Her følger del to av min norskspråklige artikkel på Kristiansandsbandet. Og hva som var ekstra fett? Ikke bare stiller Janki opp og fletter inn sine minner og tanker, men gitarist og produsent Bjørn Harstad har også hoppet på lasset. Dette ble plutselig nesten en dobling av aktører. Og det liker vi kjempegodt!!!! ‘Omnio’ er jo for mange regnet som favoritten, og den skiva som bandet peaket på. Meningene er ganske delte her, men slik jeg har snappet opp i årenes løp, tror jeg vi trygt kan si at ‘Omnio’ er en fan- og bandfavoritt. Sett deg tilbake, kos deg og få servert historien som ble publisert i boksen som kom i handel for litt siden, akkompagnert av to til altså.

Som sist fletter jeg inn deler av den engelske versjonen, men holder alt annet på norsk, slik intervjuet ble snurpet sammen originalt.

Les del en, HEart Of The Ages her.

***

When the band had established their name in the underground and beyond, the true face of the woods appeared, striking a hard blow to those needing full-blooded black metal. As stated, the band had no rules, and Omnio was the first album showing this to a max. Where the debut had elements of the earlier days, a black/moody/progressive hybrid, Omnio was a total change – towards the psychedelic, the progressive, towards the sound that made a lot of people fall in love with the band and its music. Omnio is a fan favorite, and the Botteries agrees, «…this is our strongest album! My favorite!» My precious?

Upon the subject if the band was aware of the coming album’s popularity, a collective NO echoes through the room. «No, rather the opposite» Anders says, adding the album in fact was poorly reviewed at first, «…but I believe this was due to the fact people expected something else, and didin’t understand the direction.» Christopher: «This was a huge risk, Omnio, the change from the debut was massive, we almost sounded like a total different band.»

***

Så skal vi bevege oss over til ‘Omnio’, for vi skal jo ta for oss de tre skivene som kom på Misanthrophy. 

Christopher: «Det er min favorittskive».

Christian: «Det er også min favoritt.»

Denne er av mange regnet for å være den sterkeste av skivene. Var det i tankene deres at den skulle bli så pop? Populær. Hadde dere godfølelsen i studio?

Christian: «Aldri.»

Anders: «Nei, heller det motsatte.»

Christian: «Vi kunne jo ha blitt slaktet også, når man tenker på hvor mye vi forandret oss.»

Christopher: «Det var jo en sjanse å ta, for utviklingen fra debuten til Omnio var jo ganske stor, og vi høres jo nesten ut som et helt annet band.»

Bjørn: «Omnio var en fryktelig tidkrevende og tung skive å spille inn, mye fordi vi nærmest fikk carte blanche av Hans Eidskard når det gjaldt studiotid (se forklaring litt senere) som gjorde at innspillingen for min del til tider føltes nærmest endeløs og ble en vanvittig tålmodighetsprøve.»

Anmeldelser? 

Anders: «Vi ble jo forsåvidt litt slaktet, til å begynne med, men det henger sammen med det vi har snakket om, at vi ikke fulgte denne imagebaserte greia, at vi gjorde det vi ville.»

Jan Kenneth: «Anders husker nok feil her, for anmeldelsene var egentlig overraskende bra fra starten av.»

Christopher: «Vi må jo huske at vi ble månedens beste i Terrorizer, og det før skiva hadde kommet ut, og femte beste skive i 1997 i samme blad. Vi fikk da mye promotion på albumet før den i det hele tatt var ute i handel.»

Christian: «I studioet derimot, da visste vi ikke hva vi kunne forvente av anmeldelser og tilbakemeldinger.»

In The Woods…@Facebook

***

Bilde: Et knippe musikere fra The Autumn Wilderness Tour en eller annen plass i Europa :).

«But within the studio walls we were aware of the albums greatness, but it was a rather strange situation, ‘cause we believed no one ever would buy copies. This however, this didn’t bother us at all, basically we showed all of the commercial thoughts, the expectations, where the sun don’t shine.» Anders, obviously satisfied with the sunny comment, adds: «We never cared what others had to say, only the band and its members mattered, pleasing ourselves was priority #1.»

***

Christopher: «Ja, da var vi usikre.»

Anders: «Innad var vi nok ikke så usikre, men utad trodde vi at ingen ville komme til å kjøpe dette. Men det var jo også noe som brydde oss midt i der sola ikke skinner».

Dere tok en sjansen, og var forberedt på både å bli akseptert og faile totalt?

Christopher: «Ja.»

Anders: «Vi satt ikke og tenkte på hva andre ville si, eller mene, vi lagde musikken for oss selv. Det er jo det som var det viktigste.»

Christian: «Vi visste jo ikke hva folk ville synes, men som band digget vi jo albumet, vi følte selv at skiva var sinnsykt bra.»

Her dro dere hjem igjen, fra Star til Jailhouse Studios i Vennesla (hjembygda til Trail Of Tears, nabokommunen til Kristiansand). Hvor involvert var Hans? Var det i hovedsak som engineer? Eller deltok han aktivt i utformingen? 

Christopher: «Før Omnio var vi i studioet til Hans for å prøve ut fasilitetene. Dette var den første singelen vi slapp. Epitaph/White Rabbit.»

Denne ble altså gjort i Jailhouse når det lå i Kristiansand?

Anders: «Ja, når Jailhouse lå i kjelleren på Bullhuset.»

Så singel for å sjekke hva dere kunne forvente…?

Christopher: «Ja, og vi var veldig fornøyd med den.»

Det skal dere også være :).

Bjørn: «Hans hadde bare en 16-spors båndspiller (mener det var en Tascam MSR 16) og en ganske stor men gammel mixer, så vi gjorde en deal om at vi kunne bruke nærmest så lang tid vi ville mot at han fikk hele Omnio-studiobudsjettet utbetalt på forhånd. Han la i en enda større sum selv (som til sammen var MYE penger back then), som gjorde at han kunne ta steget opp en divisjon fra en 16-spors bordmodell båndspiller til å kjøpe 3 stk. Fostex CX-8 ADAT-spillere som ble syncet slik at han fikk 24-spors digitalt opptak.

Det fine med å ha så mye studiotid du vil er at du ikke har tidspress, men det kjipe (når man spiller i et så eksperimentelt band som Woods) er at ALT skal prøves ut. 

En kuriositet er at vi fikk spilt inn trommene, og med forbehold om å huske feil en del av grunnkompet tidlig høsten ’96, før vi dro på The Autumn Wilderness Tour rundt forbi i Europa i november sammen med Voice of Distruction og Katatonia, før vi dro tilbake i studioet på nyåret og gjorde resterende bass, gitarer, all vokal og diverse gjestepålegg utover vinteren før plata ble ferdig mikset rett før påske i ’97. Så det var en LAAAAANG og tung prosess.»

***

With a budget, the local producer Hans and Jailhouse Studio, got funded, 24 tracks were available in Kristiansand. Star away, homecoming, Jailhouse. With a test run of the studio and the newly purchased recording desk, with the 7″ Epitaph/White Rabbit as the result, the band decided to stick with Jailhouse. Hans took on the role as the engineer, and was largely responsible for the basics and the drums, Bjørn Harstad served as producer. And Bjørn was towed in as a permanent guitarist as well, and Synne Soprana. Christopher: «We saw Synne live with an early band of hers, an when we heard her performance of Aases Død, we were sold.» Christian correctly points out that Bjørn was involved as a guitarist even before ‘Omnio’. «He served as my stand in as a live guitarist, and as he got more and more involved, playing- and studio wise, it was natural to give him a membership.»

Christian: «Hans var mest involvert i trommeproduksjonen og de første påleggene.»

Man har jo producer, som kan blande seg i låter, arrangeringer og sound, og vi har engineer, lydmann, som står for knappestyring og bare fanger på tape det bandet vil. Hva var Hans her?

Christopher: «Hans var engineeer her.»

Anders: «Ja, det stemmer, Hans var engineer, det var vel Bjørn som må krediteres som produsent her.»

Og på Omnio kom jo Bjørn med i bandet, som fast medlem, som en del av lineup-en. Og Synne ble med.

Christopher: «Ja.»

Bjørn: «Jeg var så heldig å tilbringe en god del tid med Hans i flere av stedene han hadde studio før han flyttet hjem til Auraveien i Vennesla, fordi forskjellige band som skulle spille inn hos Hans, og jeg ofte inviterte meg selv med på grunn av en gryende studiointeresse. Første studioet i kjelleren i Holbergsgate og etterpå i kjelleren på nevnte BUL-huset hvor White Rabbit ble spilt inn. Så vi hadde en veldig god kjemi lenge før Omnio-innspillingen begynte. Hans tok seg av alt det tekniske i begynnelsen, og tapet trommene og grunnkomp, så fikk jeg ta over mer og mer kreativt utover i produksjonen.»

Hvorfor valgte dere å utvide lineup-en heller enn å bare hente inn studiomusikere eller sessionmusikere? Å hanke inn tjenester?

Christian: «Vi hadde jo også gjester som Trond Breen på Strange In Stereo og en på fele…»

Bjørn: «…og Lømmis
 (Arve Lømsland – Yj) på synth/piano på Weeping Willow.»

Jeg tenker litt på at på Omnio var dere en kjerne, som dere var på HEart Of The Ages, så kom Bjørn inn, Synne. 

Christopher: «Det hadde litt med øvingssituasjonen å gjøre. Bjørn var jo allerede med på øvingene, og vi synes det fungerte så bra, og spurte om han ville bli med. Synne så vi live med bandet hun var med den gang, og når hun kom og sang Åses Død ble vi helt…hun må vi ha med altså!»

Bjørn: «Jeg hang mye sammen med Janki i tiden før Ages ble spilt inn, og hadde så smått begynt med litt demoinnspillinger på en liten 4-spors Fostex 160. Jeg husker ikke grunnen til at jeg ble invitert med til Star Studio i ‘94, men jeg mistenker at Janki kan ha sett et snev av potensiale i det lille jeg hadde gjort så langt, i tillegg til at bandet var ganske usikre på hvordan det ville bli å jobbe i et ordentlig studio.

Anders husker nok litt feil med at Star Studio var 24-spors, Trond Are hadde riktignok en svær Soundcraft 760 båndspiller, som normalt var en to-toms 24-spors, men den han hadde var en nedgradert utgave som var 16-spors. Jeg klikket for øvrig veldig bra med Trond Are, og slukte alt jeg kunne lære om utstyret han hadde i studioet mens vi var der – og som nok ble hovedgrunnen til at interessen for lyd ville overgå gitarspilling i løpet av kort tid.»

Christian: «Når det gjelder Bjørn kom jo han inn før Omnio, som livegtiarist, han tok min jobb når bandet skulle spille konserter. Så ble han mer og mer involvert i bandet, og på lydsiden, deretter ble han med som medlem på Omnio.»

Bjørn: «Woods hadde fått to festivaljobber sommeren ’95, og Janki spurte om jeg ville steppe inn for Chris på gitar for disse to gig’ene. Musikken til Woods var en del hardere enn hva jeg hadde spilt frem til da, men etter å ha tilbrakt mye tid sammen i studioet, følte jeg kjemien mellom meg og bandet var veldig god både musikalsk og sosialt, og takket ja. En liten kuriositet er at Quartjobben (på festivalens hovedscene i lineup med bl.a. Biohazard, My Dying Bride og Paradise Lost) i virkeligheten var In the Woods’ første ordentlige spillejobb.

En annen kuriositet var at hovedscenen på Quartfestivalen back in the day var et sirkustelt i Tresse, som noen fra scenen skjøt hull i taket på med hagle noen få dager etter Woods spilte der (Host, Rune, hark, Flying Crap – Yj).

En tredje kuriositet var at på den andre festivalen vi skulle spille på (som følgelig var bandets andre konsert), i Tyskland en plass, var Woods allerede booket som headliner.»

Så dere ville heller ha folk inn som fast mannskap heller enn å låne?

Christian: «Helt klart…»

Christopher: «Når vi først fikk folk inn på øvingen og det låt bra, at kjemien var god, ville man jo ha de med. Og Bjørn grodde på oss, og han ville gjerne være med.»

Anders: «Vi hadde ikke noe bandmøte på det, for å si det sånn.»

Bjørn: «I forkant av de to nevnte spillejobbene ble det en del øving for å ta inn låtene og bli en del av Woods-soundet. Da vi kom hjem etterpå, og bandet skulle begynne å jobbe med Omnio, ble jeg spurt om å bli med på øvingene. Sannsynligvis fordi de mente jeg hadde noe å tilføre. For egen del fant jeg det veldig interessant å jobbe med en annen ny musikkstil, og (uten at jeg visste det da) ville klaffe enda bedre med den musikken som ble til Omnio.»

Så er det jo to forskjellige cover, cd og vinyl, hvorfor? 

***

Omnios alternative front covers you say? Most are aware of these, but the story behind? Thought so. «I Am Your Felsh was the title of the artwork used on the vinyl» Anders says. «It was given to Jan Kenneth from an artist i Finland. «Both the Botteri twins and Bjørn felt this one was too gloomy, Christian felt it was too Slayer. «Dark and gloomy.»

Christopher speaks of a band meeting in order to discuss the options; the slayerish from Finland, and the photograph used on the cd version, taken by Oddvar. It is a trick shot, using a regular drinking glass. Christopher, big fan of the cd version image, reveal the I Am Your Flesh-shot originally was intended for use in the booklet, but to please both parties, two alternative front covers was chosen. Christian: «Omnio would never been the same without the image from Oddvar, and I personally feel the cd version, this image, is a more attractive.»

***

Christopher: «Det kan jeg fortelle litt om. Vi hadde et bandmøte om det der, og Oddvar hadde et bilde han gjerne ville bruke, og som vi likte veldig godt. Janki fikk samtidig et bildet fra noen i Finland, et bilde som meg og Christian, og Bjørn, synes var litt dystert.»

Dette finske var det som ble valgt til vinylutgaven til info. 

Christopher: «Janki ville jo ha dette på cd-en også.»

Anders: «Det bildet ble vel kalt I Am Your Flesh?»

Christopher: «Ja, og det var vel egentlig meningen at det bildet skulle være inne i coveret.»

Men grunnen til at det ble to, var det for å please både Oddvar og Janki?

Christian: «Det bildet Oddvar kom med…»

Det er det med glasset, det som er tatt gjennom et glass, drikkeglass?

Christian: «Ja, det er genialt. Omnio hadde aldri blitt det den ble hadde det ikke vært for det bildet. Når folk går inn i en platebutikk og skal handle skiver, er dette et bilde som jeg mener selger et album basert på coveret. Det som kom på vinylen så litt Slayer ut, dystert og kaldt. Oddvars var genialt, det er mitt favorittbilde når det gjelder In the Woods… så langt. Det er min mening.»

Jan Kenneth: »Opprinnelig var det Oddvar’s front vi skulle bruke (han hadde jo også knipset frontcoveret til HEart of the Ages), men da det bildet fra Finland kom, syntes jeg det passet veldig bra med tematikken i tekstene, og det var det kanskje ingen av de andre som så (og det er heller ikke sikkert jeg hadde lagt dem frem for resten av gjengen heller..). Men jeg syntes vi fikk til en optimal løsning her, med Oddvar’s på cd (som i ettertid også har blitt det digitale coveret) og det andre på vinyl. Sett i retrospekt, er det helt klar Oddvar’s front som kler albumet best.»

***

Fourth side on the double vinyl edition is etched, whereas an image is drawn onto the vinyl, making this particular side unplayable. Back then, there was another full track, and ‘Kairos’ was edited down from a much longer version. Why not include the unreleased track and have ‘Kairos’ presented in its original form? Anders: «Omnio didn’t need more material!». Christopher was a little angry on Jan Kenneth and Oddvar over this decision, but support the choice today. «I feel, if we had used the shaven parts, Omnio would have lost its purpose, the wholeness would have cracked, and we did the right thing in retrospect.» Speaking of tracks not ending up on albums, Christopher mention ‘Tell De Døde’, from the ‘Isle Of Men’-demo, which was intended used on ‘Heart Of The Ages’. “The reason? The playing time didn’t allow it, but we did in fact record the song at Star Studio.»

***

Vinylens fjerde side er etched…

Christopher: «Hm, njaaa…»

At et bilde som er skravert inn i selve vinylen, og som fører til at denne siden på skiva ikke kan ha musikk på seg. Husker du ikke det?

Christian: «Jo, det stemmer, for det var jo en dobbelvinyl.»

Var det aldri noen tanke på å kjøre på med noe bonusgreier? Demo? Men er jo tøft med en etched side da 🙂

Christian: «Jeg ville jo gjerne hatt en sang til.»

Anders: «Omnio hadde ikke bruk for det.»

Christopher: «Det var jo meningen at det skulle være en låt til, det tror jeg ikke alle vet, vi kuttet faktisk ut en låt.»

Jan Kenneth: «Sett i ettertid, var det jo ganske riktig avgjørelse at det ble som det ble. Mener å huske vi kuttet ut den siste der for at helheten skulle bli mer album hvis du forstår hva jeg mener. Og det med risset 4-side var det Tiziana i Misanthropy som kom med idèen til.»

Det skulle altså ha vært en til?

Christopher: «Ja.»

Christian: «Så var Kairos lengre.»

Christopher: «Ja, Kairos ble kuttet ned på, og det var egentlig meningen at denne doble vinylen skulle være fylt ut. Låten ble rett og slett mye kortere for å tilpasse seg vinylen.»

Christian: «Jeg synes i ettertid at det å fjerne denne ene låten og kutte på Kairos var lurt, for de hadde ellers ødelagt helheten. Det vi gjorde det var riktig.»

Christopher: «Jeg er helt enig. I utgangspunktet var jeg litt pissed på Oddvar og Janki for å kutte den ene låten, men jeg synes i ettertid at det var en korrekt avgjørelse.»

Anders: «Vi kuttet jo to låter på HEart også…»

Christopher: «En.»

Christian: «Tell De Døde.»

Stemmer det, den var jo kun på demoen. 

Christian: «Vi spilte faktisk inn denne i Star Studio med Trond Are.»

Christopher: «Det hadde også å si med tilpasning av spilletid, det ble for langt til å passe på en cd.»

Gikk studioprosessen fint? Var den lettere eller vanskeligere enn debuten? Omnio slår meg som en skive som krevde en del mer tankespinn og tid i studio.

Christopher: «Vi var litt usikre, for HEart var en suksess, og vi følte presset. Det var ikke, slik jeg ser det, lettere med Omnio enn HEart.»

Christian: «Jeg personlig synes Omnio var MYE vanskeligere. Jeg synes det er den beste skiva, men en som var veldig vanskelig å lage. Vi var jo tre gitarister, og det ble mye jobb å mikse alt sammen.»

Christopher: «Det er jo ganske vanlig også, at førsteskiva er lettere. På Omnio følte nok Christian presset som låtskriver i større grad.»

Bjørn: «Jeg visste selvfølgelig lite om både skrivings- og øvingsprosessen i Woods før jeg ble med, og sett tilbake var jeg nok mer utålmodig enn resten, sett i perspektiv av at Woods-låtene ble til i øvingslokalet og vi begynte å øve på dette nesten ett år før vi gikk i studio og gjorde innspillingen. Som jeg kan huske det ble så og si alle låter til ved at Chris i utgangspunktet hadde en gjeng med gitarriff og en grunnstruktur på hvordan låtene skulle være, før bandet tok dette inn og gjorde arrangementene i felleskap – i tillegg til å farge dette mer eller mindre med sine særegenheter.

Noen av låtene ble nok ganske like det Chris hadde originalt, mens andre fikk både flere og færre temaer og ble nok ganske annerledes enn det de opprinnelig var. Det var en fruktbar men fryktelig lang prosess som gjorde at jeg basically var gørrlei mesteparten av det jeg hadde spilt på låtene (i ett år før vi gikk i studio), og som igjen gjorde at mye av gitarspillingen min som endte opp på plata langt på vei ble improvisert. En kuriositet er at vi på turnéen med VoD og Katatonia spilte to av låtene fra Omnio (mener det var 300K og I am Your Flesh – som nok var de eneste to med tekst og vokalarrangementer ferdig) som gjorde at de allerede utviklet seg en del fra slik de ble laget på øvingslokalet, kanskje ikke så mye i struktur men i nyanser og uttrykk.»

Det er jo ikke noe rart, for førsteskiva er jo en oppsamling av alt du har gjort fram til man kommer i studio, mens på en oppfølger blir man plutselig satt til å skulle hoste opp masse nytt nesten på kommando.»

Og du Anders, hvordan var det å være trommis i Jailhouse og på ‘Omnio’ kontra ‘HEart’ og Star?

Anders: «Jeg er jo en trommis som går i studio med alt innøvd, alt plottet.»

Men følte du at det var lettere for de gå gjennomføre ‘Omnio’ enn ‘HEart’?

Anders: «Skriveprosessen med Omnio var mye hardere, vanskeligere, tøffere, kall det hva du vil. Jeg synes nok ikke det var vanskeligere, eller lettere, men det var annerledes.»

Hva betyr Omnio?

Anders: «Alt, infinity, alt mulig…»

***

Jan Kenneth wrote all of the lyrics on Omnio, apart from the one both Botteri tiwns regards as being the strongest one; ‘I Am Your Flesh’. Christian wrote this. «Jan Kenneth got questions on this song, and when he mentioned he didn’t write these lyrics, some suspected he didn’t participate at all. But now you all know. I Am Your Flesh is very personal» Christian says. «It deals with me and my brother.» Christopher admitting he was tearing up when he first red the lyrics. And as Jan Kenneth had some trouble finding inspiration to write all of the lurical content for Omnio, he did in fact ask Christian to help him out. No one within the band had high hopes, but Christian proved them all wrong.

***

Christian: «Det er jo et konseptalbum.»

Christian: «Og det du kan nevne, som Janki aldri vil(le) nevne i noen intervjuer, er jo at det var jeg som skrev teksten til I Am Your Flesh. Nesten alle tror jo det var Janki som skrev alt.»

Christian er faktisk ikke kreditert for teksten her, men nå vet dere det. 

Anders: «Det er den mest personlige teksten på hele skiva.»

Christian: «Jeg vet at Janki hadde problemer med å si dette når han ble spurt om det. Det førte til enkelte misforståelser, for eksempel at folk trodde at Janki ikke hadde skrevet noen tekster på Omnio.»

Hadde han ikke det da?

Christian: «Jo, men siden han fortalte at han ikke hadde skrevet I Am Your Flesh, som det av og til ble spørsmål om, gikk folk ut fra at dette gjaldt hele skiva.»

Jan Kenneth: «He-he, dette kan ikke jeg huske. Men husker jeg spurte Chris om han kunne skrive en tekst. Jeg hadde allerede skrevet mye (er jo lange låter/ tekster), men manglet litt for å få kabalen til å gå opp. På denne tida hadde Chris og jeg lange samtaler, og han hadde mye på hjertet husker jeg, da var det naturlig å spørre han om han kunne bidra med en tekst eller to. Vi endte da opp med at Chris skrev I am your Flesh. Personlig syntes jeg det ble en veldig bra tekst, veldig direkte, og den passet veldig fint inn med resten av tematikken.»

Christian: «Og det var faktisk Janki som ba meg skrive teksten også.»

Christopher: «Janki fortalte at han ikke hadde nok ideer, og litt problemer med å forfatte til hele skiva, og spurte da Christian. Jeg var faktisk ganske skeptisk til at Christian skulle skrive tekster, at det skulle bli bra nok, men jeg ble overrasket over hvor bra det ble, noe de andre også ble. Jeg synes det er den beste teksten på hele platen.»

Så ingen trodde du kunne, at du var flink, alle ble overrasket. Hvilket kompliment :).

Christian: «He-he.»

Christopher: «Vi hadde jo faktisk tårer i øynene når vi så den teksten.»

Christian: «Det er jo en veldig personlig tekst, den handler jo om meg og Christopher. Dette er også min favorittekst av alt som så langt har kommet fra In The Woods…«

Christian: «Jeg ser jo også opp til Janki som teksforfatter, han var veldig dyktig.»

Da er det også oppklart; Janki skrev alt foruten I Am Your Flesh. Hvorfor det ble dysset ned eller hemmelighold visste ikke Christian, men slik var det nå, og nå er det kjent.

Bjørn: «Back then så jeg på vokal som 50% tekst og 50% syngearrangement. Og denne siste delen ble som et instrument som ofte farget musikken veldig. Vi kunne ha temaer som jeg isolert sett syntes låt ganske flatt eller kjedelig, men som kunne ende opp helt magiske med den rette sangmelodien over. Jeg og Janki var rake motsetning i opplevelsen av viktigheten å få dette på plass så fort som mulig. Han hadde vært på reise i Sør-Amerika i flere måneder mens vi øvde inn Omnio (som for min del gjorde det kjedeligere å øve siden ett instrument hele tiden manglet), så jeg var temmelig masete til tider med å få på plass vokalen for å vite hvordan låtene endte opp.

Vi hadde booket studiotid, og jeg syntes at vi måtte få ting klart fort som f, mens Janki trivdes mye bedre med å jobbe under press og kom ofte da opp med de feteste tingene. Spesielt gjaldt dette låten Omnio, som jeg (med forbehold om å huske feil) tror knapt ble helt ferdig før han var i studio for å legge på vokalen. I ettertid var utålmodigheten og masingen min fullstendig uberettiget, og jeg husker at jeg tenkte på dette flere ganger når jeg satt med ståpels mens vokalen ble spilt inn, og begynte å ane konturene av hva denne skiva skulle bli.»

Anders: «Det er jo også verdt å nevne hvor mye vi gikk inn for dette, Omnio, studioet, vi var totalt all in. Vi levde og åndet dette 24/7.»

Favorittlåt(er) på skiva?

Christopher: «300 000.»

Eller 299 796 for å være nøyaktig :).

Anders: «Alle.»

Christian: «Denne er som debuten, jeg har problemer med å skille ut enkeltlåter.»

Anders: «Det handler om helheten.»

Jan Kenneth: «Tittelsporet.»

Bjørn: «Weeping Willow og Omnio. Omnio fordi den ble som den ble, og personlig er den låten jeg improviserer mest på. Veldig lite av det jeg hadde øvd inn føltes bra nok etter hvert som de andre instrumentene ble tapet, i tillegg til at jeg ble veldig inspirert av hvordan det begynte å låte. Weeping Willow fordi det var den første låten vi mikset, og jeg fikk utrolig tillit fra bandet om å sette soundet.

Hans Eidskard satte grunnmiksen, så fikk jeg nærmest frie tøyler, dvs. hele bandet hadde like mye å si på den måten at dersom jeg dro strikken for langt ble jeg fort satt på plass slik at vi endte opp med noe alle likte. Men på de fleste låtene var folk (tilsynelatende i hvert fall) stort sett enige i det jeg gjorde + at jeg nok trumfet gjennom en del ting som jeg følte at kom til å bli bra.

Normalt, etter å ha mikset ferdig den første låten i en produksjon (og være så uerfaren som jeg var), føler man seg ganske blind på hvordan dette låter på et vanlig anlegg, så da vi hadde mikset Weeping Willow og dro hjem fra Vennesla på natta etter en kjempelang dag, kjørte jeg oppom Stein Roger Sordal (som jeg til da alltid har spilt sammen med) for å høre miksen på et anlegg vi begge kjente godt. Begge stod meget forventningsfulle mens introen (hvor jeg og Oddvar leker oss over synthen) gikk over i gitaren til Chris. I det hele kompet og vokalen kom inn, stod vi begge med et vanvittig glis, og jeg følte en utrolig lettelse i at bortimot halvannet års jobbing kulminerte i det vi stod og hørte på. Vi følte at endelig er vi i mål og dette kommer til å bli en heftig skive!!«

***

Living/breathing Omnio 24/7, giving it all, the album became a strong release, and up to this day Omnio is still shifting copies, attracting new fans. Like with Heart Of The Ages, Christopher sticks with a single track (299 796 km/s), while both Kobro and Christian choose to embrace the bigger picture, the album.