oppvarming. Da skjønte vi vel med en gang at dette funket.

Nå får vi jo henvendelser fra både inn og utland fra band som har lyst å komme å spille.»

Terje: «Og det er jo sånn at de fleste banda begynte en gang i en garasje, så nå er det tilbake til garasjen igjen.»

Jostein: «Man kommer litt mer innpå banda på denne måten, og jeg tror musikerne liker det også. Det er jo en grunn til at de store banda tar seg en klubbturne en gang i blant de også. Det er en overgang fra at det er 8-10 meter mellom musikere og publikum på grunn av security pit, til at du må trekke til deg gitaren på grunn av banginga til publikum.»

De festivalene dere arrangerer, har dere hatt mange av de?

Terje: «Den festivalen som kommer nå snart, den 8. august er den 3. i rekken.»

Da trekker dere ut av garasjen?

Terje: «Ja, da trekker vi ut av garasjen.»

Den første vi hadde var med Djerv. Det var egentlig en privatkonsert Jostein og dattera, Nora hadde, og egentlig ikke i Oak-regi. De skulle rocke seg ut av det stedet Jostein bodde før, men det rakk de ikke. Istedenfor rocka de seg inn der hvor han bor nå. Det var den første konserten vi hadde ute på plassen her. Den vi skal ha den 8. august blir da den 2. i regi av Oak.»

Jostein: «Vi hadde en i fjor med Mecalimb og Witchhammer, som er to klubband, med Circus Maximus på toppen. Nå i år er det fem band som står på plakaten.»

Hvor mange tilskuere kommer på et slikt arrangement?

Jostein: «På Djerv hadde vi 450 stk, men nå sist var det cirka 220 her, inkludert banda.»

Terje: «Da hadde vi ikke været på vår side.2

Jostein: «Det var ventet en del folk fra nedre Glomma-regionen og Oslo, men på begge plassene regnet det så det sprutet, og da var det vanskelig å få folk ut hit. Men de som kom, de hadde en utmerket kveld. Vi fikk god respons fra både publikum og musikere. Vi hadde et skikkelig festivalområde med kiosker, toaletter og rødekorstelt. Når vi først gjør noe, gjør vi det skikkelig.»

Terje: «Det kan være at noen synes det er litt dumt at vi ikke har alkoholservering den dagen, og jeg kan jo på en måte forstå det, men vi tenker som så;  hvordan skal vi klare å fostre opp nye metal- og rockemiljøer om ikke de unge skal få lov å komme på konsert? Det er jo 18 års aldersgrense over alt! Så vi ser på det som litt positivt at både 8, 12 og 14 åringer får lov å komme på metalkonserter» (Knall! – Yj).

Jostein: «Noen velger jo å ta med ungene på Tons Of Rock, og det er jo ikke noe problem det, mens andre velger å bli hjemme fordi de ikke vil at ungene skal få oppleve den fylla det kan bli på slike tilstelninger. Vår filosofi er i hvert fall at Oak Metal Fest skal være et organ som skal gagne tungrockere både med billigere billetter og konserter som alle kan oppleve, uansett alder. Alkohol kan de nyte når de kommer hjem, eller på alle andre konserter de er på.»

Nå har dere sagt litt om hva og hvordan, men kan dere si litt om hvorfor? Er dette noe dere føler har manglet i dag? Eller er dette bare for moro skyld? eller? Hva er drivkraften her?

Terje: «Det er klart det skal være moro. Fram til nå har vi kjørt en konsert i måneden, og vi kjenner at det holder. Blir det for mye går det jo ut over andre ting. Det skal først og fremst være lystbetont alt det vi gjør.»

Men tenker dere at en slik garasje mangler? Er dette noe dere har savnet? Eller er det rett og slett gutteklubben-grei som tok av litt?

Terje: «Det har jo tatt av litt, men det har liksom bare ballet på seg.»

Jostein: «Alle henvendelser gjør jo at man blir litt ivrig. Også er det litt sånn at; skal det være, så skal det være!

Og ja! Jeg synes det mangler et slik sted jeg. Et skikkelig rockested hvor du kan føle deg hjemme. Hvor rockere liker seg. Og hvor band i alle aldere og alle plan kan komme å spille. Om det kommer et rockeband med tolvåringer og spiller litt feil, gjør det ingenting. De mer erfarne musikerne som står og hører på, kjenner seg godt igjen. Vi har hatt ungdomsband som har varmet opp for Higland Glory og Suicide Bombers når de var her, og når du ser den iveren og gleden i øya deres over å stå på den scenen, gir det oss også en masse tilbake. Vi skal ikke kimse av kvaliteten på noen av disse banda heller. For eksempel Fuzz Generation, som virkelig leverte varene her på Oak Metal Fest. Helt klart et band som har blitt snakket mye om i ettertid. Ungdommen trenger å bli sett og hørt, og slike scener er det ikke mange av. Du blir ikke rocker av å bare spille på kulturmønstringer og talentkonkurranser. Du må ut i felten også.»

Med de ord i tankene, dere er ikke redde for at dere får demoer i posten hver dag nå da, av 12 åringer som vil komme å spille? Etter at dette blir publisert.

Terje: «He he, det har vi ikke tenkt noe på. Faren er der ser jeg for meg.»

Jostein: «Det er bare å sende demoer det, men hvordan vi skal sile de vet vi ikke enda. Sånn som det har fungert frem til nå har vi tatt de som har passet best til å spille sammen med hvem, og hvem det har passet for. Det er jo begrenset hvor mange konserter vi får arrangert her oppe, og med den pågangen vi har hatt nå av mindre og forholdsvis større band, kommer det nok til å bli en kamp om beinet her.»

Hva tenker dere fremover da? Er scenen stor nok, eller kommer den til å vokse? Kommer dere til å vokse ut av garasjen?

Jostein: «Jeg synes vel egentlig at Oak Garage bør være Oak Garage. Når det gjelder Oak Metal Fest, har vi kapasitet til å ha mellom 12- og 1500 mennesker her, så den tror jeg vi skal la forme og utvikle seg selv, uten å bestemme eller sette rammer på hvordan den skal bli etterhvert.

Dette blir jo drevet som et lag og forening av folk som har unger, jobber og andre forpliktelser, og vi tjener ingen ting på dette. Vi kjøper våre egne billetter, til og med jeg som bor her. Alt av penger går tilbake til rocken og flere konserter. Blir det igjen noe etter det, bruker vi det på utstyr.»

Hovedmålet vårt er jo Oak Metal Fest, og der vil folk oppleve at vi har vokst. Både på lyd, lys og utseende. Så det vil bli et mye mer spektakulært show i år enn det var i fjor. De som kjenner Oak Garage, vil se at også den vil vokse til et større publikumsantall og at det blir mer spektakulært der inne også. Nå har vi 5 knallsterke band som til sammen leverer en ganske brei sjangerfjøl. Vi har et relativt nyoppstartet old schoold death metal band som heter Befouled, med folk fra Scars, Mork og Mecalimb, vi har Fuzz Generation som spiller thrashmetal, vi har Scars, som også har besøkt garasjen tidligere. 

Det kommer et band fra Sverige, Aggressive Chill
, som spiller grunge/tungrock som svinger veldig. Og på toppen har vi et band som høster veldig mye skryt overalt den siste tiden med den siste skiva si, og som vi overvar på Tons Of Rock. Og vi må si at vi er ganske stolte over å ha Triosphere som headliner etter å ha sett hva de leverte i Halden. Vi kan si vi er veldig fornøyd med lineupen i år. Vi får også høre fra banda som er innom her at de synes det er veldig bra å få være med på dette som er i tungrockens navn og ikke i vinningens tjeneste. Og det er veldig moro for oss å høre at banda trives her. Vi lurte litt på hvordan vi skulle få band hit med det vi har å tilby, men det har absolutt ikke vært noe problem. Det er tydelig at et slikt miljø betyr mye for banda også.

Det er nok liv laga for en slik metalscene her på Østlandet. Det fikk vi føle på Tons Of Rock også, med de banda som tok kontakt med oss der. Og i oktober kommer faktisk Tankard hit til oss. Det må vi takke Jon Enger for, at han tipsa de om oss. Men at de vil komme til oss, tross det begrensede publikumsantallet som vil være 160 etter utbyggingen, sier jo egentlig sitt.»

Bortsett fra nevnte Tankard, som jeg har fått med meg, har dere noe annet spennende på kalenderen?

Jostein: «Vi har litt forskjellig på kalenderen fremover. Vi har blitt kontaktet av forskjellige band, men vi har vel egentlig blitt enig med de banda at vi holder det litt for oss sjøl til vi finner en dato og slike ting. Vi kan vel røpe at vi at vi ble kontaktet av et band på Tons Of Rock som ikke er smågutter i bransjen, men vi kan nok ikke si noe mer om det foreløpig. Vi får heller anbefale folk til å følge med på de sosiale medier vi er på, så kommer det nyheter fortløpende. Men vi er booket til og med jul, og vi har band stående på liste utover nyåret også.»

Oak Metal Club@Facebook

Dette høres jo ut som et spennende år for Oak.

Kan dere fortelle litt om dere selv? Litt om roller, musikksmak og hvem dere er.

Terje: «Jeg har alltid vært glad i musikk. Jeg kommer fra en musikalsk familie, så jeg har drevet med alt fra studiovirksomhet til frilansmusiker i de fleste sjangere som trommis.

Utover det å faktisk ha vært med fra begynnelsen av,  er vel min rolle i Oak at jeg har en finger med i det meste. Men hovedsakelig er det vel det som skjer online, bygge opp websider, fotografere, og i hele tatt uttrykket utad. Men jeg er også borti både lyd og lys.»

Du driver med foto til daglig også?

Terje: «Ja, jeg driver med foto til daglig også ja, hvor jeg er ansatt. I tillegg driver jeg Metaworks på si, så det blir mye foto.»

Hva er favoritt skiva di akkurat nå?

Terje: «Oj!, det er ikke lett. Det som har gått mest av den siste tiden er faktisk de klubbanda som har vært her. Jeg har hørt en del på et band som kommer hit; Befouled som skal slippe ep-en sin den 8. august, så hører jeg mye på Scars. Men jeg er sånn at jeg kan høre på det meste, så jeg kan lett gå fra det hardeste og dystre til Donkeyboy.»

Siste spørsmål til deg Terje, hva er høydepunktet i Oak sammenheng så langt?

Terje: «Den er veldig lett å svare på, det var Witchhammer i The Dungeon. Det var utrolig spesielt og uten tvil høydepunktet.»

Hva med deg Jostein, bortsett fra å være lysansvarlig, hva er dine roller?

Jostein: «He-he, Lysansvarlig! Jo da, du kan gjerne kalle meg lysansvarlig. På grunn av litt dårlig rygg og bein, så ble det naturlig for meg å slenge ræva ned der. Nei, min rolle i Oak - det hadde vel ikke blitt noe Oak hvis ikke det var en person som kunne stille hus og hage til disposisjon. Det er jeg som bor her, så klubbkjelleren er her, festivalen er på plena her og garasjen står her mens bilen står utenfor. Jeg er også frem til neste valg, leder for Oak Metalklubb. Ettersom jeg er kjent her, er det jeg som tar meg av banda når de kommer, viser de rundt og slik. Men i likhet med Terje og et knippe andre ildsjeler her, har jeg vel en finger med på det meste. Men min største rolle er vel at jeg bor her.»

Terje: «De som har møtt Jostein vet jo hva slags type han er, og det er fort gjort å bli kjent med Jostein,og den positive personligheten hans smitter lett over på oss rundt han.»

Nei det er ikke så lett å bli sur på han. Hva med musikken da?

Jostein: «Jeg har også drevet en del med musikk. For mange år og hår siden spilte jeg trommer i et heavy metal-band som het Fury, så spilte jeg litt death metal i et band som het Testimony. Nå er jeg vel egentlig mer en lytter, selv om jeg egentlig hørte mye mer musikk før enn jeg gjør nå» (Så dere live i Kristiansand gitt, Testimony, frekk demo, frekk gig og en frekk trommis! Yj).

Du trenger vel ikke stereoanlegg du som har konsert ute i garasjen støtt og stadig?

Jostein: «He-he, nei, det kan du si.»

Hva er høydepunktet ditt så langt da? I Oak sammenheng.

Jostein: «Det må vel også være Witchhammer i The Dungeon. Det overgår det meste av intimitet, driv og glede.»

Terje: «Det som skjedde den kvelden er vel grunnen til at vi driver med dette i dag.»

Jostein: «Ja, der ble suppa kokt. Og denne kvelden betydde nok mye for Witchammer også. Morten Skute, som spiller gitar i Witchhammer, vil tilbake og spille der igjen, så vi må nok dra i gang en happening i The Dungeon igjen – men da tror jeg Morten må dra med seg Scars i stedet, for jeg tror vi heller får satse på en kvartet enn en sekstett.»

Favorittskiva di akkurat nå da?

Jostein: «Favorittskiva akkurat nå? Det må vel være den siste til At The Gates. Ellers trekker jeg gjerne frem den siste til Behemoth og Scars. Det er det jeg hører mest på akkurat nå, men klassikeren er og blir helt siden den kom ut; Epicus, Doomicus, Metallicus med Candelmass. Det er derfor metalclubben ned i kjelleren her heter Under The Oak metal club som rett og slett er en klassiker fra Candelmass.»