(Publisert 16.12.18., trukket opp over årsberetningene nå).

Kvartetten har hatt sisteskiva ute i en tid, og mange har kanskje blitt kjent med doomhardrocken de tilbyr? Jeg har vært fascinert av gjengen siden jeg så de live i Mandal for en god tid tilbake, og har ikke vært skuffet over noen konserter eller utgivelser etter dette. ‘Netherworld Triumphant’ er ikke noe unntak, og er mulig den skiva jeg tror må være den beste så langt. Jeg slites mellom denne og forgjengeren, men tror faktisk denne ferske veier tyngst. Heng med når Henrik og jeg slo hodene våre sammen for å belyse bande tog albumet.

Bilde, fotograf: Arash Taheri

Les min anmeldelse av skiva HER.

Denne gangen har Hex A.D. valgt en litt annen retning. Det var min konklusjon etter å ha hatt skiva i spilleren i rett over tjue ganger. Men så slår det meg at på Last Nail lå dere egentlig i et ganske likt landskap. Hva tror du selv har endret seg mest siden sist? For det har skjedd noe 😊.

«For det første er dette albumet spilt inn over en lengre periode, og har vesentlig flere pålegg enn de to foregående. Netherworld Triumphant er dessuten et lengre album. Målet var å gi hver låt en mer tydelig plass, i motsetning til The Last Nail in the Coffin Lid,der hele platen gjorde seg best sett under ett.

Denne gangen har jeg vært mer bevisst i skriveprosessen også. Jeg lagde opptil flere demoer på hver låt, og arrangementene er veldig gjennomtenkt. Tidligere har Chris og jeg latt intuisjonen styre. Jeg liker å jobbe på begge måter, men følte at det var riktig å være litt nøye med arrangementer siden jeg ønsket et bredere og dypere uttrykk.»

I hvor stor grad har du latt de andre inn i varmen i studioarbeidet denne gangen? Er det som vanlig kun deg og tangenttrykkeren?

«Netherworld Triumphant er hovedsakelig spilt inn av meg selv og Magnus (tangenter). Rowan Robertson har lagt en gitarsolo, og vi fikk en lokal saksofonist til å legge noen toner på siste del av tittelsporet. Astro Tongue in the Heartless Kingdom, som kommer en gang i løpet av 2019, vil bli første album der alle bandets medlemmer bidrar.»

Tøft, allerede info på ny skive!! :).

Og oppfølger til spørsmålet over; har Hex A.D. beveget seg mer og mer bort fra å være deg til å bygge bandfølelsen? 

«Vi spiller jo definitivt mer live nå enn tidligere, og det bidrar selvsagt til å skape en tydelig bandfølelse – absolutt!»

Du gikk for Sverre og FreshTea når skiva skulle ut, hvorfor falt valget på denne karen? Hva har han gjort som du kjenner til, og hva slags løfter ga han for å sikre seg Hex A.D.? Og en naturlig fotnote; var det andre interessenter i bildet?

«Jeg møtte Sverre første gang i 2014 da han var arrangør av en av konsertene vi gjorde med Blaze Bayley det året. Han er en lidenskapelig heavy-entusiast som virkelig brenner for sjangeren. Han og samarbeidspartneren Marianne Lauritzen viste tidlig at de var interesserte i å jobbe med Hex A.D. Sverre står bak utgivelsen, mens han og Marianne sammen har dannet Freshphoria som i hovedsak jobber med konserter.

Ingen store løfter… Heldigvis… Jeg har vært med i gamet så lenge at jeg ikke hadde kjøpt eventuelle We’re gonna rule the world etc. uansett. Da avtalen ble inngått skulle Sverre gi ut det neste Hex A.D.-albumet – enkelt og greit. Det er et dynamisk og kreativt samarbeid som gir meg masse inspirasjon til å utvikle meg som låtskriver og musiker.»

Tidligere har jeg jo meldt inn nyheter på deg og ditt samarbeid med nå avdøde Chris Tsangarides, stjerneprodusenten fra England. Hva var det første som slo deg når nyheten om hans bortgang ble kjent tidligere i år? Bortsett fra sorg og savn, hva slags tanker dannet du deg i forhold til hvem du skulle jobbe med nå?

«Jeg var den siste som spilte inn hos Chris før han tok juleferie i fjor. Det var som vanlig helt utrolig fint å jobbe med ham igjen, og vi fikk produsert melodier og tekster til Netherworld Triumphant. Meningen var at jeg skulle synge inn albumet hos han, men jeg slet med en seig bug i hele fjor høst, slik at stemmen var langt ifra bra nok til å legges på noe album. Vi innså dette og byttet fokus fra innspilling til produsering og skriving.

Jeg har tidligere hyllet Chris sin måte å jobbe med tekster og melodier på, og dette siste besøket var ikke noe unntak.

At Chris er borte føles uvirkelig. Siden juni 2011 har vi hatt regelmessig kontakt, og jeg har sett på ham som en venn og mentor like mye som bandets produsent. Jeg tenker stadig på periodene vi jobbet sammen. Han var en essensiell del av bandets identitet på to album og en singel. Nå blir jobben å fortsette å bygge på det han var med å grunnlegge. Chris Tsangarides vil alltid være en stor del av Hex A.D. sin historie.»

Nytt album, føler du en utvikling, eller regress? På en måte beveger du deg jo musikalsk litt bakover i tid, fra doom til låter som lukter både litt Floyd og Tull :). Vil vi oppleve et folkrockalbum neste gang? :).

«Folkrock ja… he-he… at jeg elsker Jethro Tull er ingen hemmelighet, og det forrige albumet var veldig inspirert av engelsk folk, men et rent folk-album er nok ikke på agendaen tror jeg. Min gode venn og tidligere DiAnno- og Ripper-kollega Anders Buaas er for øvrig mester på det området.

Jeg føler at bandet har fått sin egen identitet, slik at uansett hva vi skriver og spiller inn, vil det alltid høres ut som Hex A.D. Jeg liker å hente inspirasjon fra ulike kilder, sånn at musikken og tekstene alltid utvikler seg i litt ulike retninger fra prosjekt til prosjekt.»

Hex A.D.@Facebook

Dette er ikke umiddelbar doomrock, tungrock, man må jobbe med skiva, låtene. Det gjelder i hvert fall for meg. For all del, ved første lytt var de tingen tvil om at dette levde opp til forventningene, men samtidig skjer det mye med meg og musikken etter ti-femten runder. Låtene forsterkes, svekkes, endres, man oppdager nye sider, kanskje sider du som opphavsmann allerede føler på. Tanker?

«Jeg er enig i at musikken avslører nye sider etter hvert som mann hører på den. Selv var jeg bevisst på å gi innspillingen så mange dimensjoner som mulig. Noen av låtene er derfor litt mer direkte, der andre trenger litt mer tid. Sånn sett er det et signal om at jeg har lyktes med noe av det jeg ville få til.»

Hex A.D. er et band som både er fett og som jeg ikke føler er der det burde være. Hva er det som gjør at Hex A.D. ikke gjør mer ut av seg? Er det hverdagen, andre engasjementer, tid, mulighet, økonomi? Eller vil dette endre seg når ‘Netherworld’ nå er ute? Planlegger dere en offensiv på livefronten for eksempel?

«Jeg føler vi gjør masse ut av oss egentlig, men at det er vanskelig å nå ut til sitt publikum i dagens kaotiske mylder av musikk.

Noe av det som gleder meg mest er når fans av klassisk heavy og doom kommer på konsertene og/eller kjøper platene, og sier at vi gir dem den samme følelsen som da de oppdaget sine favorittband på ’70 eller ’80 – tallet. 

Jeg håper selvsagt at vi kan klare dra
Hex A.D.
opp enda to-tre hakk, og at
Netherworld Triumphant
 kan bidra til det. 

Jeg tror ingen av oss har jobbet så mye med bandet som nå, men en ting som er utfordrende er å jobbe mye live uten å ha økonomisk støtte i ryggen. Det vet alle band som jobber med å komme seg opp! Noe så banalt som en bil med plass til hele bandet og en henger sprenger fort budsjettet hvis mann spiller på døra! Ha-ha…»

Hvordan lever du selv med skiva? Er det type klisje at man har levd så lenge med musikken at man er litt lei, og ser framover? Eller er du midt i smørøyet og pulserer sammen med disse ferske låtene?

«Jeg synes at dette er den mest helstøpte plata vi har gitt ut hittil. Jeg hadde en periode der jeg ikke hørte på den etter at den var sendt i trykken, slik at det ville være litt spennende å høre den igjen. 

Vi spiller store deler av albumet live allerede, sånn at låtene i aller høyeste grad er fremme i bevisstheten.»

Og de tidligere utgitte skivene Hvordan ser du på de i dag? Klarer du å forholde deg til de? Mange band/musikere forteller meg at de ikke hører på eget materiale, spesielt ikke det som har vært ute en tid.

«Jeg er fortsatt veldig stolt av begge de forrige albumene, og har ingen problemer med å høre på dem eller spille låtene live. Vi prøver alltid å dekke hele bandets historie når vi spiller live. Stikk motsatt av det noen av mine egne favorittband har gjort og gjør…. Iron Maiden anyone?? ha-ha.»

Og litt tabloid må vi være, så jeg vil gjerne vite hva du lytter på for tiden, hva som får pumpa til å virkelig slå 😊. Og har inspirasjoner, musikk du hører på, endret seg i de senere år? Eller er du litt stuck på klassikerne?

Bilde, fotograf: Arash Taheri

«Jeg utforsker stadig nye sjangere og musikk som er ny for meg. Jeg har hørt ekstremt mye på Nat King Cole og Frank Sinatra i sommer. Fantastisk musikk som jeg vet mine besteforeldre satt stor pris på. Forrige til Wobbler har snurret mye det siste året. De gutta lager så fantastisk prog!

Ellers har jeg nylig virkelig fått smaken på Rush. Bandet har eksistert i periferien i mange år, men jeg har liksom aldri kicket helt. Så var det en dag her jeg rett og slett gikk helt bananas og handlet inn alle platene jeg manglet av dem… og det var ikke få! Ha-ha!! Magisk! Permanent Waves stakk av med seieren av dem jeg handlet tror jeg. Min definitive Rush-favoritt har alltid vært og vil nok alltid være Counterparts!

Hex A.D. er alltid velkommen her på Heavymetal.no, jeg setter stor pris på at du alltid er så åpen og villig til å dele musikk og tanker. Har du noe å tilføye avslutningsvis, kjefte på meg for kvaliteten på spørsmålene, slenge drit eller ros til bandmedlemmene, avsløre tunge hemmeligheter om noen av de kjente karene du av og til er ute og turnerer med, her er en flott plass å gjøre det: 

«Vi setter utrolig stor pris på støtten fra Heavymetal.no. Din bakgrunn og innsikt i vår sjanger gjør at dine synspunkter veier tungt i mine, og flere av de andre medlemmenes øyne.

Jeg kan også røpe at det ser ut til at bandets debut Even the Savage will see Fair Play vil bli remastret og utgitt digitalt om ikke lang tid, samtidig som arbeidet med neste album Astro Tongue in the Heartless Kingdom er godt i gang! No rest for the Wicked!»