Roger var faktisk den første som fikk publisert et intervju når Heavymetal.no kom igang igjen med denne nye versjonen, da var det albumet ‘More Is More’ som var i fokus. Nylig kom han med sitt tredje album, ‘Guitar Madness’, som fortjent fikk en god karakter her hos meg. Jeg trakk litt i strengene og fikk gitaristens oppmerksomhet, er du fan av gitarspill eller bare en skrekkelig frisk og bra skive med masse spilleglede, ikke nøl med å sjekke ut albumet.

Roger Pedersen@Facebook

Velkommen tilbake Roger, det har faktisk gått en tid siden du var her, hvordan er livet? 

«Takk for det, Yngve! Forrige album jeg gav ut (More is More) var for tre år siden, så tiden går den. Akkurat nå føles ting veldig ok ut. Jeg har nettopp sluppet albumet Guitar Madness and Other Nice songs, og jeg har en god følelse i forhold til dette. Det høres ut som en klisjé, men jeg er veldig godt fornøyd med albumet, faktisk det beste jeg har gitt ut, og det kan se ut som anmelderne og andre tilbakemeldinger sier det samme.»

Les anmeldelse av ‘More Is More’ HER
, og av nyskiva ‘Guitar Madness’ HER.

Vi må helt tilbake til oktober 2013 for å finne anmeldelse av ditt forrige album, og intervju, det er pinadø to og et halvt år siden, hva har du drevet på med? Tar det såpass med tid for å sy sammen et album som lever opp til standarden din?

«Jeg jobber jo mye som musiker i flere andre sjangere også, og er å treffe på ulike pub-er og andre spilleplasser de fleste helger i året. Jeg har også spilt gitar i revyorkester (!), spilt gitar i koroppsetninger og, som sagt, spilt pubmusikk (coverband) på eventer, pub-er , festivaler og andre tilstelninger. Parallelt med dette, jobber jeg med egne ting i sjangeren gitargalskap, he-he.»

Det er lite økonomi i å gi ut egne ting som er såpass smalt som mi greie er, men når du er et skapende menneske blir det underordnet, så får vi heller gå på en økonomisk smell, selv om jeg tross alt har et etablert norsk plateselskap i ryggen. Dette albumet ble faktisk til fordi jeg fikk et talentstipend, og da måtte jeg jo forplikte meg til noe.»

Du ligger i samme stil, denne spillekåte, forfriskende gitargreia, og det har du for så vidt gjort på de tre skivene som til nå har kommet. Men, du makter allikevel å skape noe som høres friskt ut, som høres ut som noe mer, noe annet, en utvikling. Hvordan jobber du for å unngå å kopiere deg selv? For å holde på interessen?

«Takk for det, Yngve! Mye av musikken dukker bare opp i hodet mitt, for å si det slik. Jeg øver fortsatt veldig mye på gitaren, utforsker nye ting og så videre, så albumet får jo mye input i forhold til forrige album. Jeg har hatt som policy til hvert album at uansett hvor vilt og galt spillingen er, så må det ligge noe melodisk i bunn, for eksempel i refrenget. Jeg føler kanskje at denne gangen blir det enda litt mer fokus på det melodiske, uten å trekke det for langt. De heftige delene, som det jo er klart mest av, er kanskje blitt enda mer heftige enn på de to andre albumene mine.»

Du hadde nettopp releasekonsert (med etterslep på intervjuer er nok valget av ordet nettopp litt vagt 🙂 Yj), og selv om det nok har gått litt tid fra den og til dette intervjuet er online, hvordan gikk det? Det var lokalt der du bor, i Karmøydistriktet?

«Releasekonserten ble holdt på Vallhall i Haugesund, og det gikk over all forventning. Lokalet var temmelig fullt opp med mange kjente fjes, selvfølgelig mest musikere :). Hardvare-CD’er solgte jeg også en god del av, og tilbakemeldingene var overveldende. Det ble rett og slett en höydare, for å illustrere det med et svensk ord. En kompis av meg har satt sammen et knippe utdrag fra låter fra releasekonserten, så dette kommer på Youtube, eller kanskje det allerede har kommet når dette intervjuet publiseres.»

Og ser du for deg at du kan turnere med dette konseptet? Deg og gitaren, og et knippe musikere? Eller er du i en livssituasjon der musikken er noe som gir glede, men som ikke generer nok penger til å forsvare å reise rundt?

«På forrige album trommet jeg sammen et band av profesjonelle musikere, men betalte jobber ble få, tror vi hadde fem jobber med dette konseptet. Vi fikk tilbud om 30-40 jobber rundt om i Norge, men der døra deal inngikk i honoraret, og det er klart at det går jo ikke. Eller, jeg kunne dradd det i gang, men da måtte jeg lønne musikerne i bandet, og det kunne fort bli dyrt. Et så smalt konsept som musikken/spillingen min drar liksom ikke fullt Rockefeller, for å si det slik. Denne gangen stiller jeg opp med livegitar, og et nedstrippet backtrack uten gitar. Dette fungerte faktisk uventet bra på releasepartyet. De fleste kommer jo for å høre en gal person spille Guitar Madness på en Fendergitar.»

Du har vært kløktig med å lappe sammen tracklisten, det hører jeg. Det er en veldig bra flyt med disse sprø og sprelske gitarlåtene og de roligere, nydelige akustiske innslagene. Hvordan tenkte du her? Var det noe du hadde i tankene hele tiden? At det skulle «deles» opp? Eller kom det litt i prosessen når du skulle ferdigstille?

«Jeg har faktisk en akustisk låt med på hver at de to tidligere albumene mine, og dette har fungert veldig godt. Faktisk setter jeg mitt eget preg på disse også, så tanken denne gang var å ha med enda flere, for å gjøre albumet mer variert og kanskje også mer fordøyelig. Det ble faktisk at jeg tok med fem akustiske låter. Jeg vil faktisk anbefale leserne om å sjekke ut disse.»

Og musikerne du har med deg, noen ord om de? Det er trommeslager Todd, og vokalist Johannes (som kun er med på den siste låten). Gjør de andre ting, er de kjent i andre sammenhenger?

«Johannes er en god venn av meg og fantastisk vokalist. Han er kanskje mest kjent for å være vokalist i Xorigin og Slaves to Fasion. Jeg synes vokalen hans passer godt til greia mi. Han spiller også keyboard på siste låten på skiva. Todd er bare drittgod :).»

Og som sist er jeg nok ikke helt med på det du prøver på når det gjelder radioflørtingen :). Denne gang er det sistelåten som ligger til grunn her, hva søker du med denne? Jeg tenker litt at om denne skulle bli en hit, hva da? Resten av det du gjør er jo så annerledes? Vil du da tilpasse og søke tilbake til stilen du hadde med hardrockbandet Heaven i sin tid?

«He-he, hvor skal jeg begynne… Det hele handler faktisk om å bli lagt merke til. Hvis jeg har en kommers låt som kan få noe spilletid på radio, blir jo bare interessen større om gitaristen Roger, selv om den jo da ikke henger på greip i forhold til resten av plata. Gitarsoloen på radiolåten er temmelig heftig den også da, og forspillet på låten viser tilbake til de fem akustiske låtene på plata. Jeg har faktisk også fått laget en video til denne låten, og den ble fin, synes jeg.»

Fingerspillet ditt er enormt, og uten at jeg basically ikke kan mer enn opp ned på en gitar, hører jeg mye musikk og fastslår at det er frekke saker dette. Øver du fortsatt mye teknikk? Eller sitter det så bra i fingrene at du bare trenger å lage låtene, kreere, og at spillet kommer av seg selv?

«Nei, øving må til, mye øving. Foran hver konsert med dette konseptet, må jeg øve inn igjen deler som jeg har glemt, eller blitt noe usikker på. Uten sammenligning for øvrig, men klassiske utøvere (pianister, fiolinister osv) øver stoffet inn igjen foran hver konsert. Det ligger mye informasjon i denne musikken som må huskes. Ellers så øver jeg mye, ja. Er blitt en livsstil, og jeg ser nesten ikke på tv uten at gitaren er med :).»