To av mine absolutte favorittband her til lands skulle spille på årets Møllafestival, og selv om det i utgangspunktet ble litt kranglete i å komme seg dit, havnet jeg der, inne i skogen i Gjerstad. Møllafestivalen har jeg aldri vært på, mye fordi jeg har gjort andre ting, men også fordi jeg egentlig ikke har hatt den på radaren før.

Bilder: Dimenzion:Psychosphere til venstre, under er Vorbid.

Greia med Mølla er at Knut Magne, kjent fra Arcturus, sitter og ruger på både studio og scene der inne i skogen, og dette er en 100% ideologisk greie. Slik jeg har forstått det. Dette bygget, Mølla, en faktisk mølle, og omgivelsene, er alle fredet – det er da svært kult å oppleve at forandringene han har gjort passer inn i dette, i å la band spille der, å la folk komme og oppleve naturen og alt det de har bygget og kreert.

Det er en hippiegroove over det hele, som kanskje ikke helt er meg, men jeg fikk en veldig god opplevelse av å være der. Studioet var fenomenalt flott, her råder det en anti-minimalisme og en stil som skaper sjel heller enn alle disse studioene som skal ha sterile lokaler og hvor det ikke er noe som ligger i kroker og hjørner. Ikke er det innlagt vann, og folket som måtte på dass måtte gå på…en utedass. Men det funka som gull! Vi kara kunne pisse i skauen, hvor jeg som avholdsmann slet litt i mørket i å ikke snuble, potensielt stor ulykkesrisiko her altså 🙂 Men det kom ingen smerteskrik fra fulle folk med tissetrang i skogen denne kvelden, ikke som jeg fikk med meg ihvertfall.

Området rundt scenen ble mørklagt når kvelden seg på, men det tok ikke lang tid før noen hjelpere hadde fyrt opp hauger av fakler, og det var et spektakulært syn. Dere som har vært der før vet hva jeg snakker om. At mange av disse ble snublet i når folk ble kake i formen er jo ingen overraskelse, men med tanke på det terrenget som folk befant seg i rundt omkring, er det et under at det ikke var blålys på vei ned bakken. Men jeg fikk med meg mange nestenfall, så slikt sett er jeg glad jeg ikke dreper hjerneceller gitt. Og lekende fargerike lasere som danset rundt i skogsbildet bidro også til at man kunne sitte og se og kose seg, mens musikken dundret. 

Koselige folk i bodene, god mat, greie priser, god lyd, bra scene (litt høy) og lys som virkelig fungerte prima! Opplevelsen jeg var ute etter er jo alltid scenen, banda, musikken, og de to banda jeg fokuserte på leverte begge flotte konserter.

Vorbid er faktisk i Mølla Studio nå, og det er ikke lenge til albumet er ferdig innspilt. Hvem som gir det ut er ikke fastsatt, men jeg advarer selskaper som prøver å gi bandet rompeavtaler, eller som tror de kan sikre seg et bra band og være et hinder heller enn å pushe de, jeg er uavhengig og har mange spaltemeter å bruke.

Kvelden bød på en knallopplevelse, hvor vokalist Michael fortsetter å imponere, og hvor jeg elsker det faktum av at dette elementet er det noen rynker på nesa av. Det er stemmen her som skiller menn fra mus, dette er thrash ala eldre Kreator, og tidvis et snev av Nuclear Assault, og litt Wayne (Rip!!!) fra Metal Church. Hadde Vorbid valgt en typisk vokal, litt mer slik de fleste banda gjør, hadde de ikke vært så spesielle.

Litt av det samme er tilfelle med Dimenzion:Psychosphere, Jan der kunne selvsagt ha lagt ned stemmen mørkere, eller growlet, men det er dette som gjør banda her så spennende, de ser rett fram og lar seg ikke affisere av omgivelsene. Fortsett med det, så skaper dere noe eget og ender ikke opp som sauer som går fort opp og ditto fort ned. 

Lydannlegget er solide saker, Harald på Mølla viste meg subbene under scenen, vi snakker syv og en halv meter fra start til det ender ut på plassen, to av disse skaper en god bunn – men jeg stod trolig for nær til å få full uttelling, noen mente man burde litt bak og litt opp for å få maks lydopplevelse. Men det var ingenting å si på det som kom inn i ørene mine. Vanligvis går jeg rundt i et lokale, eller på en festivalplass, for å sjekke lyden – og når jeg finner en grei plass blir jeg der. Her fant jeg alt dette umiddelbart og ble stående på samme sted.

Hvorvidt Møllafestivalen bygger seg opp til den størrelsen de var, for årets utgave var ganske nedstrippet, vet jeg ikke, men det er utrolig mye jobb å drive og drifte slik, og jeg skjønner godt at det tar på. Nå vet jeg at Knut Magne har fått litt avløsning fra sine nærmeste, og jeg personlig håper jo at Møllafestivalen holder denne hippiegreia levende, og at det kan være et alternativ til alle de trendy arrangementene rundt forbi, som kommer hardt og forsvinner etter få år – når bølgen er over. Men det er et behov for å trekke flere folk enn det som var der i år, så om det er promotering som svikter, eller om det er booking, eller kanskje markedet som styrer folk litt rundtforbi; det bør bookes kløktig og promoteres tidlig og i de rette kanalene. Det er fasit tror jeg. Mølla selger jo ikke bare band, de selger opplevelsen, og de selger knallgode viltburgere :).

Dimenzion:Psychosphere spilte seg gjennom settet med kraftige sko. Dette rager nok som en av de par beste konsertene jeg har sett med bandet – og på tross av at det var kaldt, og altfor sent, bandet gikk på ca. 01:30, opplevde jeg at Mandalittene i de svarte draktene ikke brydde seg stort om at det var få folk, eller kaldt, eller sent. De gikk ikke på sokkelesten, men trampet inn i stua uten å ta av seg skoa. Makan til band. Garantert ikke et band som appellerte til mer enn en liten del av folket der, men for meg betyr det lite.

Vorbid hadde litt av den samme attityden, de ga alt og fyrte av thrasherne en etter en. De har jo nettopp spilt på Wacken og Bloodstock, og for mange folk, det gir et band god ballast i å bli scenevante. Her på Mølla fikk de både god lyd, veldig fett lys, de spilte bra og vi fikk i tillegg til noe av det tidligere nye materialet vi har hørt, og to sprøtt ferske spor fra det kommende albumet. To Mega Therion var knall! Den hadde hooks som jeg tror hjelper bra. Den andre var et utdrag av en 23 (!!!) minutter lang sang, så det er bare å glede seg. 

Rytmeseksjonen jobbet bedre enn jeg har sett før, mulig de siste tiders spillejobber har gjort noe, men det låt som et hakk opp.

Mutter’n til gitarist Daniel spurte meg hva jeg synes, og jeg med min frekke humor sa «…sånn passe.» Men sannheten er at det tar litt tid å justere inntrykkene, det var først i dag, etter søvn og litt hvile, at huet begynner å komme i mål med hva som skjedde. Og jeg kan berolige mamma’n med at sønnen fortsatt er en av de beste sologitaristene innen metalscenen, og at bandet hans, om ting skjer korrekt, og ikke feil folk blander seg, vil bli store.

En altfor sen kveld, det grunnet litt utsettelser i starten, førte til at jeg kom hjem litt over fire på natten. For meg som begynner å dra på årene var det i overkant, men det koster å være kar. De e hardt å vær svart (leses med trønderdialekt). 

Jeg hadde nok gått på festivalen om ett av disse banda hadde spilt, når begge stilte var det for meg en av de ultimate settingene på lenge. Disse banda er også veldig forskjellig, men de har også felles plattform. Thrashen er Vorbids varemerke, Dimenzion:Psychophere teller folk som vokste opp med thrashen den gang da, og jeg holder en knapp på at en turne med disse to ville ha skapt en fanatisk atmosfære og en variasjon mange ikke er flinke nok til å jobbe opp.

Takk for meg Mølla :). Takk til Harald lydmann for fine historier fra stedet og bygget, og takk for at jeg kunne komme og se hva det hele handlet om.

Under: 2 X Vorbid, deretter D:P og ett av stedet dagtid.