Selskap: Agonia

Release: 20.05.16

In Mourning har beveget seg fra Spinefarm til Agonia på sin fjerde fullengder siden 2008. Svenskene er blitt en heller rutinert gjeng med andre ord, og Afterglow står da også som vitnesbyrd om en kvartett som er blitt en dreven gjeng med tydelig utstaket retning.

In Mourning@Facebook

Og det man tilsynelatende ønsker er å være Opeth, før Opeth ble overprogga. Det tar ikke mange sekundene av The Grinning Mist før tankene flyr mot landsbrødrene rundt Blackwater Park-tiden. Du vet, da de fortsatt var heavy. Jeg elsker denne perioden av Opeths diskografi mer enn det meste annet innen metal. Jeg har derfor ingen problemer med å like In Mourning på Afterglow. Det hviler likevel en bismak over lyttinga. Jeg klarer ikke befri meg fra følelsen av at det må være noe kjipt å spille i band, og ha gjort det i så mange år, for så å likne så mye på et annet og veldig identitetssterkt band. Uansett hvor velprodusert skiva er, uansett hvor flotte melodiene er, uansett hvor maskulint dyp growlingen framstår og uansett hvor sart man er i de rolige partiene kan In Mourning aldri være Opeth bedre enn Opeth selv. 

Rett skal være rett, ikke alle låtene er like åpenbart inspirerte/kopierte, men den totale følelsen er likevel en sterk eim av Åkerfeldt og co.

5/10

Tracklist:

1. Fire and Ocean 
2. The Grinning Mist 
3. Ashen Crown 
4. Below Rise to the Above 
5. The Lighthouse Keeper 
6. The Call to Orion 
7. Afterglow