Da var Midgardsblot
2016 allerede historie og tiden kommet for å dele en søvnig, bålluktende festivalgjengs fortelling om ei fabelaktig helg på Borres historiske grunn, mens minnene ennå er noenlunde ferske.

Bilde til venstre: Borre Strand, utsikt fra campen

Etter tre knappe kjøretimer fra Kristiansand klødde bena etter å endelig få traske rundt på festivalområdet. Det viser seg at, i motsetning til mange andre festivaler, både parkering (gratis) og bånduttak er smidige og raske prosesser. det var verken trafikkork, håpløs leting etter plass eller kø ved billettluka. Kan man takke festivalens beskjedne størrelse eller en god infrastruktur? Kanskje begge deler, tro.

Et slapt steinkast unna parkeringsplassen, i ly av skogen langs sjøen, finner man campen. Mesteparten av området er strødd med bark, trolig for anledningen; gjørmehull à la Wacken ble det ikke noe av. Igjen hjelper det at campens størrelse er såpass moderat og forbeholdt de som har betalt seg inn. Hytter på campingplasser i nabolaget og hotell i Horten sentrum later til å foretrekkes av mange av Midgardsblots besøkende. Stemninga på campen er dog av de hyggeligste og roligste i festivalsammenheng. Utenom det har oppvåkningen til den smitsomme Guten Morgen-låta servert av naboen bortenfor allerede blitt tradisjon; kommer den på 08:30 vet man at det er dags for å stå opp å få med seg et stykke av det tette programmet.

Morgendusj eller morgenbad? Når det gjelder det hygieniske spørsmålet, er toalettbygget noenlunde fungerende og oppvartet av vaktbua i løpet av hele festivalhelga. Må man dusje må man også belage seg på å gå et stykke hvis du treffer åpningstidene (ikke nødvendigvis kompatible med festivalprogrammet); alternativt ligger jo sjøen som sagt ved ens bare føtter… Badetemperaturen kan dessverre ikke anmeldes denne gangen, på tross av et pysete forsøk på selve laugadagen.

Bilde til høyre: Guidet tur rundt gravhaugene

I en radius av 15 minutters gange ligger Middelalderparken og Borre Historiske senter, med museet på den ene sida, konsertområdet med Gildehallen på den andre.

På morgenen før den første konserten kan man få med seg foredrag/seminarer om utvalgte, metallrelaterte eller kulturhistoriske tema i museets lokaler. Selv om det er dobbelbookinger hver dag kan man få med seg hele programmet i løpet av to dager. Parallelt med foredragene stiller det lokale vikinglaget nemlig med mange aktiviteter, de fleste ganske så fysiske men absolutt effektive for å få kroppen i gang på 1, 2, 3, akkurat som vikingen vi treffer på lovte.

Det gis også guidede turer rundt på området, med fokus på gravhaugenes historie og funksjon. Guiden vår er fra Midgard Historiske Senter, og han viser oss rundt med stort engasjement og deler villig av sin dyptgående kunnskap om temaet og det fantastiske området vi befinner oss på.

Tvers gjennom engasjert skuespill av fortelleren. Gustav Holberg må oppleves.

Line-up og konserter

Den stilige, vannavvergende programblekka avslører et veldig bra program for andre år på rad. Her finnes flere band fra utlandet, noen nyere norske band, samt noen større norske navn. Sammen utgjør de en variert line-up som representerer diverse aspekter av det nordiske musikklandskapet.

Bilde til venstre: Skuggsjá

Pauser mellom bandene gir anledning til å være med på ølsmakinger i Gildehallen, få meg seg underholdning, handle på vikingmarkedet/ merchandiseområdet, uten å komme seg langt bort fra scenen. Akkurat dette er svært fordelaktig når man støter på lange og trege køer for mat og øl. Mannskapet bak disken er muligens i undertall hele helga lang.

I løpet av helga bys det på generelt tilfredsstillende konsertopplevelser. Som alltid stikker noen seg ut, i tråd med personlige preferanser, forventninger, eller overraskende sceneshow. Her kommer et knippe ord om noen av konsertene.

Et festlig møte med Trollfest som har trukket en del publikum følges av Skálmölds opptreden, som går sakte men sikkert hjem hos undertegnede. Bandet spiller engasjerende, så de måtte man sjekke ut mer om. Inquisition som får den tunge oppgaven å holde igjen publikumet i det begynnende regnet har tydeligvis samlet en del av sin harde kjerne. Enslaved som alltid er en personlig favoritt kjører på i kveld som de pleier, med både tidlige og nyere låter, alle med dagens introduksjon av den engasjerte talsmannen og bassisten. Kveldens høydepunkt er nok det større ensemblet Skuggsjá, som utfolder seg i skumringa. Her er det visuelle aspektet et kraftig hjelpemiddel som komplementerer stykkets utvikling. 

Fredagskvelden ble kort når det gjelder å få med seg noe av innendørs programmet. Forhåpentligvis får man se opptak senere.

Bilde til høyre: Blot

På lørdagen er Leaf første band ut. Det nederlandske ensemblets musikk glir kort sagt rett inn i den lokale dekoren. Det er ellers Blot som har æren av å åpne konsertdagen for mitt vedkommende. At Kristiansandbandet gir sin andre konsert på Midgardsblot, vil trolig gå i historien. De gjør en ren, solid opptreden, og kan lett begynne å spille ut konseptet sitt på mer visuelt vis.

Blot baner vei for Hamferd, som også leverer en bra konsert. I en av pausene diskuteres med trommeslageren Remi om diverse prosesser for å komponere musikk på tvers av landegrenser, og hvorvidt tradisjonelle jamsessions hjelper på å skape musikalsk kjemi blant bandmedlemmer, før man eventuelt begir seg ut på å komponere hver for seg og utveksle musikkideer digitalt. Ferden fortsetter noen glass senere mot akten som engasjerer uansett hvem man spør i kveld. Mange lar seg nemlig trollbinde av Wardruna. Om temperaturen ikke er på lag med manges frosne, trøtte kropper, rapporteres det at det skapes magi fra scenen.

Kvelden avsluttes verdig i Gildehallen med Svartsinns ambientmusikk og DJ Satans setlist.

Om Sørlandet har samlet en solid tropp som kan konkurrere med oppmøtet fra Østlandet i år, må det være mest fornøyelig for festivalens organisasjon å vite at Midgardsblot får besøk fra hele verden. Ordet kan fort spre seg videre herfra til neste år. Festivalens sjarm ligger nok i at ildsjelene bak den og vikingsamfunnet rundt den, streber etter ekthet. Da kan det håpes at den ikke vokser seg ut av proporsjoner. Stor takk rettes til festivalens organisasjon så langt, vi kommer tilbake!

Tekst og bilder: LyM

***

Jeg fikk låne bilder av den utrolig flinke fotografen Stig Pallesen, som knipset for festivalen. Du sjekker fyren på Facebook HER
, lik og digg, ellers ser du flere bilder på festivalens Facebookside
.