For en tid siden, dro jeg inn bandet i form av en anmeldelse. Skiva var sterk, fikk bra score og ligger fortsatt i bunken over album som spilles titt og ofte også etter at anmeldelsen er over. Medlemmene er kjente ansikter i sør, mulig er de to Botteri-tvillingene mest kjent utover Kristiansand, de er også aktive i In The Woods… Jeg fikk med meg vokalist Geir Solli for å sjekke litt rundt Strange New Dawn, og det er en kar som mer enn gjerne deler info med oss. Det er til info en liten tid siden dette intervjuet ble gjennomført, men grunnet kø og en del datostemplede artikler, har det beklageligvis tatt litt lengre enn planlagt å få dette online. Men, musikken er uansett her, den har ikke datostempling.

Halla, utrolig kult på ha dere her på Heavmetal.no! Står det bra til med dere?

Geir: «Hei Yngve. Vi har det veldig bra. Så hyggelig at du har tatt kontakt og ville gjøre dette intervjuet.»

Jeg har hørt skiva en hel del , og det slår meg at dette dreier seg om en helhet, ikke enkle låter. Er dere enig?

«Plata The Only One er helt klart en helhet. Dette er en sammenhengende komposisjon – en 68 minutter lang sammenhengene låt om du vil.»

Er det et konsept bak ‘The Only One’? Er tekstene knyttet sammen og skal formidle noe? Hvem er The Only One for eksempel?

«The Only One et konsept. Tekstene på plata forteller en sammenhengende historie. Den handler om drømmer og hva drømmer kan fortelle oss om våre virkelige liv. Vi bruker symboler for å fortelle denne historien. Kort fortalt så møter lytteren en elv som må krysses (elven symboliserer et hinder i livet som må overkommes) for så å stå overfor en mur med flere dører (som symboliserer valg vi tar i livet) og en engel som venter bak muren (som symboliserer at det venter noe godt bak livets vanskelige valg). The Only One er det lytteren vil det skal være. Vi har prøvd å skrive tekstene slik at lytteren selv kan gjøre seg opp en personlig mening om hvordan tekstene skal tolkes.»

Du Geir har jo vært litt fraværende i lokalscenen i Kristiansand, men plutselig popper du fram med Strange New Dawn. Hvordan kom dere i kontakt? Hva fikk deg til å etablere bånd og bli med? Satt det langt inne? Eller var du klar som et egg?

«Jeg var mildt sagt klar som et egg! Jeg skal forklare nærmere. X Botteri skrev The Only One etter at In The Woods… hadde sin avslutningskonsert på Caledonien. Jeg ble spurt om jeg kunne synge på plata, og gikk straks igang med å lage vokallinjene og sangmelodiene. Jeg presenterte dette for bandet, de var fornøyd, og vi bestemte oss for å spille inn plata. Av en eller annen merkelig grunn mistet vi kontakt og prosjektet ble liggende brakk lenge. På grunn av manglende kommunikasjon trodde jeg at de ikke var fornøyd med synginga mi, og bandet trodde på sin side jeg ikke var interessert i å synge på plata. Det var vår gode venn Alf T. Rasmussen (LeAngel) som kom på banen og gjenopprettet kontakt med meg og resten av bandet, og jeg ble spurt om jeg fremdeles ville synge på plata. Klart jeg var interessert! Jeg har alltid likt X Botteri som komponist, og det er for meg en stor ære å synge på hans musikk. Det er sant at jeg har vært litt fraværende i lokalscenen i Kristiansand, men jeg har hele tiden jeg har vært borte øvd daglig og jobbet med andre prosjekter. Det har bare ikke resultert i noen utgivelser eller konserter osv.»

Sven, du har jo holdt en like lav profil etter at Neongod la in årene. Hva fikk deg til å sette deg bak trommene og kjøre på med såpas forskjellig musikk til det du var vant til? 

Sven: «Jeg begynte faktisk å spille med twinsan et par år før jeg sluttet i Neongod. Det var mest for moro skyld og galskap til å begynne med, før vi begynte å jobbe med The Only One. Jeg har jo kjent twinsan lenge, og det ble bare naturlig å spille trommer i Strange New Dawn ettersom vi tidligere hadde gjort mange litt mindre høytidelige prosjekter sammen.»

Hvordan var det å spille inn ‘The Only One’? Var det bare fryd og gammen, eller var det en bølgedal, med både opp- og nedturer? 

Geir: «Det kommer an på hvordan en ser på det. I begynnelsen av prosjektet gikk vi, som jeg var inne på istad, på noen smeller og skuffelser. Dette er en utgivelse som vi har kjempet lenge for å få til, det tok mange år å få plata på tape. Om man ser på siste del av prosjektet, der vi alle var innstilt og enige om at vi skulle fullføre plata, var denne delen av prosjektet en eneste lang opptur. Det var mye glede og forventning i studio, og etterhvert som plata nærmet seg ferdig innspilt følte vi også mye lettelse over at vi kunne se at plata kom i havn. Jeg husker selv at jeg koste meg i studio, og siden jeg hadde fått god tid til å forberede meg, sang jeg inn plata mer eller mindre på første tagning.

Oppbackingen fra Botteri-tvillingene i studio bidro også til at innspillingen gikk knirkefritt.

Noe annet veldig kult med denne innspillingen var at X Botteri oppfordret meg til å improvisere på fire – fem partier på plata hvor det ikke var vokal. Jeg følte meg trygg nok i studio til å gjøre dette, og disse partiene har i ettertid blitt noen av våre favorittpartier på plata.»

Var det Hans som gitarist eller produsent som kom først i havn? Eksisterte bandet med ham før det ble studio? Eller skjedde det hele fortløpende? Hans er til info eier av studio Jailhouse, som blant annet har tatt del i utgivelser med In the Woods…, Trail Of Tears og Green Carnation.

«Hans ble med i bandet under prosessen med å spille inn plata. Han la på eget initiativ soloer på forskjellige plasser på musikken. Hans er jo kjent for å være en veldig dyktig trommis, men at han var så flink på gitar kom som et sjokk på meg. Han la noen fantastiske soloer på akkurat de riktige plassene i musikken, og var viktig i prosessen med å gjøre plata mer variert.»

Les anmeldelsen av albumet HER

Jeg holder en knapp på at dette er et album som vil stå seg bra, at det har levetid. Men samtidig er det et album som kanskje ikke er så lett å pushe/promotere? I hovedsak sier jeg det fordi musikken ikke nødvendigvis er veldig tidsriktig. Det betyr jo fint lite for de av oss som ikke er sjangerryttere, men skal man klare å komme seg noen vei, er det ofte litt vanskelig om musikken krever litt av lytteren. 

«Dette er helt klart ikke popmusikk vi holder på med her. Alle i bandet er tungt inspirert av progressiv musikk, og veldig glad i det som skjedde på 70-tallet i denne sjangeren. Vår plate er definitivt krevende for en lytter, men det er slik vi vil ha det. Vi er ikke opptatt av liste – musikk eller den type ting. Hadde vi hatt ambisjoner om å havne på lister hadde nok musikken vært veldig annerledes. Vi er faktisk overrasket over hvor stor interesse det har vært på internett angående denne utgivelsen. Vi trodde denne plata ville få litt oppmerksomhet lokalt i Kristiansand, og det ville være det. Vi blir stadig kontaktet av folk fra hele verden som vil kjøpe plata eller som har hørt den på nettet. Det hadde vi aldri forestilt oss før denne utgivelsen.»

Dere ikke har noe selskap eller distribusjon, har dere tenkt tanken på å knytte til dere noen som kan avhjelpe spredning?

«Vi har foreløpig valgt å gjøre dette selv. Vi har lagt ut en video på Youtube hvor man kan høre gjennom plata gratis og i tillegg kan en høre den gratis på vår webside. Hvis noen vil støtte bandet, er det også mulig å kjøpe CD’en på nettet. Det er også mulig å laste ned en digital utgave av plata på samme webside. Vi er foreløpig fornøyd med denne løsningen.»

Nå har jo Botteriene hoppet på In The Woods-toget, vil det få konsekvenser for dere? Eller var Strange New Dawn uansett bare et prosjekt som ikke skulle utvikles utover dette ene albumet? 

«Det er klart at det er mer å gjøre når man har to band å konsentrere seg om. X Botteri sier han prioriterer begge bandene like mye, og vil satse på begge deler. Selv om begge band har et tydelig Botteri-stempel, har bandene forskjellige uttrykk som X Botteri vi utforske videre. The Only One blir ikke eneste utgivelse fra Strange New Dawn. Vi er allerede igang med å jobbe med neste utgivelse. Den har tittelen Eyeopener og blir forhåpentligvis sluppet om et par år.»

Om dere blir spurt om å spille live? Har denne problemstillingen kommet opp? Og er dere klare?

«Vi har foreløpig ingen planer om å spille live. Det er endel som skal falle på plass for at vi skal gjenskape plata live. Men den døra er ikke helt lukket. Hvis det dukker opp en stor mulighet for oss, og vi kan gjenskape plata i en livesituasjon, er det mulig vi spiller live.»

Hva ligger til grunn for inspirasjon? Det høres jo unektelig dystert, melankolsk og stemningsfylt ut. Er det i hovedsak musikk og følelser som kommer fra tvillingene? Eller har dere som band jobbet opp soundet og kommet fram til resultatet sammen? 

«Det er jo ingen hemmelighet at det er X Botteri som er hjernen i bandet. Det er han som skriver og arrangerer musikken, vi andre er ansvarlig for hvert vårt instrument. Jeg lager synginga på toppen av X Botteri’s musikk, C:M Botteri lager bass, Sven lager trommingen og Hans har laget gitarsoloene på plata. En ganske vanlig måte å jobbe på vil jeg tro. Soundet på plata er X Botteri’s visjon, godt hjulpet av Hans og hans årelange erfaring med å skru lyd.»

Botteri Records? Er det Richard (Botteri, bror til tvillingene – Yj) som driver på? Og hva slags opplag og utgifter snakker vi om? Siden Hans både er gitarist, produsent og eier av studioet var et kanskje ikke all verdens?

«Plata er 100% selvfinansiert, og Botteri Records er et uttrykk for akkurat dette. Vi har gjort alt selv. Komponert musikken, lagd cover, trykt plata. Jeg vil ikke gå inn på akkurat beløp for hva produksjonen kostet i dette intervjuet, men det var langt fra gratis.»

Hva synes dere så om Kristiansandscenen for tiden? Følger dere med?

«Jeg kan bare snakke for meg selv og må ærlig innrømme at jeg følger alt for dårlig med på hva som skjer i byens bandmiljø. Før prøvde jeg å se alt jeg kunne, enten jeg hadde hørt om bandene eller ikke. Jeg visste mye om hva som skjedde i byen. Jeg tror jeg rett og slett er blitt for gammel til å gå på byen hele tiden. Jeg prøver derimot å følge med på de som holdt på i min ungdom, og som fremdeles holder på.»

Og ellers, hva gir dere det berømte kicket? Hva slags artister/band rører dere skikkelig i hjerterota? 

«Det er vanskelig å si hva som treffer en når en hører ny/bra musikk. Det skjer bare helt av seg selv. I vår ungdom var det kanskje tekniske detaljer i musikken som gav gåsehud, men i dag er det vel mer følelser og den gode musikken som gjør at en kicker på noe. Pink Floyd, 70 talls prog og metalscenen generelt må vel sies å være det som rører oss.»

Jeg takker og bukker, det er kjempemoro å få slike utgivelser som dette, som både viser at de gamle er eldst og at noen makter å slippe et album ubesudlet av alt som finnes der ute av moderne saker, og bare turer på uten å se seg for :): Har dere noen avsluttende ord? Her er en glimrende plass å gjøre det på:

«Jeg vil avslutningsvis komme med en oppfordring til de som har lagt gitaren eller trommestikkene på hylla. Platebransjen har forandret seg enormt de siste årene. I dag trenger man ikke en platekontrakt for å nå ut til publikum. For noen få hundrelapper i året kan man legge ut musikken på hundrevis av websider og på den måten gjøre musikken tilgjengelig for hele verden, noe man før bare kunne gjøre med en platekontrakt. Fordelen med dette er at du ikke gir rettighetene til musikken til et plateselskap, men beholder rettighetene selv. Jeg har sett eksempler på at mange som har signert en kontrakt angrer i ettertid, når de innser at internettet gir dem de samme mulighetene som et plateselskap gir. Børst støvet av gitaren, gå i studio og legg musikken din ut på nettet.»

Hjemmeside

Kjøp skiva på CdBaby

, hør albumet under, men støtt gjerne opp om du liker det.