Tekst og bilder: Aino Thormodsen

Enkelte ting her i livet har den egenskapen at de blir bare bedre og bedre ettersom tiden går. Udo Dirkschneider er en av de tingene, selv om han nå det siste halvannet året har jobbet med å avslutte et kapittel i sin musikalske historie. 

Som tidligere vokalist i det tyske heavy metal-bandet Accept, har han nå besluttet å gjøre en siste turné utelukkende basert på gamle Accept-låter, og har uttalt at dette blir absolutt siste mulighet for publikum å oppleve ham fremføre disse låtene. 

Det er derfor ikke overraskende at Dirkschneider spilte for et fullsatt og utsolgt Byscenen i Trondheim i svarteste november. Trønderne kjenner nemlig sin besøkelsestid når gamle legender besøker bartebyen, og det er ingen tvil om at forventningene blant publikum er høye. Ventetiden mellom supportbandet Raven og kveldens hovedattraksjon føles nesten endeløs, men det hele er glemt og tilgitt idet bandmedlemmer entrer scenen en etter en. 

Lyd og lys fungerer fra første øyeblikk, og et ekstatisk publikum jubler når kruttønna i signaturantrekk trår ut på scenen med en mine som om han eier hele Byscenen. Og kanskje gjør han nettopp det denne kvelden. Mannen er stødig som et fjell, med en stemme som treffer og bærer like godt nå som for tyve år siden. 

I gode to timer holder han det gående med den ene klassikeren etter den andre. Enkelte av låtene ble nok trukket vel langt, men det får vi heller sette på konto for valuta for pengene. Gitarsoloene triller av gårde, og gitarister og bassisten er ivrige med å underholde publikum underveis. Band og bandmedlemmer briljerer, og det er ikke et kjedelig øyeblikk denne kvelden som er totalt regjert av upretensiøs og rufsete tysk heavy metal.

Allsangfaktoren er høy, trønderne kan sin Accept,og det hele er vakkert for både kropp og sjel. Publikum raser og roper om ekstranummer når gutta går av scenen, og selvfølgelig kommer de tilbake. Og selvfølgelig dirigerer Udo oss gjennom låter som Princess of the Dawn, Metal Heart og Balls to the Wall som var vi et lydig skolekorps. Mannen har bevist det nok en gang, nemlig at de gamle er eldst og at de vet å levere nøyaktig hva fansen er ute etter.