Fumar Mata. røyking dreper. Ræva, trenger vi et hardtslående og verbalt aggressivt punkeband fra vestlandet for å fortelle oss det opplagte? Eller legger de noe annet i tittelen? Og Penetrasjon Bakfra? En låt-tittel som ikke burde være vanskelig å tenke seg til innholdet i, men igjen, er det nå så opplagt? Jeg fisket inn kjeftsmellersjef René og fikk sydd sammen et takras satt i system av et intervju, der du får mye rart, opplysninger om jalla og balla, og en gjennomgang av hva sangene handler om. For vi kan jo ikke ha noe misforståelser.

Til info har jeg ikke lest korrektur her, dialekt legger jeg meg ikke borti, og å oversette alt dette til bokmål hadde kødda opp alt.

Sivert Wergeland er fotografen av bandbildene, knall!

***

Veislakt bare måtte ut med et nytt album, makan, hvorfor? Er aggresjonen, det lokale engasjementet og sinnet så til stede ennå at bandet tikker og går med det som drivstoff? 

«Måtte og måtte fru Blom. Me ville e mer det rette svaret. 

Me begynte jo å skrive någen låter allerede før me ga ut Litium-platen og va i en god stim, og bandet har alltid hatt høy kreativitet når det gjelder låtskriving, så me tenkte koffor ikkje. Må jo få det fyrt igjen.»

Veislakt driver med musikk som slår, og ditto tekster. Selv om jeg ikke alltid får med meg det totale budskapet, eller skjønner alt som står forfattet på Sandnesdialekt, er det unektelig et band som vektlegge tekstene. Hvordan er det fordelt prosentvis i vektskåla på musikk vs tekster?

«Nå har eg skreve ca 70 % av musikken te Veislakt te nå. Men på siste platen så har de andre også blitt mer og mer med etter mitt ønske. For det kollektive teller ganske mye når det gjelder å utvikle bandet. Me sette musikken alltid først, så begynne eg å skrive tekster ganske kjapt. Noen ganger så skriver eg linjer først og prøver ut. Andre ganger så jammes det frem der og då. På HjerteBarn ble teksten skrevet under 1 røykepause på øving.

Selve budskapet kan variere i forhold til dagsform etc. Me har aldri tenkt å ver et politisk band, eller et humorband som Scream Magazine beskrev oss som. Men liker å ha intelligente tekster skreve metaforisk, og bruke veldig mye ironi som eg har merket kan lett misforstås. I låten Derfor forklare eg veldig mye av prinsippet med Veislakt-tekstene. Selv om siste platen ble veldig politisk, så var det tydeligvis det som lå i hjernebarken min denne gang, då blei det sånn.»

Metallen er der ennå, det er det som gjør at Veislakt slår så hardt. Jeg ser at type P3 plukker opp noe fra sisteskiva, er du/dere fristet til å sy sammen musikk framover som er mer tilpasset en mindre metallisk arena? Eller lar dere dere ikke pelle på nesa og gjør det Veislakt gjør uansett?

«Veislakt gjør det Veislakt gjør. På Fumar Mata ville me ha mindre pustepauser, kjappere låter og enda råere live-sound en Litium. Me har allerede begynt å diskutere et veldig kult konsept på neste plate som eg tror kan overraske mange. 

Men Veislakt-ånden e energi, DIY og gjør det me elske å gjør.»

Besetningen er den samme, så langt jeg vet pr skrivende stund. Er det en gjeng som rett og slett fungerer godt sammen? Og er det du fortsatt som styrer, og de andre legger seg ned med beina i luften og logrer? Eller er alle fire delaktige i å utforme soundet og uttrykket til bandet?

«At Stian blei med på bass var glimrende. Den fete Big Muff-lyden me har på bassen nå, manglet me på sist plate. Og Kristian har en kanonfeel på gitar-spillingen. Men det ska jo sies at både Vebjørn og Aslak e ennå medlemmer, de bare studere foreløpig. Og kan ikkje Kristian, så steppe Aslak glatt inn.

Eg har aldri hatt lysst å ha et band som logrer etter mine ønsker, og ønsker mer kollektiv skriving. Selv om eg var produsent for sist plate, så e eg óg en av 4 musikkere som danner et band. Alle var enige om at me ska ikkje ha en glatt og stor produsert sound på plata. Någe så e den enkleste ting i verden å lage i et studio, syns ihvertfall eg. Me sko ha det rått som faen, du skulle kjenne at svetten kom ut igjennom høytaleren. Og at dette var samme lyd og energi du får LIVE.»

Det er et høyt nivåa av intensitet på ‘Fumar Mata’, du tror ikke en variasjon og inklusjon av roligere låter eller partier kunne og fungert? Har det noen gang vært oppe til diskusjon? Eller er kilevinken Veislakt er musikalsk det som blir førende også framover?

«Lille Mari e jo en ballade i mine øyne :-).

Me sjøl føle at me har varierte tempo på låtene. Men med hensikt så drog me det litt lenger på denne platen en ka band ville gjort det ellers. Som regel så pleie folk å roe det litt ner på tredje låt, evt ha et litt treigare oppbygningsparti. Me valgte å ta det på fjerde låt istedet for å dra det litt lenger. Men nå ska det jo óg sies at selv om me har 11 høyoktan-låter, så e det en kort plate på under 35 minutt, og det er jo tilnærmed perfekt i mine øyne.»

Siden dere snubler rundt i et terreng hvor tekster og innhold er hakket viktigere enn hos mange, og siden jeg vet at hver låt har en agenda, og siden det ble så fett sist gang jeg hadde deg på besøk; kan vi få en kjapp gjennomgang på hver låt, hva dere/du vil si?

«Jo besøket hos deg sist blei jo et fem timers langt kaffi-besøk, og det var jo skamkult:-). Men eg kan ta for meg kved enkelt låt:

• NAV
  – Den handler om griskheten i oljeindustrien som endte opp i et økonomi-fall i Stavanger-området. Både arbedisledighet og boligpriserfall.
• Derfor
  – En selvbiografisk låt om bandet, om ka me har gjort, skreve om og ka me står for.
• Sjarmøren
  – En historie som involvere daterape. Eg synge som idioten og Carina e offeret.
• Flammer Over Europa
  – Tar for seg dette med alle nettrollene som kom fram under flyktingerkrisen i fjor. Og kor lite medmenneskelige folk vise seg å ver. Skremmende egentligt.
• HjerteBarn
  – Handler om 3-genresjons
  Hippier
  (freakere) på
  Ruten
  i Sandnes, der de misforstod alt hippie-bevegelsen stod for, og bare holdt på med narkotikumer.
• Kaos Uden Anarki
  – Handle faktisk bare om å ver på gigs og i moshpits.
• De Små
  – Våres te nå mest misforståtte tekst. Alle tror den handle om mine barn. Men handler om hverdagsnarkomane. De familie-foreldrene som får Valium for å sove etc for å kunne fungere i hverdagen, kor samfunnets krav vil at du ska prester mer en du klare.
• Lille Mari
  –
  Veislakts
  eneste kjærlighetssang. Og den er skreve til min datter
  Mari
  som snart blir 4 år. Denne var skreve 2 uker før hun ble født. Men passet først på denne platen.
• Hvis du ikkje e ifra Sandnes Kommune….
  – En elsk-låt te kommunen me e ifra. Skreve pga mange mobber Sandnes for at det e lillebror te Stavanger.
• Penetrasjon Bakfra
  – Låt om idioter i trafikken. Eg jobbe som yrkessjåfør og ser mye løye.
• Hjelp
  – Handler også om økonomiens fall i landet etter oljekrisen. Der eg presisere at me trenge ikkje sette oss for mye i gjeld, for me har et behov for å leve uten å ha økonomien på skuldrene vårs samtidig.

Les min anmeldelse av skiva HER
.

Og hvorfor Fumar Mata? Røyking dreper? Et faktum? Kul tittel? Og siden dyret på coveret røyker kan det jo også være et hint om at røyken er rådyr 🙂

«Fumar Mata, eller røyking dreper, e med tanke på flammene og røyken du ser bak på oljeplattformene. Me har stolt for mye på oljå i dette landet. Og det har til nå gitt oss mye arbeidsledighet osv. Selve coveret med Rådyret som røyker bak en bil, var kunstnerisk frihet me ka te Voetmann Art som designet coveret. Art og tanke bak tittel trenger ikkje alltid å stå isamen. La lytteren tenke litt.»

Tilbakemeldingene så langt har vært bra, så langt jeg kan se. Noe (vei)slakt har det vært, men musikken dere spiller fordrer jo at man må treffe riktig. Det er nok til en viss grad et elsk-/hatband.

«Me e et elsk eller hat band. Fekk jo en anmeldelse der det var hat ifra første ord. Og det e heilt iorden. Til syvende og sist så ønske me å ver enten eller, for e me heilt ok, då har me ikkje gjort någe bra.»

Hva driver dere ellers med? Er alle medlemmene dedikerte til Veislakt? Eller er noen utro?

«Eg e 100% Veislakt, og det e de andre óg, så lenge me har någe så skjer. Men folk kan gjør det de vil utenom. Tommy spele trommer med andre. Stian har smått begynt å basse i et aent band. Men me e ikkje et band som går på øving for å gå på øving, då mysste en gnisten. Og den e viktige å ha i dette bandet.»

Studiobesøket, noen linjer om det? Ble det som forventet, bedre, annerledes? Og hva var eventuelle referansepunkter/-skiver i forkant?

«Appetite for Destruction e eneste refarense-platen me har hatt te nå. Og det e med tanke på kossen me ska spille inn. Lydbildet e oss sjøl LIVE, og eg syns me fekk det vedlig bra til etter å ha vært i studio.

Me e veldig effektive i studio, for me lage ferdige pre-prod demoer før me går inn. Så det e veldig lite forandringer som skjer underveis. F. eks. eg tok opp all vokalen min (pluss koringer) på halvannen dag. Det kan du høre på noen låter, for stemmen min e ganske fucked då :-).»

Hva er planenen framover? Spillejobber? Eventuelt turnering? 

«Det blir helge-tours for oss. Og begynner å skje mer på nyåret. Håper evt på noen festival-gigs. Men 2 av oss e småbarns-foreldre, så det bler ikkje overkill.»

Og er det lett å finne band å spille med? Dere ligger jo plassert mellom metal og hardcore, med litt pønk og røff hardrock med norske tekster, på dialekt.

«Pleie ikkje å ver et problem. Pga der me ligge, så har band i forskjellige sjangrer lysst å spille med oss. Og vårs kriterie e at de bruker fuzz-pedal. Men merker at me føle oss mer og mer hjemme andre plasser en Stavanger. Folk e mye mer mottakelige andre plasser i landet, ironisk nok.»

Heavymetal.no har alltid spalteplass til dere, det vet du, og jeg følger med så lenge tipsene kommer inn. Hjertelig tusen takk for tiden din/deres, hiv dere rundt og fyr av skudd om det er noe som opptar dere her på tampen:

«Vett du ka, Yngve. Takke så mye for støtten du har gitt oss. Me bøyer oss i støvet for HM.NO. Du e en av de få ildsjelene som også e objektive. Någe andre web-sider og anmeldere bør lære av. TUUUUSEN TAKK for at du gidder.

All Hailz!!»

Takk for fine ord 🙂