Oldschool meets newschool, Deception og Equinox representerer to kontraster i alder, men står pent dandert side om side på denne kvelden i Sandnes, på flotte Tribute. Været var bra, turen var lang, men alt i alt, når man kom krypende hjem over tre på morgenen i Kristiansands, var det ikke noe annet enn en følelse av at dette var verdt alle milene, og bilkroppen som veltet ut av garasjen vel hjemme :). Reisepartnere ble Oddleif fra Communic, som var så kul å ta på seg å knipse noen bilder, og min gamle bandkollega Bjørn Espen, som mange husker fra glansdagene bak disken på Kristiansands platebutikk nummer en, Rockline. Mye musikk og en del tåkeprat gjorde reisen fortreffelig.

Bilde: Equinox

Bilder: Oddleif Stensland

Først, begge banda leverte bra konserter. De unge var sinna og rett i strupen, gamlingene litt mer kontrollerte, og de har i tillegg en relativt lang inaktiv periode bak seg (foruten et par konserter det siste året), og det kreves en del mer å levere slik de gjorde. Men, Deception slåss kraftig, og jeg er ikke sikker på hvordan gitaristene trener seg opp til å riffe så heftig :). Det er tidvis superrått, thrashen, som grenser til extremmetal veldig ofte, ligger akkurat i grenselandet der jeg liker det. De bruker thrash, melodier, groove, og smelter det sammen med inklusjon av svart og hardt som variasjon. De spriker i stil, og selv om det ikke alltid funker for alle, er dette et pluss hos Deception. 

Einar på trommer jobba hardt, et par sleivspark til publikum for å ikke yte like mye som de på scenen til side, det tok seg opp, og alt endte bra. Litt lave trommer kanskje, noe av det han sleit ræva av seg for bak der forsvant litt, ihvertfall der jeg stod. Trommene ble ratta på plass når Raggen tok affære, jeg vet ikke om det var et bevisst skille mellom support og head, men sånn er det bare noen ganger. 

Bassist for anledningen var selveste Jonas, fra selveste
Vorbid, det betyr at de enten vil sjekke inn ham fast, eller som fast vikar, eller at de søker bassist.
Jonas
fulgte bra opp, og gjorde faktisk sitt til at bandet ble farget av stilen hans. Gitaristene? Joda, de veksler mellom
så det holder
,
å ja vi liker klassisk metal
og
vi er litt extreme også da
. Et bredt spekter som toppes av
Sindres
vokal. Den er ditto; røff, thrasha, og til tider veldig extrem. God spennvidde på den karen, og jeg synes
Deception
har gjort mye riktig i det siste, et mer samlet band som jeg tror vil gjøre det bra om de får sjansen. De er tilbake på
Tributescenen
21. september, sammen med
Vorbid
. 

Equinox hadde litt motsatt lydbilde av Deception, her var trommene bra, godt belyst i lydsammenheng, gitarene noe lave. Warum, nytt fjes for de som husker bandet i hovedsak fra eldre dager, var dessverre veldig lav, fra mitt ståsted til venstre for scenen om ikke annet. Godt med detaljer, låtene er varierte som alltid, og som på Tons; det er imponerende at alle detaljene i de intrikate låtene har blitt ivaretatt så godt. Det er ikke en lett oppgave å gjengi det man fyrte opp av metal tilbake til de sene tenårene, tidlige tjueårene. Det blir stas å se Deception gjøre det samme om tredve år pluss :). Det setter det Equinox gjorde i et fryktelig respektabelt perspektiv.

Setlisten var greit fordelt mellom skivene, og som vanlig, og som forventet, utelates Labyrinth, et album jeg liker godt. Skillet mellom debuten, som er et 10/10 album, og i internasjonal klasse innen sjangeren, og de par senere, som inneholdt både thrashere og litt mer eksperimenterende kutt, er stort. De var tekniske på en annen måte etter debuten, men det er og blir låtmaterialet på debuten som fortsatt omkranser hjerterota her i gården. FOR et album. Mange fikk jo nyss om bandet litt senere, når de kjørte tv-opptreden med Jabbermouth og My Sweet Tv, og det var tydelig i lokalet at dette stemte. De ble spredd bedre på andreskiva.

Rytmeseksjonen er så utrolig fet, en rar symbiose, hvor Skule på bass virkelig ikke ser ut til å ha glemt noe som helst siden glansdagene. Det er en litt annen story på å traktere trommer i over femti-settingen, det er tyngre, men Ragnar leverer! 

Vokalen er der, med et par pustepauser kom Grim i mål med æren i behold. En mer enn godkjent konsert, og sett i lys av tidsaspektet intent mindre enn fenomenalt.

Om du kan, Spetakkel Festivalen i Larvik i september. Facebookarrangement

.

En knallkveld i Sandnes, jeg anbefaler alle å ta turen ned-, opp- eller bortover om det byr seg en anledning. Nå vet man jo ikke hvor lene Tribute er der, det er planer om å rive og bygge i kvartalet, så ikke nøl, kom deg på konsert!