For mange år siden anmeldte jeg en demo bandet slapp, dette må ha vært i 2004, så vi snakker i de tidlige Heavymetal.no-årene. Det var en spennende demo, som viste at bandet tenkte utenfor boksen, og ditto spennende at de for ikke så lenge siden kom med nytt materiale. Trommeslager Cato og gitarist Jon Ivar er med meg i svingene når bandets nye ep, ‘Babel’, skal feires.

Livefoto: © Erlend Trengereid

Aspiration, det er mange år siden det var et intervju med dere her på Heavymetal.no, velkommen tilbake .)

Jon Ivar: «Takk for det! Hyggelig å kunne prate litt om vår musikk igjen. Det er noen år siden sist.»

Og nytt album, eller ep, hva er storyen på dette? Er det snakk om låter som har blitt til over lang tid, eller er deler eller alt av materialet av nyere dato?

Cato: «Det har vært et langt svangerskap, men ikke pga. at prosessen i seg selv har tatt så mye tid. Jobb, familie, andre prosjekter etc. har kommet lenger opp på prioriteringslistene. Dette er et trivselsprodukt, et resultat av 5 mennesker som hygger seg med det de gjør, når de har tid til det. Vi er vel av den oppfatning at dette kan høres på sluttproduktet – dette er ren spilleglede. Således står dette i stil til det bandet alltid har stått for.»

Babel, ser dere på skiva som en bauta, et tårn? Hva legger dere i tittelen?

Cato: «Tittelen er som en fellesnevner for det de fem låtene rent lyrisk omhandler: menneskenes lodd og begrensing i livet. Hva er et menneske? Et menneske er forpliktet på fellesskapet og begrenset av ens egen natur og omgivelser. Vi forsøker å gjøre vårt beste ut av det vi er og har, men historien viser dessverre at vår hang til selvforherligelse og destruktivitet ser ut til å dominere det beste i oss. Hubriser en fellesnevner på menneskehistoriens skjebne gjennom historien – og historien om Babels tårn i 1. Mos. 11 er en av mange beretninger som forsøker å sette ord på dette. Tittelen henspiller direkte til menneskets overmot.»

Coveret er også relativt annerledes, det er ikke voldsomt salgsfremmende, men har et synlig budskap – som er? Greit at dere streker opp Adam og Eva, men alle disse geometriske duppedittene?

Aspiration@Facebook

Cato: «Artworken jobber videre ut i fra tematikken som er nevnt over. På forsiden finner vi menneskets selvpresentasjon, eller selvbilde om du vil, slik vi ønsker å fremstå utad i møte med det andre. Bildet er det som ble fastmontert på romsondene Pioneer 10 og 11 som ble sendt ut i verdensrommet i 1972-73. De inneholder informasjon om hvem vi er og vårt opphav. 

Baksiden prydes av et bilde fra Dresden etter teppebombingen av de allierte i februar 1945. Dresden ansees av mange som et uttrykk for retribusjonshungeren som rådet blant de allierte i de siste krigsmånedene av andre verdenskrig. Mennesket er seg selv lik, uansett hvilken side en står på. 

Sammen er de to bildene ment å knytte sammen menneskets utgangspunkt – dets selvforståelse – med dets historiske uttrykk. Summen er selvforherligelse og ødeleggelse, motivert av uvitenhet i overmot. Altså Babel.»

Jeg ser det er du Jon Ivar som har mikset, og at bandet selv har spilt inn. Hvor skjedde dette?

Jon Ivar: «Alt materiale ble spilt inn selv, ja. Trommer og noe gitar på Ansgar (Kristiansand), bass ble innspilt hjemme hos Stein i Grimstad-området. Noe gitar hos Joakim i Asker, og vokal og resten av gitaren ble spilt inn i hjemmestudioet mitt i Vennesla. Selv om prosessen ble spredd ut over flere år, og over flere geografiske områder er vi godt fornøyd med lydkvaliteten til sluttproduktet. Selv om forutsetningene kanskje ikke har vært helt til stede for det.»

Og du som lydmann, har du noen spesiell utdannelse, eller er du selvlært?

Jon Ivar: «Kun livets bråkete skole Jeg har drevet med innspilling av egne og bekjentes band i rundt 10 år, og siden jeg innehar nerde-genet har det å fordype seg i det lydtekniske vært en stor motivasjon. Etter å ha bygget hjemmestudio i Vennesla, har det blitt mer og mer lydarbeid. Både innspilling og miksing.»

Jeg noterer at lyden er svært bra, og at, i motsetning til mange, alt av detaljer og instrumentering får ganske likt med fokus. Var det en vanskelig skive å mikse?

Jon Ivar: «Hyggelig å høre! Trommene tror jeg var det letteste å få kontroll på, mye på grunn av solid opptaks- og lydbehandlings-arbeid av vår andre lyd-nerd, Joakim. Utfordringen lå primært i å få matchet gitarlyden noenlunde mellom takes fra forskjellig tidsrom og opptaks-sted.

Bassgitaren ble rimelig bra prosessert med parallell-komprimering og sidechaining for å få plassert den der den skulle være; fundamentet sammen med stortromma og skarpen. Vokalarbeidet til Audun var ganske overkommelig å få plassert siden den for det meste er i det øvre frekvens-spekteret. Ellers er automasjon og aktiv nivå-jobbing etter min mening en forutsetning for en bra miks der detaljene kommer fram der de skal. Fysisk respons er også noe jeg legger litt vekt på. Enten du spiller miksen for deg selv eller andre utvalgte ofre, skal hodet eller foten ubevisst bevege seg med musikken, hvis ikke er det noe som er galt.

Etter noen demokratiske runder innad i bandet, endte vi opp med en miks som jeg tror vi alle kan stå inne for.»

Og mastringen skjedde i England, hvorfor? Og hva hadde dere av referanser der siden valget falt på JM Mastering?

Jon Ivar: «Vi har brukt Jeff fra JM Mastering tidligere med DALIT
(Facebook)
og Cloth
(Facebook), hvor han har gjort et bra stykke arbeid til en overkommelig pris. Valget av mastring-artist falt da ganske lett på ham. Selv har jeg kjent Jeff i lengre tid og vet han har høy arbeidsmoral og er profesjonell, i tillegg til å være en knakende fin fyr. Sjekk ut websiden HER
.»

Du kan kjøpe en kopi av skiva HER
. Les min anmeldelse av ‘Babel’ HER
.

Kan vi få en presentasjon av bandet? Jeg husker jo ikke hvem som utgjorde live- eller studiobandet den gang da, for over ti år siden, når dere debuterte :). Du var der, Audun på vokal og Cato, men ellers?

Cato: «Bandet består i dag av de samme som stod på scenen på Vaskeriet i 2005, da vi gjorde vår hittil siste liveopptreden (Amp5-festivalen.) Audun har trofast traktert mikrofonen siden begynnelsen i 2000. Jon Ivar har fulgt oss siden 2004 og spiller gitar i Cloth og DALIT ved siden av dette. Joakim har vært gitarist siden 2001. Stein Vorhaug har mishandlet bassen i Grand Lux, i Cloth i senere tid, og var der da det smalt i begynnelsen. Jeg spiller fortsatt trommer her, i tillegg til DALIT og Cloth.»

Og Aspiration er et band bestående av kristne medlemmer, stemmer ikke det? Eller er det kun noen? Hvordan reflekterer dere i så fall dette i tekstmaterialet? Er det en tydelig linje eller er dere et band som pakker det litt inn og lar det være litt åpent for tolking? Litt subtilt?

Cato: «Vi er kristne alle mann ja. Når det gjelder tekster mener vi det kommer rimelig tydelig frem hvis folk tar en titt. Det er ikke til å komme i fra at religionsfilosofi, teologi og generell livsanskuelse preger det lyriske uttrykket vårt. Tekstene er ment å invitere til samtale og nysgjerrighet. Livet er for stor en gave til ikke å skulle reflektere over det og vår Gudstro skaper en naturlig himmel over denne refleksjonen. Det er et personlig mål at tekstene skal være livsrelevante. Vi anser musikk for å være en transkulturell, estetisk kommunikasjonsform – og vi elsker det!»

Inspirasjonen når det gjelder det musikalske vet jeg er delvis svart. Hvor forskjellig er det musikalske grunnlaget for dere som musikere nå kontra den gang dere startet? Har det for eksempel vært store endringer i hva dere liker på disse ti-elleve årene?

Cato: «Tja, musikksmaken i bandet er ikke akkurat konform. Noen av oss er fortsatt håpløst forelsket i progrocken slik den var i perioden 1969-1974. I tillegg er det jo mye god metal som gis ut, skjønt alderen ser ut til å gjøre flere av oss i overkant kresne. Alt skal jo måles opp mot de gode gamle skivene hele tiden. Sånt er jo til å bli tustete av. The Ocean, Virgin Black, Extol, Doom:VS, Black Country Communion har jo sluppet gode skiver i den 10-årsperioden du nevner. Det er mye bra der ute, selv om de gamle av og til viser seg å være eldst.»

Jon Ivar: «Som Cato sier er vi nok ganske forskjellige mtp. hva vi hører på og hva vi lar oss inspirere av. For 10 år siden skulle det være mest mulig ekstremt, nå er jeg nok langt mer mottakelig for musikk utenfor metall-båsen til sjangerpolitiet. Men jeg kommer jo ofte tilbake til de virkelige slagerne av f.eks. Rush, Tool, Alcest, Death etc.»

Du og Cato har også DALIT, et fett doomband som også er aktuelle med skive. Hvor er disse to banda på skalaen på hva som prioriteres? Og skivene til DALIT og Aspiration kom noenlunde likt, i hvert fall kom de hit i samme konvolutt J, er det slik dere jobber? Heller enn å fordele arbeidet, går dere full frontal med begge banda? DALIT har jo spilt en del live, vil det samme gjelde for Aspiration?

Cato: «DALIT lever sitt eget liv og har to andre medlemmer i tillegg til Jon Ivar og meg. Med platekontrakt og to fullengdere (+ ett svangerskap undervegs) er det naturlig at det har høy prioritet. 

Når det gjelder Aspiration avhenger fremtidens liveeskapader stort sett av om det er flere enn oss selv som liker det vi driver med. Kicker folk like mye på dette som oss hadde det jo vært en fest å spille dette live. Det gjenstår å se hva allmuen synes. Vi spiller gjerne opp til dans vi!»

Da takker jeg for at dere stoppet innom Heavymetal.no, og vit at det alltid er plass til dere her Om dere har noen herlige avsluttende ord eller pekefingre å vise, her er stedet å rose:

Cato: «Støtt opp om de bandene dere liker. I en periode hvor det popper opp nye band og utgivelser i større skala enn det finnes ører å fylle, er det viktig at publikum er sin stemme bevisst. Det er faktisk kun de bandene som faktisk blir hørt, kjøpt og sett som kommer til å fortsette å skape ny musikk i det lange løp. Dette er ren forbrukermakt. Bruk den!»