Selskap: Private

Release: 23.03.16

Iodguara har, i følge Metal-Archives, byttet navn fra Homoferus. Jeg var borti sistnevnte da de kom med sin eneste fullengder i 2012.

Dreiningen i uttrykk, bort fra et Dimmu Borgir-inspirert brygg til noe helt annerledes, gjør navneendringen forståelig. Forventningene dalte likevel da jeg oppdaget linken i og med at Homoferus` album ikke falt i smak. 

Iodguara@Facebook

Graden av egenart er høyere nå, det er det ingen tvil om. Ikke dermed sagt at Second Skin viser frem innovasjon av uante dimensjoner, men det føles i det minste ikke kopiøst lenger. Bandet benytter selv groove som et stikkord, hvilket er lett å si seg enig i. Samtidig er man fortsatt melodiøse, bare ikke så utpreget som under Homoferus-tiden. Uttrykket er et slags kompakt, hovedsakelig riffbasert og groovy brygg ispedd melodiøse partier og hist og her også pompøse ting som peker mot fortiden for bandet. Man har også kløkt nok til å krydre med ymse saker hele veien.

Det låter, som tidligere, både gjennomført og proft av de utvandrede hviterusserne. Jeg sliter fortsatt med å få fot for det gutta gjør, men dette handler i alle høyeste grad om min smak, som ikke er i Iodguaras retning. Det er mange kvaliteter her, og det låter langt mer spennende enn hva Homoferus gjorde. Er du fan av metal som kan kalles moderne (Riktignok er det etter hvert veldig mye som føles moderne for en som er født på 70-tallet.) og som groover og har godt med trøkk, kan dette være vel verdt en sjekk.

5/10

Tracklist:

1.  Stop It 
2.  Won’t Obey 
3.  Under Pressure 
4.  Dictator 
5.  Forgive You 
6.  By the Script 
7.  The Star