For en tid tilbake skrev jeg en tekst på bandet, om bandet, som nå er å finne i boksen Debemur Morti Productions har sluppet på cd og lp. Dette ble oversatt til engelsk, men fra samtalen jeg hadde med tre av medlemmene nede i øvingslokalet, den ble jo overført fra tale til tekst, og da på norsk. Det er dette jeg nå publiserer, med enkelte engelske avsnitt mellom slagene. Her følger altså en herlig liten samtalen jeg hadde med Botteri-tvillingene og trommeslager Anders, kos dere :). Og jeg fikk til og med meg tidligere vokalist Jan Kenneth på lasset i ettertid, noe som er svært kult – selv om det jo hadde vært optimalt å hatt dette på plass i forhold til boksen ;). 

Det ligger en god del jobb bak disse tre delene, ta deg gjerne tid til å lese, og spre om du ønsker det.

Bilder: Fotografer er ikke notert, trolig ble disse gjort av bekjente av bandet, for eksempel/kanskje Terje Sagen. Copyright – In The Woods…’. Det eksisterer, som du kan lese om, få bilder fra denne tiden, og jeg har personlig få bra scans liggende fra tiden rundt debutskiva.

Dette er del 1, av tre: HEart Of The Ages:

Thursday, 2nd of July 2015: In a cellar, in their hometown of Kristiansand, Norway, the terrible trio, Christopher & Christian Botteri and Anders Kobro, are pounding some old stuff, rehearsing towards the coming re-union gig in Bergen in February) – Blastfest 2016. I get to hear a rough and ready trio hammer through HEart Of The Ages, Yearning The Seeds Of… and Divinity. Main focus is getting some fuel to the fire, extracting the blood of the albums, the Misanthrophy triple release of the innovative HEart Of The Ages, fan- and band favorite Omnio, and the strange Strange In Stereo.

We’re grabbing this piece chronologically correct; but to enlighten some, refresh the memory of others, some of the early period, prior to In The Woods…, is necessary. The Botteri twins, Christopher and Christian, were exposed to Bathory back in 88, living in Sweden. Christian was experimenting the Quorthon inspiration in earlier bands, but the applause was not happening. Thrashing around in Betrayal and Florida death metaling with an early version of Green Carnation, the guitarist black metal inspired riffing was shelved, until GC got a new vocalist. With Tom Ellingsen behind the microphone, delivering the Green Carnation demo tracks with a blackened touch, everything fell into place.

Dere var ikke gamle karene, og det instrumentale var i hovedsak selvlært og terpet på øving. Hva lå til grunn for inspirasjon?

Christian: «Inspirasjonen som lå til grunn for den svarte saken, den som overtok for thrashen vi kjørte på med før Green Carnation ble death, var vel Bathory. Min bror og jeg bodde i Strømstad, Sverige, og hørte bandet for første gang der, dette var i 1988. Allerede i de første bandene jeg spilte i ble det utprøvd, men ikke tatt imot positivt. Det ble sett på som litt rart og annerledes.»

Christopher: «Noe skyldtes vel også Tom Ellingsen (nå Tom Hjellnes, red.note), vokalisten som sang i Green Carnation etter demoen (på demoen sang en Richard Olsen – Yj).»

Christian: «Tom sang låtene fra demoen Hallucination Of Despair (92) med en svartere vokal, og det inspirerte meg til å bevege meg denne veien i forhold til låtskriving.»

Ifølge Chris solgte Tom Bathory-skivene sine til Christian, og med det og dette første møtet i Sverige, ble inspirasjonen endret og den svarte røyken la seg tykkere. Utviklingen fant sted, fundamentet til In The Woods… ble lagt.

Green Carnation was falling apart, Terje Schei and Tom left, leaving the aformentioned terrible trio to plot the future. Deciding to stick together, adding Jan Kenneth and the late Oddvar, a rehresal tape and a demo was released, in 94, attracting the attention of Misanthrophy. In fact, according to the band, Misanthropys leading lady, Tiziana, was keen to sign the band already on the rehersal, but the members weren’t ready – a year later though, HEart Of The Ages got the Misanthrophy logo and launched In The Woods… onto an image focused and black metal rule ridden scene. 

Anders: «Etter tiden med demo-innspillingen med Green Carnation, ble det splid, hvorpå meg og Chris stod på Hånes Senter (Hånes er en bydel utenfor Kristiansand, hvor jeg bor 🙂 – Yj) og plottet veien videre.»

Christopher tilkjennegir at han er takknemlig for at Anders ikke sluttet, men valgte å satse videre med ideene til Chris, og at kjernetrioen Kobro/Botteri fikk holde sammen. 

Anders: «Vi bestemte oss for å endre retning og fikk fra en kompis hørt en del fra denne second wave-black metal-bølgen.» Anders presiserer at de ikke hoppet på en trend/bandncamp-greie, men »…gjorde dette uavhengig av hva som skjedde rundt oss. Vi gjorde det som lå naturlig for oss.»

Hva som skjedde?

Anders: «Meg og Chris bestemte oss for å tune ned kraftig og kjøre på med mer åpen tremolospilling etc. heller enn den Floridainspirerte dødsmetallen som lå til grunn for Green Carnation.»

Christopher påpeker at det bandet egentlig ville, var å trekke mot type Carcass. «Chris begynte å stemme veldig ned, og dette falt ikke i smak hos Terje Schei (Tchort – Yj). En blanding av Carcass og en anelse black, dette var også hørbart i låter før Tom Ellingsen ble med.»

Var det musikalske aspektet den eneste grunnen til at Terje hoppet av?

Anders: «Nei…»

Christopher: «Nei, det var andre grunner også.»

Christian skyter inn at han aldri var inne i denne norske black metallen som var aktuell på denne tiden. Det er viktig for ham å få fram. «Jeg var aldri inne i denne musikkstilen, aldri inne i trenden, jeg likte ikke banda, jeg var mer inne i Bathory, disse tidlige svenske banda og den første bølgen. Jeg kunne ikke stå for det de norske banda hadde som uttrykk.»

Og nå påpekte jeg at undertegnede var en som spilte Bathrory for en av de som luftet dette for Botteriene. Herlig. Er jeg da medskyldig? 🙂

Christian: «Jeg vet det var deg :).»

Anders: «Da er det din feil ;). Anyway, det var uansett ikke en bevisst stilendring, det bare skjedde.»

Overgangen fra thrash til svart, og over til denne litt progressive extreme saken på HEart; hva var det som gjorde at demoen var så svart så svart, og at skiva ble så…

Anders: «Et stort poeng er jo at vi aldri kalte oss selv for black metal.»

Christian: «Før demoen ble til, lyttet jeg aldri på black metal. Jeg likte mer vanlig metal og prog.»

Jeg tenker på at vokalen jo ble totalt forandret, fra svart skriking til rene, vakre og tunge stemninger, blandet med krydderier av black-vokal.

Anders: «Det har nok mest med at Janki ikke kunne skrike på riktig måte, han hadde ikke teknikken og ødela stemmen sin.»

Christopher: «Det har du rett i».

Jan Kenneth: «Da vi gjorde vokalen på HEart-skiva i studio, kjente jeg allerede på første låta at stemmebåndene ikke ville henge med. Mye av grunnen tror jeg, var at dette var en type skriking som krevde at hele kroppen sto i spenn – det var altså tung, fysisk skriking. Derfor eksperimenterte vi mye med vokalen i studio, og forsøkte å finne nye måter å skape soundet på. Det var også flere i bandet som ønsket å beholde skrikevokalen på det albumet, men hadde det vært op til meg, hadde vi hovedsaklig kjørt clean-vokal på Ages også.»

Anders:»Et annet perspektiv var jo at det den gang var en gjeng i Oslo som prøve å fortelle hva som var lov og ikke, hvordan ting skulle gjøres. Vi satt rett og slett her nede i sør og sa fuck you. Rett og slett. Hvorfor skal dere fortelle oss hva vi kan gjøre og ikke?»

He-he, godt poeng. Hva om dette hadde skjedd i andre stilarter? Eller i andre bransjer? Tygg litt på den. Men slik var det, merkelig nok. 

Anders fortsetter: «Det var ikke, for å understreke det, et rebelsk utspill, vi var bare egne herrer og ville gjøre som vi selv ville. Ingen skulle fortelle oss hvordan vi skulle gå kledd eller hvordan lyden på innspillingene skulle være.»

Christopher: «På demoen var vi tungt inspirert av Bathory, det hører man, men når vi skulle i gang med Ages, begynte vi å høre på King Crimson, Pink Floyd …»

Og Änglagård…

Christopher: «Og Änglagård ja!!»

Christian: «Og la oss ikke glemme Thule!»

Christian drar oss litt tilbake til dette med stilendringen, godt med noen som fisker oss inn fra alle digresjonene 🙂

Christian: «Som du sier Yngve, var det allerede på HEart en andel progressiv musikk/vokal, og både meg og Janki, og kanskje de andre også, var begynt å gå lei av denne skrikevokalen.»

Christopher: «Hadde jeg visst at Janki hadde så bra renvokal, hadde jeg ønsket skrikingen bort før skiva også. Dette var faktisk noe Janki ønsket den gang, men vi sa nei. Og da ble det altså blackmetal-vokal på demoen ;).»

Anders: «Vi hadde rett og slett ingen spilleregler å følge…»

Christopher slenger inn et lite minne og forteller at når Janki sang clean på de tidlige øvingene, var ikke Anders stor fan av det den gang. Men Anders parerer glatt med å si at »…nei, det kan jeg ikke helt huske.». :) Chris derimot, han husker det godt. Anders fletter inn at det «…kanskje var så dårlig den gang at han ikke husker det av den grunn.» :).

Christian: «Janki hadde jo et talent til å synge, ikke til å skrike.»

Anders: «Det stemmer, han hadde ikke teknikken.»

Christian: «Og det er jo ganske slitsomt å høre på.»

Med demoen på gata, som kjapt solgte 1000 ex…?

Anders: «Faktisk 4000.» 

Jan Kenneth: «Demoen solgte 2500 eks sendt ut fra gutterommet på Hellemyr, men vi fikk stadig henvendelser fra undergrunnsfantaster som ønsket å trykke den opp andre steder. Bl.a husker jeg at det kom brev fra Serbia. En kar der nede som jeg hadde vært i kontakt med en stund, sendte brev og fortalte om et firma som trykket opp piratkasetter i flere tusen eks. og solgte dem på gata. Brevvennen min lurte på om han skulle samle sammen en gjeng og knuse piratene, hehehe, men jeg husker vi egentlig bare var beæret over at noen faktisk piratkopierte en demo vi hadde spilt inn på Søm, og ba kompisen vår i Serbia om å legge ned stridsøksa.»

Christian: «Og ikke glem at vi kom med de demo før denne også, før Isle Of Men. En rehersal.»

Hadde dere noen formening om, når demoen var ute og gjorde sitt, og at folk hadde en inntrykk og en oppfatning av hvordan In The Woods… var, hva folk ville si til debutskiva? 

Christian: «Når demoen var ute og ferdig, satt vi bare hjemme og hørte på Pink Floyd og King Crimson.»

Men i det øyeblikket ‘HEart Og The Ages’ skulle ut til folket, hadde dere noen tanker og formeninger om hva dere trodde folk ville synes?

Anders: «Egentlig ikke.»

Christopher: «Egentlig ikke nei. Vi hadde ingen tanker i den retningen.»

Anders: «Vi brydde oss heller ikke om det.»

Christopher: «Vi gjorde bare greia vår.»

Chris forteller at han den gang var veldig lei av denne blackmetal-greia, før Anders avbryter: «Så lenge vi synes det var fett, var det helt ok.»

Christopher: «Sånn var vi jo alltid Anders.»

Som Anders påpekte tidligere; ingen spilleregler. En veldig bra grunnmur for å lage musikk!

Så, studio, jeg husker denne karen som produserte HEart, Trond Are…? Han var med i et progband husker jeg, Sea Of Dreams. Han hadde et studio på Jæren (tror jeg), Star Studio? 

Christopher: «Stemmer det.»

Hvordan kom dere i kontakt med ham og dette studioet?

Christopher: «Det var via Carpathian Forest.»

Anders: «Det var også en annen grunn. Studioene vi kunne velge i i Kristiansand hadde kun 16 spor, og vi måtte ut på tokt og lete. Vi trengte 24 spor for å gjennomføre innspillingen slik vi ønsket. Etter en ringerunde landet vi hos Trond Are.»

Tilbake til Carpathian-linken.

Christopher: «Janki hadde den gang en del kontakt med Roger i Carpathian, og de hadde vært og spilt inn en demo i Star Studio.»

Anders: «Det hadde jo ikke noe å gjøre med at vi havnet der…»

Christopher: «Jo, men la meg snakke ferdig. Carpathian hadde spilt inn den demo, som sagt, som jeg fikk høre. Janki likte lyden, Roger anbefalte studioet og sa at det var verdt å ta turen til Star.»

Anders: «Jeg tror Carpathian gjorde alt av innspillinger der inntil jeg begynte i bandet.»

Christian: «Jeg mener at Trond Are gjorde en veldig god jobb med HEart. Vi var jo ikke veldig studiovante med kun en demo bak oss, og det var nytt å spille inn skive. Trond Are hadde mye erfaring og vi tok en god del med oss etter denne produksjonen.»

Det er jo også litt av jobben til en producer, ikke sant? Å booste og hjelpe et band, også på et forholdsvis nybegynnernivå.

Anders: «Vi må jo huske at vi var unge gutter på den tiden, jeg var jo bare 17 år.»

Så besøket i Star Studio var positivt i alle ledd? Alt var på stell, utstyr, imøtekommende folk? Og ble skiva bedre enn dere håpet på?

Anders: «Bedre.»

Christian: «For min del ble den bedre enn jeg noen gang hadde trodd.»

Christopher: «For min del følte jeg nok at det ble litt mye black metal der og da.»

Anders: «Det er en skive jeg er fornøyd med ennå. Det er et godt tegn.»

Christopher: «For å si det sånn Yngve, det er en av de få skivene jeg likte i det øyeblikket den var ferdig.»

Christopher sikter til at han ofte ikke liker utgivelsene etter studiobesøket, som kanskje er vanlig hos noen musikere? Man lever jo og ånder med låtene, spiller og terper, går lei og får det litt opp i halsen.

Christopher: «Og Pilgrimage, den likte jeg også på samme måte, men Omnio og Strange var jeg veldig misfornøyd med når det ferdige resultatet lå der.»

Anders: «Nå må du snakke for deg selv.»

Christopher: «Jeg vet at Anders ikke mener det samme som meg her, men i dag liker jeg alle skivene, men det er vanskelig å være fornøyd der og da, det er mye hardt arbeid.»

Var kontrakten med Misantrophy i boks før skiva kom i gang? 

Christopher: «Vi hadde egentlig en deal med henne allerede med demoen.»

Christian: «Hun likte jo demoen veldig godt.»

Og hun som drev selskapet, hva het hun igjen? Titiana, Tatziana?

Christopher: «Tiziana (Stupia – Yj).»

Misanthrophy var, for de som ikke vet det, et selskap som ble startet kun for å slippe et album med Burzum. 

Christian: «Vi kunne faktisk ha gitt ut skive en tid før, men vi var bare ikke klar for det den gang.»

Chris påpeker faktisk at de egentlig var signert allerede på rehersal-tapen, men da ikke med Misanthrophy.

Jan Kenneth: «Tiziana Stupia sendte en henvendelse til oss allerede da vi var godt i gang med å distribuere øvingsteipen. Hun hadde jobbet som journalist i et tysk metalmagazin og ønsket å starte label, og det første bandet hun ville signere var ITW. Vi så litt på hva hun hadde å tilby, men følte vel at hun var uten erfaring i den delen av bransjen. Dessuten var vi veldig hypne på å signere med labelen til Robert Mammarella fra legendariske Monumentum (husker ikke hva den labelen het…..jo! Obscure Plasma, het den! ), og vi sendte faktisk svar til ham da vi mottok tilbudet. Men etter å ha ventet på svar i 5-6 måneder uten å få svar, tok Tiziana opp kontakten igjen og var mer interessert enn noen gang. Dette var like etter at hun hadde signert med Christian Vikernes’ Burzum. Det hører også med til historien at brevet til Italia aldri kom frem. Hvem vet, kanskje hadde historien om ITW tatt en helt annen vending om brevet hadde kommet Mammarella i hende.»

Men denne Tiziana, var hun genuint interessert i dere? Eller tror dere hun kun var ute etter å signere lignende norske band for å surfe på Burzum-slippet?

Christopher: «Jeg tror hun var på oss fordi hun likte In The Woods…, hun likte musikken.»

Christian: «Hun var faktisk i studioet når vi spilte inn HEart Of The Ages også. Og jeg husker hun var veldig fornøyd med det hun hørte.»

Anders: «Hun hørte kanskje noe i musikken som var litt annerledes.»

Som jeg husker, og mener fortsatt, var det jo på en måte litt kontroversielt og negativt å være på label med et band som Burzum. Det var jo et belastet navn i samfunnet generelt, og selskapet ble jo som sagt lansert for å promotere fyren. Opplevde dere noe i forhold til dette den gang?

Christian: «Jeg føler kanskje det er noe i den du sier, for min del, kanskje ikke Anders mener det samme. Jeg likte ikke at det ble for mye et Burzum-selskap.»

Anders: «Vi merket ikke noe til dette selv.»

Jeg erindrer jo at det ble nevnt, uten at det nødvendigvis var en negativ faktor for dere. Men er man på et så lite selskap, som hadde denne nisjen, er det jo en forskjell fra å være på et selskap med et slikt band om det samtidig er hauger av andre der. 

Anders: «Vi signerte jo der før dette skjedde, det kjipe.»

Christopher: «Nei, han var vel i fengsel den gang.»

For ordens skyld var fyren drapsmann våren 1993 og ble fengslet året etter. Hvordan, og om drapet var det Anders siktet til, vet jeg ikke, men det var jo mange idiotiske hendelser før dette også. 

Christian: «Jeg kan jo ikke snakke for de andre, men jeg tok alle disse hendelsene negativt.»

Og ‘HEart Of The Ages’, hva var opplaget på denne?

Anders: «Hm, ikke peil…»

Christopher: «Jeg gjetter på 2500.»

Christian: «Det ble solgt en god del cd-er, men det var jo ikke så stor satsing på vinyl den gang.»

Jan Kenneth: «Misanthropy Records trykket opp 1000 eller 1500 vinyl og 2-3000 cd’er i første omgang og alt solgte ut på under to uker.»

Vinylen av denne er jo relativt vanskelig å få fatt i, den er litt sjelden faktisk. Har så medlemmene kopi av vinylen selv, i dag?

Christopher: «Det kan jeg love deg at jeg har, den er jeg stolt av :)».

Anders: «Jepp, har den.»

Christian: «Det er nok Christopher som har det meste av Woods hos oss, min kopi står hos ham.»

Jan Kenneth: «Tror bare jeg har Omnio på vinyl i originalutgave.»

Dere hadde et bokstavspill i tittelen, HEart Of The Ages – dette skjuler noe – Art? Jeg mener å huske noe her. Om så er det jo ganske kjipt at de fleste titulerer den feil :).

Christopher: «Heart og Art ja…Janki hadde vel en tanke om at det var en form for kunst i musikken.»

Anders: «Det er åpent for tolking…»

Christopher: «Det er jo noen som har spurt om det var en skrivefeil.»

Jan Kenneth: «Tanken var at man skulle tolke det på flere måter.»

Og coveret, jeg mener at det kuriøst nok var et utsnitt av et sted på Søm, hvor det absolutt ikke var store skogområder rundt? Søm er til info et boligområde utenfor Kristiansand, ikke langt fra allerede nevnte Hånes.

Christopher: «Jepp, det var midt på Søm.»

Og jeg husker at rundt det som var avbildet, dette naturområdet, var det masse boliger. Og Oddvar nevnte en gang at om han hadde snudd linsa en av veiene, at mange hus hadde havnet på film :). Man ødelegger kanskje litt illusjonen nå ;).

Anders trekker fram telefonen og viser et bilde fra dette stedet, tatt 20 år etter, kuriøst.

Hva var de første tankene dere fikk når anmeldelser og tilbakemeldinger begynte å dryppe inn?

Christopher: «Jeg var faktisk ganske overrasket.»

Over at anmeldelsene var gode?

Christopher: «Ja…»

Christian: «Og vi fikk også VELDIG gode anmeldelser.»

Ja, jeg husker jo det. 

Christian: «Vi hadde ikke forventet å få så bra tilbakemeldinger. Som Anders var innom tidligere, vi var veldig unge når vi lagde denne skiva, og jeg hadde ikke sett for meg så god feedback.»

Så dere visste rett og slett ikke hva dere hadde gjort, hva dere hadde? 

Christian: «Nei, dette var jo debutskiva, og vi visste ikke så mye i forhold til hva vi kunne forvente.» 

Jan Kenneth: «Vi ble veldig godt mottatt. I tillegg til en rekke krem-kritikker, husker jeg vi gjorde telefonintervjuer med metalmedier jevnt og trutt i flere uker. Ett av dem var med Terrorizer som truet med å ikke trykke et 6-7 siders intervju da de ikke fikk bandbilder. -We make a magazine about people, not about nature, var ordlyden. Til svar fikk de at om de ønsket å droppe intervjuet, var det opp til dem. Bandbilder fikk de faen ikke fra oss!, he-he.. De endte opp med å trykke intervjuet, en lang anmeldelse av albumet, pluss konkurranse og en svær annonse. Terrorizer var kanskje på 50 sider den gangen, og jeg tror vi beslagla over 20% av den utgaven.» 

Man vet ikke alltid at man har gjort noe nytt, noe innovativt, før det er på gata, som jo kanskje er naturlig.

Tekster; var det du Janki all the way? Eller andre?

Anders: «Mja…»

Christian: «Tekstene til Janki betyr jo veldig mye. På HEart skrev vel Janki alle, men jeg skrev faktisk noen tekster jeg også, på de andre skivene. Og jeg vet jo hva tekstene handler om.»

Basically? Eller spesifikt?

Christopher: «På Yearning The Seeds Of A New Dimension er det dama til Janki som er grunnlaget for teksten, på tittelkuttet er det vel bandet som er i fokus.»

Christian: «Det er viktig å få fram tekstene, å prate litt om de. Hele HEart of The Ages var det jo altså Janki som skrev, og jeg synes de var svært bra, de betyr mye.»

Men tekstene handler om hverdagslige ting? Du nevner dama og bandet…

Christian: «The Divinity Of Visdom handler om religion. Og i bookleten henvises det jo til en bok som Janki brukte som inspirasjon, så en del av fundamentet til lyrikken kommer også derfra.»

Jan Kenneth: «Religion, kjærlighet, mytologi, filosofi og brorskap oppsummerer i grove trekk hva tekstene dreier rundt på den plata. På den tiden slukte jeg alt jeg kom over av bøker som handlet om mystisisme, filosofi, mytologi osv, så jeg tipper mye av inspirasjonen kom derfra. Dessuten var jeg like mye opptatt av ord som stod godt til musikken, som av helhetlig tekst som sådan.»

Dikt?

Christopher: «Trolig filosofi.»

Og litteratur?

Christopher: «Ja.»

Jan Kenneth: «Det var en indisk filosof jeg leste mye av på den tida, Bagwam tror jeg han het. Filosofien hans var nok forankret i hinduisme, og mye av det han forfektet var universelle verdier som var lett å kjenne seg igjen i.»

Before the band left for Star Studio, the band, and especially Jan Kenneth, had some issues with Anders lacking motivation, and to ensure the drummers engagement to the band, to give him a kick in the ass, he was benched. I remember Anders pretty much used my drums all the time, and the band was eager for him to show dedication and buy his own kit. A couple of rehersals later, with a local dude as replacement (Morten Tidemann), and which never worked out, Anders was again behind the drums of In The Woods… Strangely enough, the drummer was tagged “session drummer” in the booklet, which in retrospect was a childish solution, if you ask me. The Botteri twins doesn’t support this decision today, and points out it was mainly Jan Kenneth having a problem with Kobro, and that the episode was positive in order to “…get him to pull his act together.» And though the session-stunt was unnecessary, we both were happy to see him back in the ranks. Heart OF The Ages wouldn’t have happened without Anders.

Mulig noe dere ikke ønsker å dra opp, men det er jo en faktisk detalj at Anders var session på HEart, dette er noe flere har lagt merke til, men strengt tatt var han jo egentlig en del av bandet fra dag 1? Anders, kortfattet, hva skjedde? Jeg var jo faktisk der den dagen dette skjedde, men vil gjerne at du selv forklarer. Det var et spark i røva, manglende engasjement? At bandet mente du ikke hadde fullt fokus?

Anders: «Ja, Det var vel en taktikk for å gi meg et spark i røva.»

Det kjedelige var jo, for de, at dette rett og slett ble notert i bookleten, det var jo etter min mening noe unødvendig. 

Anders: «Det var vel mer en fleip til å begynne med…»

Det var kanskje litt uvørent, litt kynisk?

Christopher: «Yngve, her vil jeg si noe. Det var nok noe som virket positivt, for da måtte Anders ta seg sammen, brette opp ermene, og da være en som kom tilbake med fornyet kraft og dedikasjon.»

Han måtte altså ha det kicket?

Christopher: «Ja, men vi hadde aldri klart oss uten Anders.»

Christian: «Vi må jo huske at vi hadde med oss en trommis i den tiden, i en kort periode, Morten Tiedemann (lokal fyr – Yj). Men det fungerte ikke i det hele tatt.»

Men det var, om jeg husker rett, bare et par øvinger?

Christian: «Ja, stemmer det, men det var ikke en fungerende løsning.»

Christopher: «For å si det enkelt og greit; hadde ikke Anders kommet tilbake, hadde det ikke blitt noen skive.»

Christian: «Vi opplevde jo at uten Anders bak trommene, bandet ikke var det samme, det fungerte ikke.»

Christopher: «Men det var veldig dårlig gjort av bandet.»

Å sette han som session i bookleten?

Christopher: «Ja. Men det står vi ikke for i dag, dette hører med til fortiden.»

Men dere var ikke så involvert i denne avgjørelsen? 

Christopher: «Det var nok mest Janki som hadde problemer med Anders.»

En ting jeg husker godt, var en ting Janki (tror jeg) pushet på, var at Anders ikke hadde eget trommesett. Han lånte mitt hele tiden :). Om Anders skulle fortsette å være med i bandet, måtte han vise dedikasjon og viljen til å skaffe eget utstyr. En utrolig barnslig sak dette, i ettertid, for en slik avgjørelse er jo fortsatt noe folk snakker om – og når man ser tilbake og ser at Anders jo er en av hovednervene i In The Woods…, og måtte oppleve noe slikt. Slikt burde ha vært gjort opp i privat sfære spørru meg, men det gjorde du kanskje ikke :).

Christopher: «Det ble løst på en utrolig dårlig måte ja, men vi klarte å overtale Janki til å ta ham tilbake. Men da altså som session, og det var jo litt folkesnakk lokalt om dette.»

Christopher: «Det hadde ikke vært noe HEart Of The Ages uten Anders.»

Anders: «Takk.»

Jan Kenneth: «Det er nok veldig riktig – det hadde ikke blitt noe HEart uten Anders. Som de andre også nevner, var det en taktikk for å få Anders mer involvert og engasjert. Det var på ingen måte vondt ment, og det fungerte jo faktisk, hehehe…»

Bandbildet, det å ha med andre personer der, var det med vilje? Bjørn Harstad, en venn av bandet den gang, var blant et knippe venner som ble avbildet rundt et bål. Og hvor bildet endte opp på skiva. Bjørn ble jo med i besetningen senere, så den er vel grei, men dere hadde en ganske sær form i å vise fram medlemmene, hemmelighold? 

Christian: «Han kom vel med på bildet ja.»

Christopher: «Til og med Tiziana reagerte på det og spurte Who’s the guy with the big hair? :)».

Christian: «Og man må huske at Bjørn var involvert litt i bandet allerede på denne skiva.»

Lyd? Ikke sant?

Christopher: «Ja.»

Anders: «Bjørn var ganske delaktig i sfæren til Woods på HEart.»

Men hva var grunnen til at dere ikke ville avbildes?

Christian: «Altså, for å si det sånn…»

Anders: «..musikken skulle snakke for se selv.»

Jan Kenneth: «Som Anders sier var tanken at musikken skulle spilles av uten forstyrrelser, altså at man skulle høre albumet uavhengig av hvordan bandet så ut, fremsto og liknende. Jeg brukte å fleipe med dette i intervjuer og sa bl.a i fullt alvor, at om folk hadde visst hvordan vi så ut, hadde vi ikke solgt et eneste album. Journalistene gikk tidvis lett med på det.»

Christian: «Vi er nok ganske forskjellige slik, jeg personlig likte ikke, og liker ikke, bandbilder. Christopher er litt mer innstilt på bandshots, men ikke jeg. Janki var heller ikke overmåtes begeistret for bandbilder.»

Anders: «Det er ikke jeg heller.»

Handler det om at noen i bandet ikke kunne fordra å bli avbildet? Fotoskrekk?

Christian: «Jeg avskyr å bli tatt bilde av.»

Anders: «Så handler det jo om at mye av det som skjedde i den norske musikkscenen den gang var veldig imagedriven, det vi gjorde var vel en slags antigreie. Vi mente at musikken var sterk nok til å snakke for seg selv, uten at vi skulle trenge å stå der og posere og se kule ut. Image var jo en av hovedgreiene for svartmetallbanda, det husker vi jo.»

Anders: «Kortversjonen er vel at dette var vårt anti-image»

Litt tilbake til bandbildet på HEart.

Christopher: «Vi satt rundt et bål alle, band og venner, og som en spøk tok vi bare et knips der og da. Før det hadde vi ikke tatt et eneste bilde av bandet, bare av skoger og slikt.»

Anders: «Og det skal vi fortsette med :).»

Christian: «Min bror sa en gang at hadde vi tatt flere bandbilder hadde vi kunne blitt større.»

Og ja, det er en sannhet i det. For skal man bli omtalt eller intervjuet, er det rett og slett alfa/omega for mange medier å kunne framstille bilder av medlemmene på en eller annen måte. Å få et knips av en skog eller en busk gjorde ikke promoteringen så lett vil jeg tro.

Christian: «Jeg husker et blad som en gang skjelte ut Janki for bildene. Just pictures of some trees?«

Alle ler litt…og Anders føyer til »Let the music speaksfor itself.»

Jan Kenneth var jo innom det med Terrorizer. Alle ler litt igjen, og Christian legger til at dette gjaldt flere blader også.

Christopher: «…men Terrorizer jo var blant de store.»

Hva ser dere når dere ser på skiva i dag? Den har jo en plass i norsk musikkhistorie, og den kom ut akkurat på det riktige tidspunktet, selv om dere nok ikke så dette den gang. 

Christopher: «Jeg synes den er ganske så viktig, vi låt ikke som alle andre blackmetalband, vi hadde vår egen stil og Christian hadde sin styrke i å arrangere låter. Vi visste jo ikke hvor vi endte opp, Christian arrangerte og skrev låter, og når vi jobbet med HEart var det jo ikke satt hvordan resultatet skulle bli. Det var litt overraskende også, resultatet, for vi låt ikke som alle andre band.»

Men du synes skiva står seg dag?

Christopher: «Ja…»

Christian: «For min del…»

Anders: «Så Absolutt.»

Christian: «For min del er det fortsatt en bra plate, jeg liker alt, men ikke skrikevokalen til Janki.»

Jan Kenneth: «Jeg hørte plata for første gang på kanskje 15 år da den samleboksen kom ut. Er jo mye spennende saker der, men for min del er dette mer som en slags dagbok fra den perioden vi jobbet med albumet, enn låter jeg ønsker å høre jevnlig. Jeg gikk lei av metal ganske tidlig på 90-tallet – syntes det ble for mye likt og for mye staffasje, men i det siste har det gått mye i Gojira, Mayhem og Suicidal Tendencies, så metal’en har likevel alltid vært der.»

«Det er jo en grunn til at skiva står som et fyrtårn i dag» sier Anders uten å gå inn på hva akkurat den grunnen er :).

Og uten å gå for dypt inn i låtmaterien, hva er deres favorittlåter? Etter så mange år, hvilke låter skiller seg ut?

Christopher: «Yearning The Seeds.»

Christian: «Den er ok den låten, den har fungert best i livesettingen. Og mine favorittlåter? Det er ikke lett, for jeg synes egentlig alle låtene er bra, men live vil jeg nok trekke fram Divinity og Yearning.»

Anders: «Øh, hm, jeg er nok enig i Christian der, i det han sa.»

Jan Kenneth: «Tror jeg vil trekke frem hele albumet. Da vi jobbet med den, var vi veldig opptatt av at den skulle låte som en enhet, som et album, og det mener jeg da vi fikk til – om enn på vår egen måte.»

Følg med, følg med, det er duket for ‘Omnio’ om ikke så lenge, takk for at du leste dette, at du kom helt hit 🙂.

***

‘HEart Of The Ages’ tracklist:

1. Yearning the Seeds of a New Dimension2. Heart of the Ages3. …In the Woods

• Prologue
• Moments of…
• Epilogue

4. Mourning the Death of Aase
5. Wotan’s Return
6. Pigeon
7. The Divinity of Wisdom