Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
En mekanisk verden…
Sandefjordbandet har eksistert lenge, men ikke gjort så mye ut av seg – selv om det har tikket inn skiver med ujevne mellomrom. Nå er det ikke ferskvare, albumet de kom sist med, men det er allikevel på sin plass å gi gjengen en del av spalteplassen her på Heavymetal.no. I min anmeldelse av ‘This Mechanical World’ skrev jeg blant annet : «Vi snakker fortsatt om en moderne og futuristisk form for metal, med samlinger og lyder, riff og rytmer som ligger i et digitalt landskap. De klarer å gjenskape noe av det hadde på debuten faktisk, og i min bok er det et kompliment.» Gitarist og vokalist Krister er på motsatt side av det virtuelle bordet.
Bilde, fotograf: Ukjent
Halla folkens, så koselig å kunne ønske dere velkommen tilbake :). Dere var jo ganske aktive her på Hmno i type 03, hvor dere den sommeren slapp debuten. Har dere det bra?
«Halla! Takk for det, takk for det, det har blitt lenge siden 2003 gitt, tida flyr! Vi har det veldig bra, det er vel som med alle band at det er oppturer og nedturer, men generelt sett så kan vi ikke annet enn å klage som jeg pleier å si!»
Og med spillejobben på Hove i 07 som det jeg husker som noe av det siste jeg hørte fra dere på minnet; det er ti år siden! Hva har dere gjort siden? Jeg vet at bandet har lugget brakk, men at det aldri har vært snakk om å dra ut pluggen. Hva har holdt ideen om bande ti live? Og hva fikk dere til å nå trøkke i gang igjen?
«Vi har da gjort endel siden det, fryktelig mange gigs har det vel ikke vært, men hvis jeg ikke tar helt feil så har vi da gjort noen gigs i året stort sett hele tiden. Vi gjorde jo noen jobber i England med Mayhem, Hostile Terrortory, Hammerslag, etc etc. Vi står nok ikke først i bookingkøen, men stikker tærne frem i ny og ne. Vi håper selvsagt at det blir noe mer aktivitet fremover selv om vi er for realistiske til å ha noe håp om å legge verden for våre føtter.»
Tretten fjorten år, tre skiver, det er jo ikke voldsomt produktivt, men det er kanskje snakk om kvalitet over kvantitet? Eller har alt dere har bedrevet på i andre sammenhenger gjort det vanskelig å fokusere på DF3H?
«Det er nok en liten kombinasjon, tida jeg var involvert i Mayhem tok veldig mye fokus såklart, og selv om jeg hele tiden jobbet med DF3H, var det ikke full peis på den fronten for min del. Nå er det jo i all hovedsak jeg som står for musikken i bandet, og det aller meste står og faller på meg og mitt initiativ, og det har ikke alltid vært lett å gjøre bånn gass. Jeg er nok perfeksjonist til fingerspissene, og så lenge jeg ikke er fornøyd slipper jeg ikke tak i det. Enten dumpes det eller legges til side til noe dukker opp som gjør at det kommer opp til et nivå som jeg er fornøyd med.
Det er låter på This Mechanical World som har ligget i tenkeboksen veldig lenge uten noe at noe har kommet ut av det, men det er så fett når det endelig faller på plass!»
Denne gang stemmer det bedre enn på andreskiva, denne nye er ikke så verst. Jeg hører og hører, kommer ikke helt i mål, men det er en proff utgivelse som jeg tror kan gjøre det greit om den kommer inn i de rette rammene. Hvordan promoterer dere? Er det spesielle markeder dere sikter på?
«Vi gir jo ut sjøl denne gangen, så vi har ikke det helt store promobudsjettet, det blir i hovedsak å promotere via nett og kontakter vi har opparbeidet oss over lang tid i metalverdenen.»
Les anmeldelsen av skiva HER
.
Og en ting som absolutt er spennende å nappe litt i er jo at mye har skjedd siden 2007. Internettet har utviklet seg, musikkfordeling, fysiske kopier, hvordan løste dere dette i prosessen med å skulle slippe ‘This Mechanical World’? Er det i det hele tatt fysiske skiver å få fatt i? Lp er jo i tiden, men det er kanskje for usikkert med tanke på utgifter og inntjening for et lite band som dere?
«Det har skjedd veldig mye siden det, selv om allerede da hadde internettet begynt å gjøre seg gjeldende mot fysiske kopier. Fysiske skiver har vi så absolutt, om vi selger dem ut det får vi nå se, det går ikke ekstremt fort unna ihvertfall, men vi er fortsatt relativt tidlig ute i promoteringsfasen, så forhåpentligvis tar det seg opp litt.
LP er noe vi helt klart har lyst til å gi ut, men det er som du sier et økonomisk spørsmål der. Vi håper vi kan få det til etterhvert, men det er helt avhengig av hvordan salget utvikler seg. Skiva er ute på alle de viktige streaming- og download-websidene, og det er vel sånn folk flest lytter til musikk idag, så de får giften sin de og hvis de ønsker det.»
Og besetningen er fortsatt sentrert rundt trioen Morfeus, Motvind og Moe. Men hvem er trommisen? Nasreten? Jeg mener det var et bytte for ikke så lenge siden, er jeg på bærtur?
«Nå om dagen så er vi faktisk uten trommis. Nasreten var innom i noen år, men måtte kaste inn håndkleet pga vonde ledd de vanlige trommisrelaterte skavankene. Kjipt, for det er en veldig bra fyr som funket knall i bandet.
Vi tenkte å kjøre uten trommis bare for å slippe noe mer problemer i den gata der, men etter litt tid i tenkeboksen har vi kommet frem til at vi er nødt til å ha med en skinnpisker i denne genren. Hvordan vi løser det har vi ikke helt landet på enda, men, time will show.»
Og mange vet ikke så mye om bandet, og kanskje heller ikke om medlemmene, får vi en kjapp oversikt på hva den enkelte har gjort og gjør?
«Motvind trakterer gitar og er også med som komponist på denne skiva. Cry Havok-låta er det han som har skrevet. Han har vært aktiv tidligere med Arch Nemesis og gjort endel session for Cutthroat. Mr. Moe har vært stabil i bandet i mange år på bass, samt at vi også spiller sammen nå i Viper Solfa. Han har også gjort litt session for Kampfar når de har hatt behov for en stand-in. Tidligere var han jo en klippe i Trail of Tears og brummet fra seg i Cutthroat.»
Musikkstilen er, som dere selv kaller den, bladerunner-thrash. Det er kanskje ikke så mye thrash slik jeg kjenner sjangeren, selv om det er elementer i deler av riffingen. Ellers er det hakket mer extremt synes jeg. Hva er denne greia med det futuristiske? Ligger det i hovedsak hos Morfeus? Eller er dette noe alle deler fascinasjon på?
«Det var jo deg Yngve som klokket inn den beskrivelsen en eller annen gang for mange år siden. Vi synes den dekker greia vi holder på med såpass godt at vi valgte å beholde den. Den klinger jo fett også, så vi takker for den! (Venter fortsatt på ©-penger 🙂 – Yj).
Det futuristiske er det nok jeg som dytter mest på, det er noe jeg alltid har vært fascinert av, det vises vel endel i Limbonic Art som jeg var en del av i starten av karrièren, og det er nok ikke noe jeg kommer til å gi meg med med det første.
Coveret var litt vanskelig å se, litt diffust. Mulig jeg skimter noe mønster der som er lit mørkt, hva r dette? Og hva vil dere si med bildet og da i kombinasjon med tittelen?
«Coveret er vel noe folk får lage seg opp sin egen mening om, jeg har aldri likt å forklare hva coverne mine er eller representerer. Utgangspunktet med tittelen er tanker om hvordan verden utvikler seg idag, og at vi blir mer og mer avhengige av tekniske duppeditter og vi vel egentlig blir mindre og mindre mennesker.»
Spillejobber, pisker dere på? Eller er det vanskelig å få jobber i dag? Eller kanskje er det hverdagen med unger og jobber som stagnerer bandets vei mot stjernene?
«Vi kommer til å kjøre på med konserter fremover, så absolutt. Vi har noen issues med skinnpisker som må på plass, men et par gigs er booket allerede, flere kommer garantert. Det er helt klart vanskelig å få jobber idag for et relativt lite band, men det er absolutt ikke umulig, vi kommer til å kline til fra scenekanten land og strand rundt, you better believe it!»
Hva savner dere så mest av slik det var? I de tidlige årene? For det er en del annerledes nå, mengdene band, vanskeligheten med å stikke hodet fram etc. Eller er det bedre nå?
«Personlig savner jeg det at det var noe å se frem til. Når man så frem til Dagbladets torsdagsutgave der konsertoversikten var, og man kunne glede seg skikkelig til en Oslotur for å se et eller annet band man brant for. Sånn ting er nå er det for mye informasjon, for mange band, alt er så lett tilgjengelig at noe av interessen dabber av. Det er ekstremt vanskelig å engasjere folk fordi det er så utrolig mange som skriker etter attention – og så lenge man ikke har et stort budsjett og apparat rundt seg, er det vanskelig å få til noe. Men sånn er det bare, vi gir oss ikke av den grunn.»
La oss satse på at alt kollapser og kun de sterkeste står igjen ;).
Hvordan har folk/presse tatt imot dere på dette nye albumet? Og er det mye fett her hjemme, eller er det utlandet som gaper høyest og omfavner Dimension F3H?
«Vi er fortsatt tidlig i promofasen og har ikke fått de store tilbakemeldingene enda, men det vi hører er veldig positivt, det ser ut som folk virkelig liker det vi holder på med og at vi har gjort noe riktig på produksjonssiden og det er vi veldig happy med!»
Man takker og geitebukker, det er kjempekoselig å ha med et band som dere igjen, et som var med i den tidlige tiden med Heavymetal.no. Har dere så noen kløktige ord å avslutte med? Om det er hat eller kjærlighet?
«Kjøp skiva! Vi setter veldig stor pris på all support! Stikk innom Facebook’en vår og legg igjen en hilsen, sjekk oss ut på Spotify og de greiene der, og eller ha en skikkelig knall tid med fet metall!
Tusen takk til Yngve og HM.no som alltid har stått som en klippe innen norsk metall, jeg tror jeg har veldig mange med meg når jeg sier at vi alle synes du gjør en kjempejobb!!»
🙂 Yngve
<a href=»http://dimensionf3hnorway.bandcamp.com/album/this-mechanical-world»>This Mechanical World by Dimension F3H</a>