Bandet kommer med skive, smak her.
Gaahls WYRD, album

Selskap: Self Destructo
Release: 15.06.16 (digitalt) / 15. 09.16 (fysisk 7″)
Tre låter fra dette bandet, som kom med en svært lovende debut for en tid tilbake.
Denne gangen er det litt lite å bygge hus på, men stilen er ikke langt unna Camp Rock, som førsteskiva het. Om det er en skvis mellom to utgivelser, eller leftovers fra førsteskiva vet jeg ikke, men det er uansett helt der oppe i terrenget med Camp Rock. Tittelkuttet er faktisk ganske likt noe av det de har på cv-en fra før, uten at det er kopi. Om disse hadde havnet på den utgivelsen hadde de ikke gjort skade eller vært dominerende, de ville glidd fint inn.
Men det er jo glatt fett å trekke en 7″ i hus fra denne gjengen, det skal jeg love deg jeg skal prøve på når september nærmer seg.
Gitarist Kjetil skriver litt om ep-en i presseskrivet, og det er greit summert:
«Musikalsk er det egentlig ikke så mye nytt i forhold til Camp Rock. Det er 70-talls rock, powerpop og en liten dæsj punk.
Livets skyggeside pakket inn i en slik happycamper-rock’n roll, merkelig. Men det fungerer. På Born In The Fastlane gjentar jeg meg nok selv, men du verden som de ligner danske DAD.
Fans er forpliktet til å kjøpe denne, du gjør ingen feil. Andre bør også merke seg denne utgivelsen, og samtidig fiske inn et eks av debuten.
De får ikke karakter som sist, selv om låtene er mer av det samme. Litt av grunnen er at det er for liten dose, og litt fordi det føles som et lite trekk for å stilne sulten mellom to skiver. Men innholdet er som nevnt fint lite feil med.
Tracklist: